Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

«I den søte juletid stjeler folk som ravner i butikkene. Meldinger om naskerier kommer fra hele landet og skaper problemer for varehandelen. I Fredrikstad har antallet butikktyverier økt med 60 pst. siste året. Det er svært store forskjeller mellom politidistriktene på hvordan det reageres på butikktyverier.

Vil statsråden gå inn for å innføre en minstestraff eller et gebyr for denne typen kriminell handling?»

Statsråd Aud-Inger Aure: Justisdepartementet er kjent med problemet bl.a. gjennom en henvendelse fra kjedens sikkerhetsutvalg, og jeg deler handelsstandens bekymring for utviklingen.

Jeg ønsker å understreke at Regjeringen er opptatt av kriminalitetsbekjempelse, og redusert kriminalitet er et av Regjeringens hovedinnsatsområder i 1999. I tillegg til den grovere kriminaliteten er det også viktig å bekjempe den såkalte hverdagskriminaliteten, der vinningsforbrytelser utgjør hovedtyngden av lovbruddene.

Jeg anser det viktig å følge opp de mindre alvorlige sakene, fordi disse ofte vil være innfallsporten til alvorligere kriminalitet. Jeg vet at jeg også har Riksadvokaten med meg i dette. Riksadvokaten har tidligere i år innskjerpet at mindre forbrytelser med kjent gjerningsmann ikke skal henlegges.

Når det gjelder påstanden om forskjeller mellom politidistriktene vedrørende hvordan det reageres på butikktyverier, er dette et forhold som i første rekke må ivaretas gjennom påtalemyndighetens instruksjonsmyndighet. I henvendelsen fra kjedens sikkerhetsutvalg til departementet, der påstanden om ulik praktisering fremsettes, fremgår det at brevet også er sendt til Riksadvokaten.

På bakgrunn av spørsmålet til spørretimen har jeg vært i kontakt med Riksadvokatembetet. Riksadvokaten har ingen innvendinger mot at politidistriktene opererer med standardsatser for botens størrelse, men presiserer at det må foretas en konkret vurdering i den enkelte sak. Det er fastslått i straffeloven at botens størrelse skal avpasses etter overtrederens økonomi. Riksadvokaten opplyser videre at naskerisaker bør kunne løses ved konfliktråd, noe han anbefalte overfor statsadvokatene i 1996. For unge lovovertredere vil en slik måte å gjøre opp for seg på ofte være mer følbar enn en bot.

I utgangspunktet skulle dagens lovgivning være tilstrekkelig til at de som anmeldes for naskeri, følges opp og straffes dersom de finnes skyldige. Jeg vil følge den videre utvikling, og dersom de tiltakene som settes i verk i henhold til dagens lovgivning, ikke gir resultater, vil jeg selvfølgelig være åpen for å vurdere om en lovendring kan være en løsning.

Hvorvidt det i denne sammenheng skal foreslås fastsettelse av minstestraff, må være gjenstand for en grundig vurdering. Som nevnt skal botens størrelse avpasses etter overtreders økonomi, og ettersom denne kan være svært varierende, vil det være vanskelig å finne et hensiktsmessig nivå for en minstestraff.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg forstår at det arbeides med disse sakene, og at man er opptatt av det i departementet.

Det er noe fortvilet når mange butikkeiere og ansatte i butikkene reagerer på at det stadig er påtaleunnlatelse på påtaleunnlatelse, og at man føler at myndighetene ikke gjør nok for å bidra til å forebygge denne type kriminalitet. Enkelte butikkeiere frykter faktisk for levebrødet sitt, fordi problemene er blitt for store. Derfor er nettopp dette med et gebyr eller en minstestraff i disse sakene veldig viktig, så man i hvert fall får en reaksjon. Mener ikke statsråden at det i alle saker bør foreligge en eller annen form for reaksjon fra myndighetenes side?

Statsråd Aud-Inger Aure: Til spørsmålet om jeg mener det bør komme en eller annen reaksjon fra myndighetenes side: Det er jo det som er grunnlaget for det vi har av strafferett og straffeprosess her i landet. Men like fullt har vi denne tredelingen som jeg vet representanten Hedstrøm kjenner veldig godt, der Justisdepartementet har sin del av oppgaven og Riksadvokaten en annen.

Som jeg redegjorde for i mitt første svar, er det her svært tett kontakt mellom Justisdepartementet og Riksadvokatembetet. Vi konstaterer at vi ser likt på disse spørsmålene. Som skissert gjennom det svaret jeg har gitt, er dette med botens størrelse og avpassing etter økonomi noe som er fastlagt i straffeloven. Det må vi da ha en lovendring av, hvis representanten ønsker å endre det. Men vi mener det er tilstrekkelig rom for å foreta disse vurderingene innenfor dagens system.