Jan Johnsen (H): Før jeg starter spørsmålet, vil jeg bare rette opp en feil i det. Det henvises til tidligere landbruksdirektør i «Fyresdal kommune», det skal være «Aust-Agder». Og der det i samme setning står «i kommunen», skal det stå «i Fyresdal kommune». Jeg kommer til å lese mitt spørsmål med disse rettelsene.

Jeg har da følgende spørsmål til landbruksministeren:

«I Dagens Næringsliv av 21. desember 1998 kunne vi lese at tidligere landbruksdirektør i Aust-Agder, som også eier den største eiendommen i Fyresdal kommune, slipper boplikten. Fylkeslandbruksstyret i Telemark innstilte på boplikt, men etter anke gav Landbruksdepartementet fritak for denne.

Hvilke regelverk har Landbruksdepartementet forholdt seg til i denne saken, og hva kan statsråden gjøre for at boplikten blir lik for kong Salomo og Jørgen hattemaker?»

Statsråd Kåre Gjønnes: Denne søknaden om fritak for boplikten ble avgjort i 1994, etter odelslovens regler slik de lød før lovendringen i 1995.

Sentrale momenter i den vurderingen som ble foretatt, var eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Det framgår uttrykkelig av loven at det skal tas hensyn til dette, og at det skal tas særskilt hensyn til søkerens tilknytning til eiendommen. Avgjørelsen er videre tatt på bakgrunn av de retningslinjer som gjelder for slike saker. I henhold til de retningslinjer som da gjaldt, og som tilsvarer någjeldende retningslinjer på dette punkt, skulle søkerens livssituasjon veie tungt. Jeg nevner livssituasjonen særskilt fordi ervervet har skjedd som følge av at søkerens datter ble drept ved en bilulykke.

Jeg nevner også for ordens skyld at søkeren ikke var landbruksdirektør i Fyresdal, slik spørsmålet gav inntrykk av, men i Aust-Agder, og at han stod som søker sammen med sin kone, som også var arving etter datteren.

Jan Johnsen (H): Jeg skjønner at denne saken er avgjort. Og det er ikke selve den saken jeg er opptatt av, jeg er mer opptatt av at den politikken og de regler som nå gjelder, blir fulgt. Når slike oppslag kommer i dagspressen, ser landbruksministeren at det kan være uheldig overfor dem som blir pålagt en boplikt, etter både en og to søknader?

Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg må få lov til å si at det at en sak som ble avgjort i 1994, blir gjenstand for spørretimespørsmål, kanskje er noe uvanlig, spesielt også fordi det var en annen politisk ledelse som hadde hånd om departementet på det tidspunktet.

Jeg vil gjerne gi uttrykk for at alle søkere blir behandlet ut fra det som er lovverkets intensjon. Også når det gjelder det som går på boplikten, er det en hel rekke unntak som blir gjort, og da etter konkrete vurderinger av hver enkelt søknad.

Jeg er klar over at det er enkelte i det politiske miljøet som er imot boplikten. Jeg vet ikke om dette er en indikasjon på at spørreren mener at boplikten her absolutt burde vært fulgt opp – da er også det et politisk budskap. Det at det er uenighet om lovverket og det da bringes inn på denne måten i forhold til et konkret spørsmål om en enkelt sak, finner jeg vanskelig å kommentere videre. Men jeg har tillit til at departementet har fulgt de lover og det regelverket de skal forholde seg til i forbindelse med den typen saker vi her drøfter.

Jan Johnsen (H): Nå sa jeg i mitt oppfølgingsspørsmål at dette var et eksempel. Det var ikke denne saken vi skulle gå inn og gjøre noe med, men den ble brukt som et eksempel også fordi den var slått opp ganske stort i pressen, i Dagens Næringsliv, med overskriften «Landbruksdirektør slipper boplikt». Det er klart at de som da blir pålagt boplikt, selvfølgelig lurer på hva som har skjedd her. Når man også i oppslaget kan lese at ordføreren i Fyresdal kommune er sterkt uenig i den avgjørelsen som er tatt, er det klart at andre som kommer inn under samme ordning, med pålagt boplikt, ikke skjønner noen ting av dette. Derfor er det viktig at landbruksministeren etter at en sak som dette har stått i pressen, gir klar beskjed om hvordan den er avgjort. Og det er flott hvis den er avgjort innenfor lovens reglement, men det er også viktig å løfte det opp og ut av dette tinget.

Statsråd Kåre Gjønnes: Statsråden kan naturligvis ikke hindre det som er dagsordenen i media – den vil andre sette. Men jeg vil gjerne bare kort få rette søkelyset mot formen i spørsmålet, som gir en indikasjon om at på grunn av at dette gjelder en tidligere landbruksdirektør, skulle vedkommende eventuelt da ha fått en annen type behandling enn andre i samfunnet, og at det skulle være grunnlaget for Landbruksdepartementets beslutning. Jeg vil sterkt ta avstand fra at det er den typen vurderinger som ligger til grunn for beslutninger som blir tatt i Landbruksdepartementet.