Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Høy rente, valutauro, mindre innenlands aktivitet, mer papirarbeid og lengre saksbehandlingstid etter de nye bestemmelsene i plan- og bygningsloven skaper usikkerhet og manglende inntjening i trelastbransjen. Usikkerheten om virkningen av konjunkturavgiften virker i samme retning.

På hvilken måte vil statsråden gjenopprette tilliten i bransjen, slik at en av våre viktigste eksportnæringer kan føle at de arbeider under forutsigbare rammebetingelser?»

Statsråd Gudmund Restad: I samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 1998 foreslår Regjeringen at en konjunkturavgift på 5 pst. på investeringer i nye bygg og anlegg regelfestes. Avgiften vil bli vurdert løpende i lys av konjunktursituasjonen.

Kronen har de siste månedene vært utsatt for et betydelig press i valutamarkedet. Dette må bl.a. ses i sammenheng med den lave oljeprisen og de økonomiske problemene i Asia, Latin-Amerika og Russland, som har svekket viktige eksportmarkeder.

For å motvirke fallet i kronekursen har Norges Bank økt det kortsiktige rentenivået. Den norske tremåneders pengemarkedsrenten var 27. oktober 7,7 pst. Det var om lag 3 prosentenheter over ecu-renten. Inntil midten av mai i år lå den norske pengemarkedsrenten noe i underkant av ecu-renten. Siden midten av oktober har kronen styrket seg med om lag 5 pst. mot ecu-indeksen.

Regjeringen har lagt fram forslag til et stramt statsbudsjett for 1999, slik situasjonen krever. Et stramt budsjett reduserer usikkerheten knyttet til utviklingen i norsk økonomi og legger til rette for en normalisering av kronekursen og en lavere rente. Jeg har tillit til at Stortinget vil vedta et budsjett som er tilstrekkelig stramt, slik at rentene kan gå ned igjen. Det vil være til fordel for både trelastbransjen og andre deler av næringslivet.

Bjørn Hernæs (H): Vi har to store, nærmest evigvarende, ressurser å øse av i Norge, nemlig fisken i havet og trærne som vokser i skogen. Det viser seg alltid at når det gjelder fisk og fiskerinæring, er interessen i Stortinget meget stor, men når det gjelder skogbruksnæringen, er det påfallende mindre interesse. Det ser vi f.eks. rent antallsmessig i dagens spørretime også. Statsråden gir et vagt svar på de ønskene som nå ligger fra hele skogbruksnæringen, inklusive trelastbransjen, om å få tilliten tilbake, slik at de kan vite hvilke forhold de arbeider under på lengre sikt.

Konjunkturavgiften berører i hvert fall indirekte også trelastbransjen. Det samme gjør den lave nasjonale etterspørselen, som særlig blir berørt av en frykt for at det kommer en ny konjunkturavgift. Jeg vil be statsråden vurdere en gang til: Kan han ikke nå sende ut et signal til en trengt bransje om at konjunkturavgiften i hvert fall vil bli vurdert lagt til side?

Statsråd Gudmund Restad: Det ligger jo i navnet konjunkturavgift at det er en avgift som skal virke når man har slike konjunkturer som man har hatt til nå. Men som vi både har skrevet i nasjonalbudsjettet og som jeg har signalisert, bl.a. da jeg la fram statsbudsjettet for en tre ukers tid siden, vil denne avgiften bli kontinuerlig vurdert ut fra konjunktursituasjonen. Alt tyder på at man vil få lavere investeringer neste år, men det er usikkerhet om hvor mye lavere de blir. Men som sagt, avgiften vil bli vurdert.

Når det gjelder etterspørselen innenlands, vil jeg peke på at Regjeringen foreslår f.eks. å øke Husbankens rammer fra 8 milliarder kr i år til 9 milliarder kr neste år. Det går Regjeringen ut fra vil medføre at aktiviteten på boligbyggemarkedet vil bli noe større enn den har vært med de rammene som har vært gjeldende i 1998.

Bjørn Hernæs (H): Statsråden snakker nesten som om han ikke er klar over at tiden fra en konjunkturavgift igangsettes og til den får virkninger i så langsiktige næringer som trelastbransjen og byggebransjen, i hvert fall er et år, sannsynligvis lenger. Så hvis man skal vurdere situasjonen løpende, slik at katastrofen eller nedgangen har funnet sted før statsråden er villig til å vurdere om man skal gjøre noe med konjunkturavgiften, ja da er det for sent. Da er katastrofen allerede skjedd. Derfor vil jeg nok en gang sterkt oppfordre Regjeringen til å gi et signal om at den vil se bort fra konjunkturavgiften for å stimulere innenlandsk etterspørsel.

Så bare kort til spørsmålet om et stramt budsjett. Det er jo nok en gang en av de usikkerhetene som skapes fordi Regjeringen ikke er villig til å signalisere hvilken side den vil velge i den økonomiske politikken. Jeg kan forsikre statsråden om at hvis Regjeringen nå har bestemt seg for å samarbeide med Høyre, vil det ikke bli noe problem med et stramt statsbudsjett.

Statsråd Gudmund Restad: I hvert fall så langt er det største problemet i norsk økonomi at det er for stort press særlig på arbeidsmarkedet. Som jeg sa i mitt forrige svar, antar vi at innenfor deler av økonomien, f.eks når det gjelder investeringer, vil nok presset avta, men det er usikkert hvor mye.

Jeg vil også minne om at den konjunkturavgiften som Regjeringen nå foreslår regelfestet, er en oppfølging av stortingsflertallets vedtak i vår – hvor også Høyre var en del av flertallet – om å pålegge Regjeringen å innføre en slik avgift. Jeg kan ikke si mer enn det jeg har sagt, og håper at det blir forstått på riktig måte når jeg sier at vi vil vurdere denne konjunkturavgiften fortløpende. Hvis man får et så brått fall som de største pessimistene kanskje forestiller seg når det gjelder investeringer, vil selvfølgelig muligheten for å få gjort noe med avgiften bli større. Men foreløpig vil den bli innført i tråd med stortingsflertallets pålegg til Regjeringen.