Asmund Kristoffersen (A): Jeg skal få stille helseministeren følgende spørsmål:

«I en nordisk undersøkelse om foreldres røykevaner viser det seg at ca. 32 pst. av norske foreldre røyker når barna er til stede. Dette er fire ganger så mange som f.eks. i Finland. Dette tilsier at ca. 230 000 norske barn utsettes for passiv røyking. Forskning har påvist stor fare for alvorlig helseskade hos denne gruppen barn.

Hva akter statsråden å gjøre for å bedre forholdene for disse barna?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er ikke lenger noen tvil om at passiv røyking er farlig, og at det er stor fare for alvorlige helseskader hos barn som utsettes for tobakksrøyk.

Befolkningsundersøkelser har vist en betydelig endring i holdninger til røyking i hjemmet. I 1993 syntes drøyt halvparten av de spurte at man ikke burde røyke hjemme med barn til stede, i 1996 var tallet steget til to tredjedeler, og i 1998 var det 70 pst. som mente at en ikke bør røyke med barn til stede.

Informasjon rettet mot gravide og småbarnsforeldre er sentralt for å få ned antallet barn som blir utsatt for tobakksrøyk. På dette området kan det vises til gode resultater. Antall røykende gravide er halvert de siste årene, og dette skyldes i stor grad innsatsen fra jordmødre og helsepersonell i svangerskapsomsorgen. Svært mange av dem som slutter, begynner dessverre å røyke igjen etter fødselen eller etter endt ammeperiode. For å bidra til at småbarnsforeldrene fortsetter å holde seg røykfrie etter svangerskapet og sørger for minst mulig røyk i barnas omgivelser, er kompetanseheving hos helsepersonell som arbeider med småbarnsforeldre, fortsatt et viktig satsingsområde. Siden 1993 er det arrangert kurs i alle landets fylker for de aktuelle grupper av helsepersonell. Målsettingen med kursene har vært å gi økt kompetanse i å kommunisere med gravide og småbarnsforeldre som røyker. Denne kursvirksomheten vil fortsette i 1999. Den Norske Kreftforening har siden 1993 satt barn og passiv røyking i fokus. Målgruppen har vært voksne mennesker som på en eller annen måte befatter seg med barn. Informasjonen har vært rettet mot foreldre, dagmammaer, barnehagepersonell og personell på helsestasjonene. Med ulikt informasjonsmateriell har det vært fokusert på risikoen for ulike sykdommer barn utsettes for ved passiv røyking, gode råd for hvordan barna kan få et røykfritt miljø og tips til de voksne som ønsker å slutte å røyke.

Regjeringen har i 1998 og 1999 foreslått og fått vedtatt en betydelig styrking av ressursinnsatsen mot røyking. Statens tobakksskaderåd er i ferd med å bygge opp et lokalt apparat knyttet til fylkeslegen. Høsten 1998 ble det ansatt rådgivere i tre fylker, og det skal utvides med to fylker i 1999. Tobakksskaderådet skal i løpet av våren etablere fagteam i de fylkene som har ansatt rådgiver. Målet med fagteamene er å styrke det tobakksfaglige arbeidet lokalt. På sikt arbeider vi for at det er fagteam og fagpersoner som arbeider med disse spørsmål i alle fylker. I forbindelse med barn som utsettes for passiv røyking, vil fagteam bidra med røykesluttkurs for foreldre og veiledning av helsesøstre, jordmødre og andre aktører som treffer småbarnsforeldre. Det er viktig å sette tobakksforebygging og røykeslutt på dagsordenen lokalt.

Økte rammer for Statens tobakksskaderåd har gitt mulighet til å sette i verk lokale fagteam og tiltak overfor mediene både lokalt og nasjonalt for å støtte det arbeidet som gjøres i helsevesenet.

Asmund Kristoffersen (A): Jeg takker helseministeren for svaret.

Resultatene fra en stor nordisk undersøkelse om foreldres røykevaner når barna er til stede, viser at vi ennå ikke har nådd målet. Denne undersøkelsen dokumenterer nettopp det behovet som helseministeren er inne på: å sette i gang mer målrettet informasjons- og holdningsarbeid overfor foreldre som ennå røyker mens barna er i nærheten.

Forskning viser også klart sammenhengen mellom til dels alvorlige sykdommer hos barn og det at de samme barna er utsatt for passiv røyking. I loven om vern mot tobakksskader er en av hovedstrategiene at alle som ønsker det, skal kunne oppholde seg i røykfri luft. Jeg merket meg de initiativ som er tatt, og de er veldig positive.

Jeg har lyst til å utfordre helseministeren på et litt avgrenset punkt som er viktig: Har helseministeren synspunkt på i hvor stor grad skolehelsetjenesten arbeider for å motivere foreldrene til å unngå å utsette barna for passiv røyking?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Dette gjelder representanten Kristoffersens sterke engasjement mot passiv røyking, som jeg ser på som noe som bør være en frivillig sak. Røyking er en frivillig sak, og det bør også passiv røyking være. Og det er slik at passiv røyking tar flere liv her i landet pr. år enn biltrafikken. Derfor er det all grunn til å rette søkelyset mot dette, spesielt den målgruppen som er omfattet av dette spørsmålet.

Jeg er enig i at de undersøkelser som vi begge har vist til, tyder på at vi ikke har nådd målet, og at vi derfor også bør bruke skolehelsetjenesten mer målrettet i informasjonen om faren ved passiv røyking og i informasjonen vis-à-vis foreldregruppen.

Asmund Kristoffersen (A): Jeg er enig med helseministeren i hans vurdering. Jeg har lyst til å understreke at jeg ikke har noe ønske om at vi skal ha noe røykepoliti i de tusen hjem, men jeg vil understreke at det er foreldrenes ansvar å gi barna et godt fysisk oppvekstmiljø også hjemme, så der er ingen tvil. Men i lys av nyere forskning om skader ved passiv røyking tror jeg at vi så langt har gjort for lite for å hindre at barn må ta konsekvensen av de uheldige følger ved røyking bl.a. i hjemmet.

Så vet vi at det dessverre er en sammenheng mellom røyking hos ungdom og senere bruk av hasj i noen begrensede miljøer. Jeg har lyst til å spørre: Hvilken oppmerksomhet har helseministeren på den dokumenterte sammenhengen mellom røykbruk hos ungdom og en lettere overgang til hasj?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Den forsterkede innsats mot røyking som har kommet med denne regjeringen, har sin hovedmotivasjon i den dokumenterte sammenheng det er mellom selve røykingen og de helseskader som følger av røyking. Vi vet at vi faktisk kan forebygge en tredjedel av tilfellene av kreft ved å begrense tobakksrøyking, og derfor er det hovedmotivasjonen. Men det er helt klart at de sammenhenger som er vist i ulike undersøkelser som har å gjøre med røyking som inngangsport til andre vanedannende stoffer, også er en sterkt motiverende faktor for at barn og ungdom kanskje er den aller viktigste målgruppen framover i det forebyggende arbeid.