Odd Holten (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Kan leger som på grunn av rus har utført sterk vold mot offentlige tjenestemenn, uten opphør få fortsette i sin legetjeneste?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det følger av legeloven § 10 jf. § 8 at en leges lisens eller autorisasjon kan tilbakekalles dersom legen anses uskikket til å utøve virksomhet på grunn av konkret angitte tapsgrunner. I de tilfellene hvor det er skjellig grunn til å anta at det foreligger grunnlag for tilbakekall og det finnes påkrevd, følger det av legeloven § 9 at en leges autorisasjon kan suspenderes. Departementets myndighet etter loven er delegert Statens helsetilsyn, som fører tilsyn med alt helsepersonell her i landet.

Som hovedregel vil et administrativt tilbakekall eller en suspensjon skje på grunnlag av forhold som har foregått under utøvelse av legevirksomheten. Med legelovens tapsgrunn «atferd uverdig for en lege» åpnes det for at også forhold utenfor legevirksomhet kan få betydning for spørsmålet om suspensjon og tilbakekall av lisens eller autorisasjon som lege. Jeg kan i den forbindelse nevne at helsemyndighetene har behandlet saker hvor leger har blitt vurdert uskikket til å utføre legevirksomhet på grunn av forhold utenfor selve legevirksomheten. Det har dreid seg om forhold av en slik karakter at legens allmenne tillit har blitt ansett brutt eller svekket. For turnuskandidater er lisensen knyttet til et bestemt arbeidssted, og kandidatene har derfor begrenset adgang til å utøve legevirksomhet utover det som følger av virksomheten ved turnusstedet.

Suspensjon må vurderes nøye fordi det er et alvorlig inngrep overfor den det gjelder. Dette vil normalt bli vurdert tidlig i en sak. I saker om tilbakekall av autorisasjon/lisens, vil spørsmålet om suspensjon bli løpende vurdert ut fra de til enhver tid foreliggende opplysninger. Jeg vil presisere at hensynet til forsvarlig legevirksomhet, herunder trygghet for pasientene, er tungtveiende hensyn i en slik vurdering.

Jeg antar at representanten Holten med sitt generelle spørsmål sikter til en konkret sak fra hans fylke, der to leger ble dømt i Fredrikstad byrett for grov vold mot bl.a. offentlige tjenestemenn. Dommen er så langt jeg kjenner til, ikke rettskraftig. Helsetilsynet ble kjent med saken i mai 1998. Tilsynet har bl.a. innhentet oversikter over legenes forskrivninger med tilhørende journaler. Varsel om suspensjon er sendt de angjeldende leger. Den ene av legene har etter dette frivillig gitt avkall på sin legelisens, og har i dag ikke lisens for å utføre legevirksomhet. Den andre har ikke møtt til videre tjeneste som turnuskandidat. Jeg har fått bekreftet at saken vil bli gitt prioritet i Helsetilsynet.

Odd Holten (KrF): Jeg takker helseministeren for svaret, som jeg synes var grundig og svært balansert.

Det dette handler om, er en type saker som utvilsomt strir imot vanlige folks rettsoppfatning. Dersom det skal være mulig å få til en vellykket behandling, er det helt nødvendig å ha et tillitsforhold mellom pasient og lege. Leger som har et langt studium bak seg, bl.a. om rusmidlenes virkning, må det kunne stilles forventninger til. De bør kunne ha en atferd som ikke er til skade for andre, i dette tilfellet altså polititjenestemenn.

Det er naturlig for meg å ha et oppfølgingsspørsmål: Vil det være naturlig at legenes vandel tas med i forhold til mulighet for utøvelse av legeyrket, slik som en ser ved andre yrker, f.eks. ved stell og pass av barn?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er i dagens universitets- og høyskolelovgivning anledning til å bortvise eller utestenge en student på grunn av disiplinære problemer. Og etter endring i universitets- og høyskoleloven i 1997 gis det nå hjemmel for å kreve politiattest, slik at en kan utestenge studenter fra praksis på bakgrunn av politiattest om straffbare forhold. Jeg viser her til lovens § 42 a. Disse studentene vil ikke få adgang til å fullføre utdanningen med mindre det foreligger frifinnelse eller siktelse frafalles.

I forbindelse med forslaget til ny lov om helsepersonell som Regjeringen fremla i høst, er det drøftet om ikke utdanningsinstitusjonen bør ha en plikt til å informere helsemyndighetene om denne type forhold. Departementets konklusjon er at en slik informasjonsplikt bør inntas i regelverket som gjelder for utdanningsinstitusjonene. Det arbeider vi nå med i samarbeid med KUF.