Jan Simonsen (Frp): Jeg har følgende spørsmål til statsministeren, som jeg konstaterer at statsministeren vil besvare:

««Statsministeren sa i sin nyttårstale at «politiet må og skal styrkes». Dersom dette er statsministerens oppfatning, hva er da bakgrunnen for at Regjeringen i oktober 1998 la frem et forslag til statsbudsjett med en reell reduksjon av politibudsjettet, og når vil den endrede holdningen resultere i de nødvendige ekstrabevilgningene?»

Statsminister Kjell Magne Bondevik: I min nyttårstale pekte jeg bl.a. på den bekymringsfulle voldsutviklingen i samfunnet. Å finne de rette tiltak for å få bukt med dette står høyt på Regjeringens dagsorden.

Under behandlingen i Stortinget ble budsjettet for politi- og lensmannsetaten styrket med 100 mill. kr. Det ble videre enighet om at det skal fremmes forslag som gjør det mulig at ferdigutdannede studenter fra Politihøgskolen kan tilbys stillinger som ledd i arbeidet for redusert kriminalitet.

Det vedtatte politibudsjettet for 1999 vil i løpet av kort tid blir fordelt til politi- og lensmannsetaten. Regjeringen legger særlig vekt på de kriminalitetsutfordringene som Oslo politidistrikt står overfor, og hvor bl.a. Regjeringens handlingsplan for trygghet i sentrum står sentralt. Som ett av mange virkemidler vil Oslo i 1999 få tildelt nye stillinger for å øke tryggheten i hovedstaden.

Om man lykkes i kriminalitetsbekjempelsen, er imidlertid ikke bare et spørsmål om stillinger og penger, men i minst like stor grad hvordan man utnytter ressursene. Her står arbeidet med effektivisering og en enda bedre målretting av innsatsen sentralt. Innenfor et stramt statsbudsjettopplegg må også politiet se på sin ressursbruk med friske øyne. Dette er en forutsetning som gjaldt ved Regjeringens budsjettframlegg i oktober, og som selvfølgelig fortsatt gjelder.

Politiets innsats er meget viktig for å få bukt med kriminaliteten, men dette må selvsagt også ses i sammenheng med andre tiltak. Ikke minst viktig er det forebyggende arbeid som gjøres i de frivillige organisasjonene, og de tiltak som gjennomføres i regi av det offentlige og private hjelpeapparatet. Fra statlig side er det bl.a. tatt initiativ til en samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak, der formålet er å få til et mer systematisk samarbeid på aktuelle nivåer mellom politi, kommune og frivillige aktører. Fra Barne- og familiedepartementets side er det tatt initiativ til et prosjekt i ti kommuner som involverer både lærere, kommuner, foreldre og frivillige organisasjoner for å bedre oppvekstmiljøet.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har også satt i gang flere tiltak, bl.a. en utvidelse av ordningen med skolemegling, slik at både grunnskoler og videregående opplæring kan få tilbud om ordningen.

La meg avslutningsvis understreke at hver enkelt av oss i det daglige har et ansvar for å lære våre barn og unge hva som er rett, og hva som er galt. En bred mobilisering og holdningsmessig bevisstgjøring på alle plan og på alle forvaltningsnivåer er en forutsetning for å snu den negative kriminalitetsutviklingen.

Regjeringen legger således vekt på en helhetlig tilnærming til kriminalitetsbekjempelsen, noe som vil bli lagt til grunn også for de framtidige budsjettframlegg fra denne regjeringen. Ett viktig virkemiddel vil være en styrking av politiet.

Jan Simonsen (Frp): Jeg er overbevist om at de mange TV-seerne som så statsministerens utmerkede nyttårstale, oppfattet det slik at politiet skulle styrkes utover det som allerede var vedtatt før statsministeren holdt sin nyttårstale.

Jeg vil gjerne spørre om jeg nå oppfatter det riktig, når jeg forstår det slik at dette ikke er tilfellet, og at det ikke vil komme noen nye forslag utover det som Stortinget allerede har vedtatt og vedtok i budsjettbehandlingen i strid med Regjeringens opprinnelige ønske, til tross for at justisministeren tidligere i dag har påpekt behovet for mer politi i gatene, og til tross for at det er et prekært behov for mer midler til en effektiv etterforskning. I så fall vil jeg måtte konkludere med at denne regjeringens medlemmer er flinke til å prate og elendige til å handle, til tross for at det er handling som trengs for å løse problemene. Kriminalitetsproblemene kan ikke løses gjennom tomme ord.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det ble vedtatt en styrking av politi- og lensmannsbudsjettet for 1999, og det var det som lå til grunn for min uttalelse. I tillegg vil det bli lagt til rette for at politihøgskolestudenter som blir uteksaminert, får jobb for å bekjempe kriminaliteten.

Men jeg må, både etter spontanspørretimen og dette spørsmålet, si at jeg blir stadig mer forundret over Fremskrittspartiets holdning til voldskriminaliteten. De kaller Regjeringen for naiv, de forlanger justisministerens avgang, men partiet selv fører en politikk som både kan og vil gi økt vold. Rapport fra Oslo politidistrikt for første halvår 1998 viser at i Oslo sentrum begås 75 pst. av voldshandlingene av berusede personer, hvorav de aller fleste på grunn av alkohol – det er relativt få på grunn av narkotika. Fremskrittspartiet vil ha en enda mer liberal alkoholpolitikk. Når hovedproblemet nå er at alkoholen flyter fritt til langt på morgenkvisten, kan jo ikke bekjempelsen av vold gjøres ved å skru opp enda flere alkoholkraner.

Fremskrittspartiet bør nå gå i seg selv og se hvilken inkonsekvent politikk de fører og hvilket medansvar de har for voldsutviklingen, ikke minst i Oslo, istedenfor å komme med urimelige personangrep på justisministeren.

Jan Simonsen (Frp): Det er vel neppe tid til en lang alkoholdebatt her og nå. Jeg bare konstaterer at jeg har stilt et spørsmål til statsministeren, som kun handler om et ønske om å styrke politiet. Som svar snakker statsministeren om alkoholpolitikk og frivillige organisasjoner. Det er jo slik at angrep er det beste forsvar, men mitt spørsmål er følgende: Kan vi kanskje i framtiden når vi stiller spørsmål til statsministeren i spørretimen, forvente at han svarer på det det blir spurt om, istedenfor å skape helt nye debatter om områder langt utenfor spørsmålsstillingen?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Dette er ikke spørsmål som ligger langt utenfor problemstillingen, når Oslos politisjef påpeker at det i dag er et hovedproblem ved voldsutviklingen i Oslo sentrum at en har en så liberal alkoholpolitikk. Da må representanter fra Fremskrittspartiet tåle å høre den sannheten. Det har faktisk med politiets arbeid å gjøre. Dess mer liberalt dette blir, dess mer politi vil en sannsynligvis trenge. Og det er ikke rart at Fremskrittspartiet står i fremste rekke for det, for de står jo også i fremste rekke for en liberal alkoholpolitikk som en sterkt medvirkende årsak til denne utvikling. Det må Fremskrittspartiet tåle å høre når de tar opp spørsmål som har lite med denne saken å gjøre, nemlig justisministerens stilling. Dét har langt mindre med denne problemstilling å gjøre enn det som jeg tok opp.

Når det gjelder politiet, er vi innstilt på å styrke bemanningen. Det har skjedd en styrking i Oslo politidistrikt fra 1994 og til i dag med ca. 150 stillinger. Det vil komme ytterligere stillinger i 1999 ut fra det vedtatte budsjett. På landsplan har det skjedd en økning fra 1994 til i dag på ca. 1 200 stillinger. Regjeringen er innstilt på å se på om det er mulig å finne rom for ytterligere økning av politi- og lensmannsetaten også i kommende år. Men vi må bekjempe kriminaliteten med en sammenhengende politikk og være konsekvente, ikke føre en så inkonsekvent politikk som Fremskrittspartiet gjør.