John I. Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

«Det har den seneste tid vært flere alvorlige komplikasjoner også med dødelig utfall ved bruk av skopkirurgi ved flere sykehus.

Hva har statsråden gjort for bedre å kvalitetssikre denne operasjonsteknikken?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er i helsevesenet lovfestede meldeordninger ved uhell, komplikasjoner og uventede hendelser: melding til politiet om unaturlig dødsfall etter legeloven § 41 og melding til fylkeslegen om betydelig skade på pasient etter sykehusloven § 18 a.

På grunn av økt oppmerksomhet omkring uhell og komplikasjoner og spørsmål om hvilken rolle medisinsk utstyr spiller i dette, ble diverse meldeordninger fra 1993 samlet i en nasjonal meldesentral, lokalisert til Statens helsetilsyn. Den samler inn data fra alle sykehus og foretar registrering og kategorisering i samråd med sykehusenes kvalitetsutvalg. Samlerapporter gir helsetjenesten en mulighet til å få tilbakemelding om komplikasjonsfare forbundet med ulike medisinske prosedyrer.

I årsrapporten fra Meldesentralen for 1997 er flere tekniske prosedyrer samlet i en felles gruppe. Denne omfatter bruk av ulike kateter i hjerte og blodårer, innvendige undersøkelser med fleksible «kikkerter», prøvetaking eller behandling med instrumentering under gjennomlysning, samt operasjoner gjennom stive rør – såkalt kikkhullskirurgi. I rapporten er det summert alvorlige komplikasjoner og dødsfall knyttet til slike prosedyrer. Ingen av dødsfallene i 1997 var knyttet til kikkhullskirurgi, men Statens helsetilsyn har rapporter om alvorlige komplikasjoner også knyttet til denne teknikken.

Det er viktig å understreke at all kirurgi og alle tekniske prosedyrer kan være forbundet med komplikasjoner. Alt i alt har f.eks. gallekirurgi gjennom kikkerter ikke medført flere komplikasjoner enn tradisjonell åpen kirurgi. Det er også viktig at det ved innføring av nye metoder blir gjort sammenligninger med etablerte teknikker. Et ledd i dette kan være oppretting av nasjonale kvalitetsregistre der sykehusene rapporterer sine resultater og kan sammenligne seg med andre miljøer. Slike registre har vist seg nyttige og har bl.a. for kikkhullskirurgi avslørt at det er større fare for komplikasjoner der operatøren eller sykehuset behandler et lite antall pasienter. Jeg vil ta initiativ til at departementet stimulerer fagmiljøene til å opprette og drive flere slike registre.

Ved innføring av ny teknologi er det viktig at det skjer en gradvis kompetansespredning knyttet til disse metodene. Gjennom sykehusloven § 9 a har staten mulighet for å regulere utbredelsen av særlig kostbare og kompliserte behandlingsformer. Denne muligheten har gjennom 1990-tallet bidratt til å skape slagkraftige kompetansemiljøer innen ulike fagmiljøer. Regionsykehuset i Trondheim er tillagt en nasjonal oppgave nettopp for metodeutvikling og kompetansespredning gjennom oppretting av et laparoskopisk kompetansesenter. Dette er et viktig element i kvalitetssikringen på dette området.

I arbeidet med regionale helseplaner vil det bli lagt føringer på at man innad i hver helseregion må beskrive hvilke faglige krav som skal ligge til grunn for organiseringen av de ulike tjenester. Her vil spørsmålene om sikring av rett kompetanse, tilstrekkelig behandlingsvolum og nødvendige utdanningsoppgaver bli behandlet for hver region, noe jeg også mener vil bidra til økt kvalitetssikring.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg finner betryggende.

Ifølge de samme oppgavene fra Statens helsetilsyn som statsråden viste til, døde 28 pasienter ved norske sykehus i 1997 i forbindelse med behandling med moderne fiberoptisk utstyr. Hele 118 pasienter ble alvorlig skadet i samme forbindelse. Dette synes jeg personlig er skremmende tall, fordi fiberoptisk utstyr har vært brukt i landet over flere år. Skopkirurgien er imidlertid kommet for å bli. Det er en svært god teknikk, som er skånsom for pasientene, men i ukyndige hender kan denne teknikken være direkte livsfarlig.

Mitt spørsmål til statsråden er: Bør det i tillegg til kompetansesenteret ved Regionsykehuset i Trondheim opprettes flere nasjonale steder for opplæring i nettopp skopkirurgi?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg ser det som en helt sentral oppgave nettopp for det nasjonale kompetansesenteret i Trondheim å medvirke både til utvikling av selve metoden og til spredning av kunnskap og kompetanse i hele sykehusvesenet. Hvorvidt man trenger flere slike kompetansesentre som kunnskapen spres ut fra, og hvor kvalitetssikringen kan ivaretas på den måten, vil jeg ikke ta stilling til her og nå, men det er et spørsmål jeg vil ta med meg i det videre arbeid. Uansett vil jeg også legge vekt på det jeg sa i mitt første svar, at man i helseplanleggingen vil ha en mulighet til å definere slike oppgaver mer presist i forhold til de enkelte regioner.