Erna Solberg (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Mener nærings- og handelsministeren at norske kommuner bør kunne nedlegge generelle forbud mot etablering av nye tilbud innenfor enkelte næringsområder, for eksempel gjennom å sette et tak på antallet bedrifter/salgsenheter innenfor en bransje i kommunen?»

Statsråd Lars Sponheim: Kommunene kan bare sette tak på antall bedrifter/salgsenheter innenfor en bransje når det er hjemlet i lov. Dette gjelder bare unntaksvis, som bl.a. alkoholloven.

Arealplaner og reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven gir som hovedregel bare muligheter til å disponere arealer til næringsformål, boligområder, friområder mv. Når kommunen selv eier grunnen, kan de imidlertid legge føringer på utnyttelsen ved at de bestemmer hvem grunnen selges til.

Jeg synes ikke at norske kommuner bør kunne sette et tak på antall bedrifter/salgsenheter innenfor en bransje i kommunen. Dette vil kunne påvirke konkurransesituasjonen, og i enkelte tilfeller vil det sågar kunne innebære at det etableres markedsaktører med altfor sterk monopolistisk stilling.

Jeg synes at kommunene skal arbeide aktivt for å tilrettelegge for næringsutvikling. Dette er viktig for at eksisterende bedrifter skal kunne utvide og nye etableres. En aktiv tilrettelegging er en forutsetning for et livskraftig næringsliv og dermed et livskraftig samfunn.

Erna Solberg (H): Jeg har lyst til å takke næringsministeren for et positivt og klart svar på spørsmålet.

Bakgrunnen for at spørsmålet fra min side er tatt opp, er at Bergen kommune for øyeblikket har på høring et spørsmål om å etablere et tak når det gjelder etablering av bensinstasjoner. Men slik jeg forstår statsrådens svar, har man egentlig ikke lovhjemmel for å etablere denne typen tak, som innebærer at for å få lov til å sette opp en ny bensinstasjon et sted, må en annen gå konk, stort sett.

Jeg er fornøyd med at statsråden også har prinsipielle vurderinger knyttet til spørsmålet om at kommunene faktisk bør legge til rette for næringsvirksomhet i stedet for å regulere det vekk.

Mitt lille oppfølgingsspørsmål blir: Vil det være slik at det kan innarbeides slike generelle vurderinger i en reguleringsplan, eller vil man også i reguleringsplanene kun kunne forholde seg til de faktiske, fysiske problemene som er knyttet til den enkelte næringsvirksomheten som blir etablert? Eller kan det på noen måte legges premisser innenfor en reguleringsplan som kan medføre at man legger tak uten at det i praksis er vedtatt?

Statsråd Lars Sponheim: Det er min oppfatning, som jeg forstår helt ut deles av spørreren her, at plan- og bygningslovens regler på dette området kan brukes til å regulere og bestemme relativt grovt formålet for bruk av arealer, f.eks. næringsareal. Utover det kan man ikke bestemme mer i detalj.

Nå er det slik at kommuner svært ofte i tillegg eier arealer. Da har man nok i betydelig større grad mulighet til å bestemme hvem som skal kjøpe arealene. Og man kan selge med et bestemt formål, slik vi kjenner det i andre problemstillinger som er reist, og som er til behandling i Stortinget. Men det er ikke lovhjemmel for, slik jeg vurderer det, og slik departementet vurderer det, å bruke plan- og bygningsloven på noen måte til å kunne begrense antall bensinstasjoner.