Karin Andersen (SV): «Mange enslige forsørgere trenger utdanningstilbud tilpasset livssituasjonen for å komme i jobb. Arbeidsmarkedsetaten har ansvar for å gi et tilbud og mange steder er tilbud etablert.

Mener statsråden at det er nødvendig å ta spesielle hensyn til denne gruppen, både når det gjelder lengde og omfang på tiltak, og kan statsråden love tiltak og kvalifisering til enslige forsørgere som går ut av perioden med overgangsstønad?»

Statsråd Eldbjørg Løwer: Endringene i reglene for overgangsstønad i folketrygden fra 1. januar 1998 innebærer økt satsing på utdanning for å kvalifisere enslige forsørgere for arbeid og selvforsørging. Økt overgangsstønad og stønad til barnetilsyn vil kunne bedre økonomien under utdanning.

Enslige forsørgere er en sammensatt gruppe. Mange er i arbeid eller i utdanning. Noen mottar overgangsstønad i en kort periode, mens andre mottar overgangsstønad over lengre tid.

Det er en stor utfordring å kvalifisere enslige forsørgere og øke tilknytningen til arbeidslivet. Tilknytning til arbeidslivet vil øke enslige forsørgeres muligheter for sosial kontakt og deltakelse i samfunnslivet, gi mindre avhengighet av offentlige stønadsordninger samt øke deres selvstendighet.

Arbeidsledige enslige forsørgere kan benytte seg av arbeidsmarkedsetatens ulike tjenester på lik linje med alle andre arbeidsledige. Blant annet kan de få tilbud om arbeid som lar seg kombinere med barneomsorg. I tillegg kan de delta på arbeidsmarkedstiltak. I mange fylker er det dessuten opprettet et formalisert samarbeid mellom arbeidsmarkedsetaten, trygdeetaten og fylkesmannen for å lette situasjonen for enslige forsørgere.

Omfanget av arbeidsmarkedstiltakene rettet mot denne gruppen må imidlertid ses i lys av utviklingen på arbeidsmarkedet og det samlede tiltaksnivået.

Karin Andersen (SV): Jeg takker for redegjørelsen, men det var egentlig ikke noe svar på det jeg spurte om.

Men jeg skal ta fatt i det statsråden sier, at endringene i folketrygden innebærer økt satsing på utdanning for å kvalifisere enslige forsørgere for arbeid. Og det er jo riktig, for ved behandlingen av velferdsmeldingen sa en nettopp at det skulle være oppfølgingstiltak for enslige forsørgere, og flertallet mente også at hver enkelt skulle følges opp med konkrete planer. Jeg vil spørre statsråden om det er tilfellet at dette faktisk skjer, for det vi ser nå, er jo at tiltakene reduseres. Når statsråden sier at arbeidsledige enslige forsørgere kan benytte seg av arbeidsmarkedsetatens ulike tjenester på lik linje med andre, må det bety at det konkrete oppfølgingsansvaret som Stortinget forutsatte da man behandlet velferdsmeldingen, ikke kan oppfylles med de rammer arbeidsmarkedsetaten nå har.

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg mente at jeg gjennom mitt svar hadde svart på spørsmålet, for spørsmålet var jo om det skulle tas spesielle hensyn til enslige forsørgere. Jeg svarte at de ville bli vurdert på lik linje med andre arbeidssøkere eller arbeidsledige. Dette er fornuftig, ut fra den smidighet som bør ligge i tiltaksnivået for å kunne oppfylle de ønsker vi har for flere utsatte grupper. Dess mer vi binder dette til en utsatt gruppe, dess vanskeligere er det å gi tilbud også til andre.

Når det gjelder enslige forsørgere, er det helt klart at det skal foregå et samarbeid mellom etatene for trygd, skole og arbeid for å finne de riktige tiltak for hver enkelt forsørger. Det er ikke gitt noen andre retningslinjer fra Arbeidsdirektoratet nå enn for tidligere faser.