Presidenten: Dette spørsmålet, som er retta til samferdselsministeren, blir svara på av kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren på vegner av samferdselsministeren.

Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Ulykkene på våre veier ser ikke ut til å avta. I diskusjonen om årsak til disse har det blant annet blitt hevdet fra mange hold at overgangen fra piggdekk til vinterdekk er en sterkt medvirkende årsak ved ulykker på vinterveier. Det har også blitt hevdet at det ikke er brukbar landstatistikk på dette området.

Hvis så er tilfelle, vil statsråden ta et initiativ for at vi i fremtiden får et holdbart statistisk materiale å forholde oss til?»

Statsråd Jon Lilletun: På vegner av samferdselsministeren har eg æra av å svare representanten Jan Johnsen:

Stortinget har med klart flertall vedtatt at dersom det ikke oppnås en tilstrekkelig frivillig overgang til bruk av piggfrie vinterdekk i de fire største byområdene i Norge, vil det bli innført restriksjoner på bruk av piggdekk i disse områdene. Bakgrunnen for dette er beregninger som lå til grunn for Norsk veg- og vegtrafikkplan, og som viser at miljø- og helseproblemene i disse områdene på grunn av piggdekkbruk er vesentlig større enn de trafikksikkerhetsmessige gevinster som oppnås ved å bruke piggdekk. Senere har det skjedd en ytterligere forbedring av de piggfrie dekkene, eller friksjonsdekkene som de også kalles.

Samferdselsdepartementet bad høsten 1997 Vegdirektoratet om å følge opp utviklingen når det gjelder bruk av piggfrie vinterdekk og trafikkulykker. Denne oppfølgingen har vist at andelen piggfrie vinterdekk har økt de seneste årene og da særlig i Oslo, Bergen og Stavanger, hvor andelen av trafikkarbeidet som utføres av kjøretøy med piggfrie vinterdekk, nå ligger rundt ca. 50 pst. Ellers i landet er denne andelen vesentlig lavere. Vegdirektoratet har også engasjert SINTEF til å utvikle utstyr som automatisk registrerer om kjøretøyene har piggdekk eller piggfrie vinterdekk. Nye registreringer blir foretatt i begynnelsen av februar i år.

Når det gjelder oppfølgingen av trafikkulykkesutviklingen på vinterføre, har Justisdepartementet nå instruert politiet om å angi hvilken dekktype ulykkeskjøretøyene har hatt. Dette vil kunne gi Vegdirektoratet mulighet til å analysere ulykkene mer i detalj, men det forutsetter at politiet følger opp dette ved rapportering av ulykker. Det er imidlertid så langt ikke tegn i ulykkesutviklingen som skulle antyde store endringer. I Oslo, hvor piggfriandelen er klart høyest, var det ingen endringer i antall trafikkulykker fra 1997 til 1998.

Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret.

Grunnen til at jeg har stilt dette spørsmålet, er at det enkelte steder viser seg at det er en økning i ulykkesstatistikken ved bruk av andre dekk enn piggdekk, spesielt på vinterføre.

I Oppland ble det i fjor gjort en undersøkelse som var helt klar i sin uttalelse: Det var et økende antall ulykker med biler som da ikke hadde piggdekk. Den samme erfaring har de i Sverige og i Finland, og dette er to land som det er naturlig å sammenlikne seg med, spesielt når det gjelder vinterføre. I disse landene er det helt klart påvist at ulykkesstatistikken går opp når piggdekk ikke tillates i trafikken.

Grunnen til at jeg presiserer dette, er at jeg ønsker at det skal være en skikkelig registrering, og det er ikke skikkelig registrering når en bare tar med ulykker som politiet er innblandet i (presidenten klubber). Vil statsråden bekrefte at også andre ulykker tas med i registreringen?

Presidenten: Presidenten vil understreke at taletida er eitt minutt, og ber representantane om å halde seg til det.

Statsråd Jon Lilletun: I eit teknologisk samfunn må ein svært ofte vege problem og ulykkesrisiko opp mot kvarandre. Her er det altså helseskadar som oppstår ved bruk av piggdekk, som må vegast opp mot ein eventuell auka trafikkfare. Eg er heilt samd med representanten Johnsen i at det er nødvendig å få eit skikkeleg statistikk- og forskingsmateriale på dette området.

Eg kan nemne at uavhengig av dei registreringane eg allereie har nemnt, vil Vegdirektoratet så snart data for 1998 ligg føre, gjere ei undersøking av utviklinga av vinterulykkene dei seinaste fem åra. Vi har valt ut dei fem betre byluftbyane, og vel også ut seks-sju andre byområde i landet. Vi vil då undersøkje om det er nokon påviseleg samanheng mellom vinterulykker og utviklinga av delen av piggfrie dekk i dei ulike områda.

Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret. Jeg syntes det var et greit svar.

Jeg forstår det slik at andre ulykker, som ikke politiet er innblandet i, men som bare ordnes mellom de to ulykken gjelder, og som eventuelt rapporteres til forsikringsselskap, også vil bli tatt inn i denne statistikken. Det er nokså viktig å få hele denne bredden inn, slik at vi får et helt klart bilde av hvor det bærer i vei.

Og hvis det er riktig forstått, er jeg tilfreds med det svaret jeg har fått.

Statsråd Jon Lilletun: Slik eg har forstått det, utan å kjenne sakene i detalj, skal alle ulykker registrerast i den siste undersøkinga som eg nemnde.

Eg er samd med representanten Johnsen i at det er nødvendig å få nok kunnskap om dette. Etter Regjeringas meining er det så langt ikkje tilstrekkeleg dokumentert at det har den typen negative konsekvensar som det som er referert i nokre andre undersøkingar. Men det er heilt rett at ein bør få skikkeleg greie på dette, og at ein så må vege desse to forholda opp mot kvarandre, som eg nemnde i stad, nemleg det ein tener på mindre helseskadar med betre luft kontra trafikkulykker. Så difor: Vi ventar med interesse på å sjå resultata når undersøkinga ligg føre.