Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Inger Stolt-Nielsen til kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren, vert svara på av justisministeren som rette vedkomande.

Inger Stolt-Nielsen (H): Jeg har følgende spørsmål:

«Fra Universitetet i Bergen (UiB) er det kommet skarpe reaksjoner på at utenlandske forskere og doktorgradsstipendiater ikke innvilges utvidet oppholdstid i Norge for å fullføre det arbeid de holder på med. Ifølge rektor Bernt fører dette til at norske universiteter og høyskoler hindres i å bygge opp faglig kompetanse. Dette er forhold som på sikt forringer kvaliteten ved høyere utdannelse.

Er Norge etter statsrådens mening tjent med at Utlendingsdirektoratet hindrer nødvendig kompetanseoppbygging ved våre læresteder?»

Statsråd Aud-Inger Aure: I henhold til utlendingsloven tilligger det utlendingsmyndighetene, herunder Utlendingsdirektoratet og Justisdepartementet, å vurdere om studenter og forskere oppfyller vilkårene for å få oppholdstillatelse i Norge.

Det er egne bestemmelser i utlendingsforskriften som gjelder oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse for utlendinger som er forskere før de kommer til Norge.

Utenlandske studenter kan ta en utdanning i Norge, fortrinnsvis på høyskole- og universitetsnivå. Søkeren må ha opptak ved godkjent utdanningsinstitusjon. Det er Utlendingsdirektoratet i samråd med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som gir retningslinjer om hvilke utdanningsinstitusjoner og studier som godkjennes. Sammen med søknaden fremlegger studenten sin studieplan. Studieplanen gir oversikt over hvilke fag eller linjer studenten planlegger å ta, og gjenspeiler således det som anses som normert studietid ut fra en utdanningsfaglig vurdering.

For å få fornyet studieoppholdstillatelse er det et vilkår at studenten har hatt tilfredsstillende progresjon i utdanningen. Det innhentes en uttalelse om dette fra lærestedet som sammenholdes med den tidligere fremlagte studieplanen. For studenter som ikke har fremlagt studieplan, har man lagt søkerens opplysninger om fremtidige studieplaner, eventuelt supplert med uttalelse fra lærestedet, til grunn. Det er imidlertid fast praksis at man godtar ett års forsinkelse i utdanningen. Går studenten utover tillatt forsinkelse, blir en konkret vurdering av grunnene til dette avgjørende for om studenten likevel får fortsette studiene. Dette er særlig aktuelt når studiene går mot slutten.

Doktorgradsstudenter omfattes av reglene som gjelder for studenter generelt. Slike studier har som hovedregel en varighet på tre år. I praksis har vi imidlertid sett at noen studenter involveres i nye prosjekter eller utredninger, slik at doktorgradsstudiet trekker ut i tid. På denne bakgrunn synes det viktig at både studenter og læresteder kjenner til regelverket, slik at studieopplegget ikke går utover studieplanen.

Når studenten har fullført studiene i henhold til studieplanen, anses utdanningen avsluttet, og studenten skal returnere til hjemlandet. Som hovedregel vil vedkommende ikke få arbeidstillatelse i Norge før etter fem års opphold utenfor riket. Utlending som har fullført høyere utdanning i Norge, kan imidlertid i henhold til praksis få førstegangs arbeidstillatelse uten opphold utenfor landet, forutsatt at han eller hun kom til Norge som student før 1994 og fyller vilkårene for å få arbeidstillatelse som spesialist. For å få slik tillatelse er det bl.a. vilkår om at det foreligger et konkret arbeidstilbud, at søkeren har en kompetanse som er absolutt nødvendig for virksomheten, og at stillingen ikke kan besettes med innenlandsk arbeidskraft.

Utlendingsmyndighetene har en løpende vurdering av om de innvandringsregulerende vilkårene i utlendingsforskriften er hensiktsmessige. Vi ser at det er viktig for universitetene og høyskolene å bygge opp sin faglige kompetanse, men understreker at lærestedene må sette seg inn i det regelverket som gir rammer for studentenes opphold, slik at påbegynte opplegg kan avsluttes i henhold til den opprinnelige studieplanen.

Inger Stolt-Nielsen (H): Jeg registrerer at jeg har fått et langt svar, men jeg har ikke fått svar på det jeg spurte om. Det jeg spurte om, var ikke hvordan regelverket er, hvilke regler som gjelder. Det jeg spurte om, var om det etter statsrådens mening er tjenlig at kompetanseoppbygging ved norske universiteter og høyskoler hindres av Utlendingsdirektoratet. Jeg er klar over at Utlendingsdirektoratet følger retningslinjer, men retningslinjer går det an å endre.

Mitt spørsmål var: Tjener det norske universiteter og høyskoler at et regelverk kjøres så stivbent at rektor ved et universitet sier at dette er et kompetansetap for Norge? Når forskere som kommer til Norge, føler seg mistenkeliggjort og såret, hvilken virkning vil det ha når Norge skal gå inn i et internasjonalt forskningssamarbeid? Jeg spør igjen: Er norske universiteter og høyskoler tjent med denne praksis?

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg må understreke at de forskrifter og retningslinjer som er utarbeidet, er utarbeidet på bakgrunn av de rammer som loven trekker opp. Vi opplever på veldig mange felt at det finnes grupper som stadig vekk peker på at det kan være ting som kanskje virker uforståelig. Da har jeg bare lyst til å vise til at vi i en god del sammenhenger også må forvente at man forholder seg til den loven og det forskriftsverket som foreligger, når man planlegger hvordan man skal bruke utenlandske forskere.

For øvrig vil jeg gjerne be om at de som opplever slike urimeligheter, kommer med en konkret henvendelse til kirke-, utdannings- og forskningsministeren eller til meg, så skal vi prøve å ta opp dette i det samarbeidet som vi naturlig nok har på dette området.