Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til justisministeren:

«6. november 1998 sto en mann tiltalt i Vesterålen herredsrett for å ha forsøkt å fange oter med minkfelle. Saken har vært etterforsket ved Lofoten og Vesterålen politikammer siden 8. april 1997, altså over 1 år. Enhver ekspert på fellefangst, så vel som fangstfolk og legfolk, vet at det er omtrent umulig å fange oter i minkfelle. Rettssaken resulterte i at aktor la ned påstand om full frifinnelse.

Synes justisministeren at dette er forsvarlig ressursbruk av politi og påtalemyndighet?»

Statsråd Aud-Inger Aure: Det er politimesteren som har ansvar for hvordan arbeidsoppgavene prioriteres i et politidistrikt. Statsadvokaten har et overordnet faglederansvar for de påtalemessige oppgavene.

Saksbehandlingstiden i den gjeldende sak ble lang fordi det aktuelle lensmannskontor i en periode på ca. ett år nedprioriterte saken på grunn av andre presserende gjøremål.

Tiltalen i den omtalte rettssak gjaldt tre forskjellige poster, og det ble domfellelse i de to øvrige postene. Det var bevisførselen for retten som førte til at aktor påstod frifinnelse for tiltaleposten representanten Bastesen omtaler i sitt spørsmål. Jeg gjør også oppmerksom på at dommen ennå ikke er rettskraftig.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er enighet om at dommen ikke er rettskraftig, den er vel ikke engang skrevet, men det skal godt gjøres at dommeren skriver noe annet enn det som blir påstått av aktor når forsvarere og aktor er enige – nok om det.

Med bakgrunn i det vi har sett her i Oslo-området av vold og galskap, blir det for distriktsbefolkningen helt utrolig å oppleve en slik ressursbruk og ufornuft i en slik saksbehandling. Lensmannen kunne ha løst hele problemet ved å ta en telefon til Direktoratet for naturforvaltning. Da hadde man fått et fornuftig svar, og så hadde saken blitt henlagt. Er det ikke på tide at justisministeren sender et rundskriv der politiet blir pålagt å bruke fornuft i slike saker?

Presidenten: Presidenten vil minne representanten Bastesen om at talen skal rettes til presidenten.

Statsråd Aud-Inger Aure: Det justisministeren anser som fornuftige prioriteringer når det gjelder kriminalitetsbekjempelse i det enkelte politidistrikt, er delegert til politimesteren, som skal foreta sine selvstendige vurderinger ut fra lokale forhold. Både justisministeren og riksadvokaten, på hver sine områder, sier hvordan en dom skal være eller hvordan politimesteren skal disponere, men ikke i detaljert grad.

Så har jeg fra Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning fått beskjed om at den «tilsendte fella kan fange oter». Tiden tillater ikke at jeg går nærmere inn på det, men når denne vurderingen var gjort av politimesteren, respekterer jeg det. Vi kan da kanskje også få synlige bevis på at det kan være noe å hente både ved å få til en god styringsdialog med de ulike politimestrene, og ved å foreta andre vurderinger i forhold til politistyrker rundt omkring.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg kjenner til den rapporten som er skrevet ved NINA. Det er bare det at den forskeren på NINA ikke forsker på fellefangst, og hun kjenner ikke til hvordan fellefangst foregår, det er ikke det som er hennes spesialområde. Likevel legger man denne forskers syn til grunn for politiets behandling. Det hadde vært bedre om lensmannen hadde ringt Direktoratet for naturforvaltning, som tross alt besitter den nødvendige kunnskap om fellefangst og all annen fangst.

Videre konstaterer jeg at justisministeren ikke vil at lensmenn skal bruke fornuft.

Presidenten: Justisministeren ønsker ikke å svare på den konstateringen.