Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne få stilla olje- og energiministeren følgjande spørsmål:

«A/S Norske Shell vil legge ned det meget lønnsomme raffineriet på Sola, og derved 125 arbeidsplasser. Dette skjer i en slags byttehandel med Statoil, og blant annet under påskudd av nye investeringer som må foretas på grunn av miljøkrav fra EU. Investeringene utgjør f.eks bare ¼ av overskuddet for 1998.

Vil statsråden anbefale Statoil å inngå en avtale som forsterker vår posisjon som råvareprodusent, eventuelt kan en nedlegging få konsekvenser for A/S Norske Shell?»

Statsråd Marit Arnstad: Statoil har inngått en intensjonsavtale med Shell som medfører at Shell kommer inn som partner i Statoils raffineri på Mongstad med en eierandel på i overkant av 20 pst., samtidig som Statoil får en eierandel på 10 pst. i Shells Pernis-raffineri i Rotterdam. Statoil er av den oppfatning at dette partnerskapet vil være med på å videreutvikle Mongstad som raffineri og industristed samt integrasjonen med aktiviteten på sokkelen. Således mener Statoil at intensjonsavtalen som er inngått, vil være gunstig for selskapet som helhet og for virksomheten på Mongstad spesielt.

Intensjonsavtalen som er inngått mellom Shell og Statoil, legger ingen føringer for de avgjørelser som Shell måtte ønske å ta i forhold til sitt raffineri på Sola. Det foreligger altså ikke, slik spørreren antyder, noen «byttehandel» som involverer raffineriet på Sola. Alle vurderinger knyttet til Sola-raffineriets framtid, er Shells eget anliggende og synes å være en del av Shells rasjonalisering av selskapets oljeraffinering i Europa.

De konsekvenser en eventuell beslutning fra Shells side har i forhold til Sola-raffineriet, er svært uheldige. Ettersom spørsmålet omkring nedleggelse av raffineriet på Sola er en selvstendig vurdering fra Shells side, ville imidlertid det å fraråde avtalen mellom Statoil og Shell ikke sikre Sola-raffineriets framtid, men i stedet kunne bidra til å svekke Statoils mulighet til å styrke sin raffinerivirksomhet. I så tilfelle ville vi altså både kunne risikere en nedleggingsbeslutning på Sola og at raffinerivirksomheten innen Statoil ikke ville få denne muligheten til videreutvikling.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråden for svaret.

Lat meg først gripa fatt i Shell si rolle, og eventuelt koma tilbake til Statoil si rolle i neste omgang. Shell har altså gjennom ei årrekke – ganske lenge faktisk – tent store pengar på å operera i Noreg. Eg meiner at det at dei nå ønskjer å legga ned Shellraffineriet på Sola, bør få konsekvensar for 16. konsesjonsrunde. Det har vekt ikkje lita merksemd i det oljepolitiske miljøet, og LO har nå engasjert seg. Shell tar ikkje det ansvaret som eg meiner dei har, på bakgrunn av den historia dei har i Noreg. Dei vil altså legga ned ei bedrift som går med 200 mill. kr i overskot i 1998 – dei vil ikkje ta ei investering på 56 mill. kr.

Eg ønskjer å få statsråden sitt råd til Shell når det gjeld Shellraffineriet – det rådet dei treng til den 25. januar.

Statsråd Marit Arnstad: Jeg har stor forståelse for det lokale engasjementet som er utvist i saken omkring å opprettholde raffineriet på Sola. I likhet med spørreren håper jeg at Shell vil overveie saken en gang til før de tar en endelig beslutning i dette spørsmålet. Jeg håper også at raffineriets lønnsomhet og betydelige overskudd i 1998 vil telle med i en slik vurdering.

Det er imidlertid grunn for meg til å understreke at Olje- og energidepartementet som sådant ikke har noen konkrete virkemidler for å forhindre nedlegging dersom Shell til sjuende og sist skulle bestemme seg for det.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg merker meg statsråden si oppmoding til Shell om å tenkja over saka på nytt, og dette synest eg for så vidt er eit tilfredsstillande svar så langt, sjølv om SV og eg kunna tenkja oss å gå lenger i forhold til den 16. konsesjonsrunden.

Når det gjeld Statoil si rolle her, vil eg gjerne seia: Statoil har nå over ein lengre periode inngått intensjonsavtaler som er hemmelege, og som ein ikkje får veta innhaldet i. Sjølv har eg tatt opp dette med Statoil si leiing og Shell si leiing og spurt om intensjonsavtalene betyr noko for Shellraffineriet. Begge partar nektar for dette, men ingenting kjem altså ut offentleg omkring dette. Når Shellraffineriet blir foreslått lagt ned samtidig med at ein inngår ei intensjonsavtale som er hemmeleg, er det grunn til å stilla spørsmålsteikn også ved Statoil si rolle.

Så mitt spørsmål er: Korleis vil statsråden følgja opp Statoil sin delprivatiseringspolitikk framover?

Statsråd Marit Arnstad: Det er et par konkrete ting jeg har lyst til å kommentere. Det ene er forholdet til 16. konsesjonsrunde. Ved den 16. konsesjonsrunden vil vurderinger og kriterier for en tildeling være basert på en langvarig og klart nedfelt prosess mellom myndighetene og selskapene. Selskapenes virksomhet på land er ikke koblet opp mot denne prosessen. Det ville derfor vært helt uvanlig om selskapenes landbaserte virksomhet ble sett i forhold til de samme selskapenes muligheter i 16. konsesjonsrunde. Det er vel det det er mulig å si om akkurat det spørsmålet.

Når det gjelder Statoil og Statoils virksomhet, har Statoil gitt departementet beskjed om at avtalen som er inngått mellom Shell og Statoil, overhodet ikke legger føringer på de avgjørelser Shell måtte ønske å ta i forhold til raffineriet på Sola. Det forholder departementet seg til. For øvrig må Statoil i disse sakene kunne opptre forretningsmessig på linje med private selskap. Jeg anser debatten om statlig eierskap og kjerneoppgavene i Statoil som en debatt for seg, som handler om den videre strategi. Det er en debatt regjering og storting selvsagt også må kunne ha en rolle i.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens kart ferdig handsama.