Presidenten: Dette spørsmålet, fra Jan Simonsen til statsministeren, vil bli besvart av justisministeren.

Jan Simonsen (Frp): Jeg har stilt et spørsmål til statsministeren, som jeg forstår vil bli besvart av justisministeren, men jeg er glad for at statsministeren er til stede og får høre hennes svar.

La meg først rette opp en feil i spørsmålet, hvor det i siste setning skal stå «ubetinget fengsel» istedenfor «betinget fengsel». Spørsmålet har da følgende ordlyd:

«Statsministeren sa i sin nyttårstale at foreldre må reagere sterkt mot hærverk og vold.

Vil statsministeren gå foran med et godt eksempel og sørge for at også samfunnet reagerer sterkt mot hærverk og vold, gjennom å foreslå en lovendring som gjør det umulig å idømme mildere straffer enn ubetinget fengsel for grovt hærverk, samt langt strengere minimumsstraffer for voldsutøvelse?»

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg er enig i at det bør reageres strengt mot grovt skadeverk og grov vold.

Straffen for skadeverk er bøter eller fengsel inntil ett år. Er skadeverket grovt, kan fengsel inntil seks år idømmes. Domstolen står altså fritt til å idømme en lang ubetinget fengselsstraff når den mener at dette er den rette reaksjon ved grovt skadeverk. Lengstestraffen for grovt skadeverk ble i 1998 hevet fra fire til seks år, nettopp for å gi et signal om at lovgiver ser på grove skadeverk som alvorlige forbrytelser.

Minstestraffen for grov legemsbeskadigelse er fengsel i to år. Lengstestraffen er fengsel inntil 15 år, men inntil 21 år i de aller mest alvorlige tilfellene.

Stortinget har ved flere anledninger gitt uttrykk for at man bør være forsiktig med å skjerpe minstestraffene eller innføre nye slike straffer. Det har gode grunner for seg. Som også Straffelovkommisjonen fremhever, har minstestraffer ført til at domstolene har dømt etter et mildere straffebud enn det juridisk riktige eller frifunnet på tvilsomt grunnlag for å unngå å måtte sette en urimelig streng straff.

Jeg vil følge utviklingen nøye og eventuelt komme tilbake med vurderinger av om det er nødvendig å foreta lovendringer.

Jan Simonsen (Frp): Jeg konstaterer at justisministeren heller ikke på dette området er villig til å komme med noen strakstiltak, men snakker om å vurdere dette over lengre tid. Hun vil altså fortsatt akseptere at det skal være mulig å idømme så milde straffer som betinget fengsel for grovt hærverk. Betinget fengsel betyr i praksis ingen straff, og det betyr at den skyldige fortsatt går fri ute i samfunnet. Det er ingen signal til norsk ungdom om at den slags atferd er uakseptabel. Så jeg har dessverre ikke noe annet å gjøre enn å gjenta mitt spørsmål fra tidligere i dag, som jeg ikke fikk svar på: Vil justisministeren på grunn av manglende handlekraft i kriminalpolitikken trekke seg fra sin stilling, eller vil hun også i dette spørsmålet oppvise manglende handlekraft?

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg håper det ikke blir betraktet som uparlamentarisk når jeg gir uttrykk for at jeg er grundig lei av representanten Simonsens stadige tilbakevending til at man løser alle problemer med kriminalitet i dette landet ved å skifte justisminister tilstrekkelig ofte.

Det finnes ikke manglende handlekraft fra min side. Det har vært tilstrekkelig handlekraft fra en rekke justisministre i ulike regjeringer. Men med en samfunnsutvikling som kanskje er bygd på svikt både i hjem og i andre sammenhenger, og ikke minst med en alkoholpolitikk som er en av årsakene til veldig mye av det vi i dag ser, er det ikke så enkelt. Regjeringen har gått til kamp mot kriminalitet og for en rehabilitering av dem som en gang er kommet skjevt ut, og dette arbeidet skal vi fortsette uavhengig av hvor lenge enkelte representanter i denne sal hamrer løs på at det er kun én ting som er årsak til at vi ikke får bukt med kriminaliteten i dette landet, og det er udugelige justisministre. Jeg håper dette blir tilgitt, president!

Presidenten: Presidenten vil anta at det å være «grundig lei» er et parlamentarisk, forståelig uttrykk.

Jan Simonsen (Frp): Jeg har stor forståelse for at justisministeren er grundig lei av maset fra Fremskrittspartiet, og enda mer lei kommer hun til å gå ettersom dette året går, for vi kommer ikke til å stoppe med å presse Justisdepartementet og justisministeren til å innføre tilstrekkelige tiltak for å bekjempe kriminalitet. Det er mange tiltak som selvfølgelig kan foreslås, men det er ingen tvil om at sterkere reaksjoner, ikke minst mot førstegangskriminelle og også for mindre alvorlig kriminalitet, slik man har gjort det i New York, er et nødvendig virkemiddel. Mer politi er et nødvendig virkemiddel, det er også hurtigdomstoler og mer effektive muligheter for politiet i deres arbeid, bl.a. ransaking. Det finnes mange muligheter. Justisministeren foreslår ingen ting, og da bør man få en justisminister som kommer med effektive forslag. I dette tilfellet med manglende forslag får man heller gjøre det slik at Fremskrittspartiets stortingsgruppe fremmer forslag for justiskomiteen, og så får vi håpe på større handlekraft fra stortingspolitikerne enn fra den regjeringen som nå sitter med ansvaret.

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg har tillit til at det gamle uttrykket om at hvis en usannhet blir uttrykt tilstrekkelig mange ganger, blir den til slutt oppfattet som en sannhet, ikke er riktig. Derfor må representanten Simonsen bare fortsette. Jeg kommer til, gjennom det denne regjeringen gjør, og det som iverksettes fra Justisdepartementet, å vise – er man interessert i å se hva vi gjør, så vil man finne ut det – at her er det handlekraft og ingen handlingslammelse.

I forhold til hva som er relevante tiltak for å forebygge og begrense vold og andre kriminelle handlinger, konstaterer jeg at det ikke er fullt samsvar mellom det som kommer fra Justisdepartementets og min side, og det som kommer fra Fremskrittspartiet. Det hadde jeg heller ikke ventet. Men en hel rekke av de tiltakene som representanten Simonsen nå nevnte i sitt siste innlegg, er allerede gjennomført. Oslo politidistrikt og Justisdepartementet har gått inn for en hel rekke av disse virkemidlene, og vi tar i bruk de gode erfaringer som er gjort andre steder i verden, når det er i samsvar med det som er forsvarlig rettssikkerhetsmessig her i landet.

Per Ove Width hadde her overtatt presidentplassen.