Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«I årene 1995-98 har uttaket av nøkkelbestandene torsk, sei og hyse i stor grad fulgt forskernes anbefalinger, og det har vært en forsvarlig beskatning. Så opplever vi at det for 1999 blir anbefalt en dramatisk reduksjon i disse kvotene. For torsk er det en reduksjon fra 338 000 tonn i 1995 til 236 000 tonn i 1999. Tilsvarende tall for sei er fra 160 000 tonn til 87 000 tonn, og for hyse fra 90 000 tonn til 46 000 tonn.

Hva er forvaltningsstrategien, og hva vil statsråden gjøre for å sikre denne?»

Statsråd Peter Angelsen: De store variasjonene i størrelsen på våre viktigste fiskebestander har gjennom alle år vært et problem som fiskerinæringen har måttet leve med. Mye av dette skyldes nok naturlige svingninger, men også overfiske har til tider vært en medvirkende årsak.

Et overordnet mål for ressursforvaltningen er å regulere høstingen slik at en sikrer en bærekraftig og jevnest mulig utnyttelse av ressursene. Det er av fundamental betydning for kystsamfunnene og av stor betydning for hele landet at vi kan leve opp til dette målet. Jeg skal ikke her gå gjennom alle tiltak og virkemidler som forvaltningen setter inn, men jeg vil trekke fram noen viktige innsatsområder.

For det første er det utvilsomt behov for å utvikle vår kunnskap om den naturen vi høster av, og få bedre grep på de mekanismer som styrer utviklingen i de viktigste fiskebestandene. Det er av avgjørende betydning for å kunne tilpasse uttakene av bestandene på en forsvarlig måte og dermed unngå at det blir satt for høye kvoter enkelte år, og dermed et overfiske som gir reduserte kvoter senere år. Det er en viktig målsetting å legge grunnlaget for et jevnest mulig kvotenivå for hvert år.

Et viktig tiltak er å utvikle bedre beregningsmodeller for norsk-arktisk torsk. På kort sikt er det viktig å få på plass noe som er bedre enn i dag. Men for å oppnå et fullgodt verktøy må metodene videreutvikles, og dette er et langsiktig arbeid for våre forskere. Utviklingen av bedre beregningsmodeller krever kombinasjon av ulike data og økt bruk av miljødata. Økosystemtilnærming er et viktig begrep i denne sammenheng. Dette krever bedre forståelse og oversikt over sammenhengen mellom artene for på en bedre måte trekke inn data for utviklingen av havklima og produksjonsforhold i havet.

Et annet viktig satsingsområde er å sikre at uttaket av bestandene er i samsvar med kvotene som settes, og at fisket foregår på en måte som ikke har skadelige virkninger for utviklingen av bestandene. Vi setter derfor inn store ressurser på kontroll, og arbeider stadig for å effektivisere denne. I år 2000 vil det bli satt i gang satellittbasert sporing av havgående fiskefartøyer. Dette innebærer at fiskerimyndighetene mer effektivt kan håndheve reguleringsbestemmelsene. Fangstrapporteringsrutinene skal effektiviseres ved å ta i bruk teknologi som er utviklet de senere årene, bl.a. gjennom prosjekter som Fiskeridepartementet har stått bak. Det er utviklet et godt samarbeid med andre nasjoner i kontrollen av fisket, og dette samarbeidet vil bli videre utbygd.

Jeg vil for øvrig vise til St.meld. nr. 51 for 1997-98, Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring, som ble lagt fram i sommer.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret. Det er interessant å registrere at hovedingrediensene for å få en stabil, forutsigbar kvoteberegning er overvåking, kontroll, satellittsporing og fangstrapportering – samarbeid og kontroll altså. Statsråden går ut fra at i stor grad er alle fiskere kjeltringer. Det er med tristhet jeg må registrere det.

Etter det jeg har fått rede på, er det åtte-ni forskere av hele forskningsstaben i Bergen som forsker på bunnfisk. Kan det ikke være en tanke å sette inn mer ressurser og eventuelt dele ansvaret mellom Bergen og Tromsø? Det er et godt forskningsmiljø der. Vi står overfor store problemer internasjonalt med å kunne dokumentere fiskbarheten av de bestander vi fisker på. Det går ikke an å leve med variasjoner på 50 pst. pr. år.

Statsråd Peter Angelsen: Jeg går ut fra at representanten Steinar Bastesen ikke mener at det er unødvendig med kontroll. Det har gjennom alle år vist seg at skal en få respekt for reguleringer, må alle som deltar i fisket, ha en sikkerhet for at det er kontroll som gjør at reguleringssystemene virker helt likt. Det er klart at reguleringer er et betydelig inngrep i næringsutøvernes frie virksomhet og økonomi. Derfor må man ha et kontrollsystem som er tett, slik at det er tillit til det. Og det er klart at det gjennom årene har vært avdekket betydelige forsøk på å unngå disse reguleringene, ikke spesielt fra norske fiskere, men kanskje særlig fra fiskere fra andre land som har hatt dårligere utviklet kontrollsystem. Når det gjelder satellittsporing, er dette faktisk iverksatt i Canada og i en del andre land for å få bedre kontroll. EU har for sin del vedtatt det som et av de viktigste innsatsområdene når det gjelder kontrollsystemer, og det ønsker vi å følge opp.

Når det så gjelder forskningen, vil jeg bare si at vi har et prosjekt i gang for å legge grunnlaget for bedre beregningsmodeller. Vi regner med at når det er gjennomført, har vi et bedre verktøy, og vi vil stadig følge utviklingen for å gjøre dette verktøyet bedre.