Hallgeir H Langeland (SV): Eg har stilt følgjande spørsmål til utanriksministeren:

Utanriksdepartementet har nedsett ei gruppe som skal utgreie tilhøvet til Grunnlova ved ein mogleg norsk tilslutnad til EU sitt justis- og politisamarbeid. Dette er i tråd med det Sp, KrF og SV i si tid ønskte, då Stortinget handsama St.prp.nr.42 (1996-1997) .

Korleis skal gruppa arbeide seg fram til ei juridisk utgreiing, og når og på kva slags vis vil gruppa sitt arbeid bli lagt fram for Stortinget?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: La meg innledningsvis presisere at det som vi fra norsk side skal forhandle med EU om, ikke er deltakelse i EUs justis- og politisamarbeid, men en avtale om institusjonelle løsninger for å kunne delta i Schengen-samarbeidet når det integreres i EU. Utgangspunktet for de forhandlinger som Norge og Island skal føre med EU om dette, er Schengen-samarbeidsavtalen, som Norge ratifiserte 30. juli 1997.

Regjeringen varslet i tiltredelseserklæringen en vurdering av de konstitusjonelle spørsmål knyttet til en ny Schengen-avtale. Regjeringen er opptatt av å sikre en bred vurdering av de konstitusjonelle problemstillinger som oppstår i løpet av forhandlingene med EU. Det er på denne bakgrunn Regjeringen har oppnevnt en referansegruppe for den forhandlingsdelegasjon som skal forestå forhandlingene med EU. Gruppen har hittil møttes to ganger.

Deltakerne i referansegruppen er uavhengige juridiske eksperter. Deres oppgave er å gi råd til forhandlingsdelegasjonen i form av vurderinger vedrørende de konstitusjonelle spørsmål som oppstår når vi forhandler med EU om nye rammer for Schengen-samarbeidet for Norges og Islands del etter at det overføres til EUs institusjoner som følge av Amsterdam-traktaten. Vurderinger som deltakerne i referansegruppen legger fram, vil være av rådgivende karakter. Ordningen med en referansegruppe skal sikre at Regjeringen får et bredest mulig beslutningsgrunnlag også på det konstitusjonelle området når den tar stilling til forhandlingsposisjoner og -løsninger. En ordning med referansegrupper er tidligere blitt benyttet bl.a i EØS-forhandlingene.

Regjeringen kan selvsagt ikke foreta en endelig vurdering av avtalen med EU før et utkast til avtale er fremforhandlet. I Regjeringens konstitusjonelle vurdering vil rådene til referansegruppens medlemmer bli tillagt betydelig vekt. Det vil bli fyldig omtale av de konstitusjonelle spørsmål som den reforhandlede avtalen reiser i Regjeringens framlegg for Stortinget.

Hallgeir H Langeland (SV): I førre periode var SV veldig ofte saman med Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti om ein kraftig kritikk av Arbeidarpartiet sin tilpassingspolitikk, bl.a den manglande openskapen det var omkring forhandlingane i forhold til EØS-avtalen. Det opplegget eg oppfattar sentrumsregjeringa har nå, er heilt identisk med Arbeidarpartiet sitt opplegg, nemleg at ein har rådgivande juristar og ikkje får i gang ein offentleg debatt om dei tilpassingsforhandlingane som går føre seg. Dette må eg seia er overraskande når det gjeld denne regjeringa, som kallar seg ei nei-regjering. I det heile er det veldig taust om spørsmål knytte til EU-tilpassing, f.eks på det veterinære området.

Eg må få stilla spørsmål om følgjande: Vil dei vurderingane som desse juristane gjer, i sin heilskap bli lagde ved som vedlegg når Stortinget eventuelt skal gi sitt samtykke til ratifikasjon av ein avtale?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg er redd for at representanten Langeland ikke husker tilstrekkelig godt når han sier at det opplegget vi har, er identisk med det arbeiderpartiregjeringen la opp til i forrige stortingsperiode på EØS-området. Nå gjelder ikke dette EØS, men Schengen. Men det er helt klart at det som er en endring - og en klar endring - er at vi har sagt at vi skal sørge for en vurdering av de konstitusjonelle spørsmålene knyttet til en reforhandlet Schengen-avtale. Det er nytt, og det gjør vi. Det som er tilfellet, er at rådene fra de uavhengige juridiske eksperter vil bli lyttet til i den Schengen-forhandlingsprosessen vi nå går inn i. Representanten Langeland tør nok være oppmerksom på at dette er en prosess som vi ikke har kjempet for på vegne av sentrumspartiene - og heller ikke på vegne av SV - men som vi gjør på vegne av stortingsflertallet.

Når vi gjør den jobben, mener vi at det er viktig å tillegge de juridiske ekspertenes vurderinger betydelig vekt, som jeg også sa i mitt svar. Disse vurderingene vil gå inn i den brede konstitusjonelle vurderingen som blir fremlagt for Stortinget når den reforhandlede avtalen blir fremlagt der, slik at det er ikke snakk om å holde noe skjult for offentligheten i den sammenheng.

Hallgeir H Langeland (SV): Eg gløymde å takka for det første svaret, så eg vil takka for svaret denne gongen.

Det som er riktig, er at det at det går føre seg ei utgreiing, er nytt. Poenget til SV er at ein ikkje sørgjer for at dei vurderingane ein gjer på dette området, kjem ut til offentleg debatt. Det er det same som før, men då køyrde Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet saman med SV eit løp for å prøva å få i gang ein offentleg debatt ute blant folk. Denne regjeringa, som seier dei er ei nei-regjering, burde også vera interessert i det ved å sørgja for at det offentlege får ta del i den debatten som Regjeringa har når det gjeld EU-tilpassing. Det er det som er intensjonen her, og eg vil spørje statsråden: Korleis skal ein sørgja for at dei forhandlingane som går føre seg, og dei vurderingane som blir gjorde, blir kjende for offentlegheita?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Det står referansegruppens medlemmer fullstendig fritt å delta i den generelle debatten om Schengen, også med deres egne vurderinger av de konstitusjonelle spørsmål. Regjeringen vil ikke legge lokk på den debatten overhodet, med en liten forutsetning, og det er at det gjøres på en måte som ikke skader vår egen forhandlingsstrategi - og i grunnen sier det seg selv. Så vi har ikke noe ønske om å legge lokk på saken eller bånd på referansegruppens medlemmer.

Når det gjelder spørsmålet om en utredning, skal altså Regjeringen foreta sin egen selvstendige vurdering av de konstitusjonelle spørsmålene på grunnlag av de vurderinger som våre rådgivende jurister har gitt. Det vil ikke være riktig fra Regjeringens side, ut fra den rolle Regjeringen har, ikke å foreta sin selvstendige, uavhengige vurdering og pålegge de uavhengige ekspertene å komme med en utredning, som så fremlegges for Stortinget. Regjeringens fremlegg for Stortinget må være basert på Regjeringens vurdering av de konstitusjonelle spørsmålene. Men det står selvfølgelig fritt opp til referansegruppens medlemmer å delta i den offentlige debatten, forutsatt at man ikke går inn i de ulike forhandlingsposisjonene man legger fra norsk side.