Gunnar Kvassheim (V): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til finansministeren:

Skattytere som får sin sak behandlet av en ligningsnemnd, får ikke innsyn i den innstilling som lages til nemnden. Dette er ikke i samsvar med den praksis med partsinnsyn som gjelder i kommunalforvaltningen. Eksempelvis er det partsinnsyn i forbindelse med at barne- og sosialsaker behandles i klientutvalg.

Vil finansministeren vurdere om skattyterne skal få bedre innsyn i egne saker som er til behandling i ligningsnemnd, blant annet ved at innstillingen til ligningsnemnden blir tilgjengelig?

Statsråd Gudmund Restad: Etter ligningsloven § 3-4 nr. 1 er hovedregelen at en skattyter har rett til å bli gjort kjent med dokument som angår hans ligning. Ligningsloven § 3-4 nr. 2 gir likevel til dels vesentlige unntak fra denne hovedregelen.

Etter § 3-4 nr. 2 kan ligningsmyndighetene holde tilbake bl.a dokument som er utarbeidet til bruk for saksforberedelsen av ligningsforvaltningen. Dette innebærer at ligningsmyndighetene kan holde tilbake innstilling som lages av et ligningskontor i sak som skal behandles av en ligningsnemnd.

Bakgrunnen for unntakene fra hovedregelen om partsinnsyn i ligningssaker er de særlige forhold som gjør seg gjeldende i ligningsforvaltningen. Som slike særlige forhold kan nevnes det betydelige antall saker som behandles hvert år, tidspress, kontrollhensyn og det forhold at reglene om varsel til skattyter om avvik fra hans opplysninger også ivaretar skattyters interesser.

Jeg nevner også at den lokale ligningsforvaltning består av tre ledd, nemlig ligningskontoret, ligningsnemnda og overligningsnemnda. Alle tre ledd har vedtakskompetanse, og systemet innebærer to muligheter til klage fra skattyterne.

Det er gitt veiledende retningslinjer av 26. januar 1984 nr. 6 for ligningskontorene vedrørende skattyters adgang til saksdokument. I retningslinjene understreker departementet at selv om skattytere ikke har krav på å få se bestemte dokumenter, bør de gis anledning til å se slike dokumenter dersom særlige grunner ikke taler mot det. Det skal derfor skje en konkret vurdering i det enkelte tilfelle av om skattytere likevel bør få innsyn i dokumentene som er unntatt fra innsyn. Ved denne vurderingen bør det undersøkes om de forhold som begrunner unntakene, f.eks de forhold jeg har nevnt, er relevante i den konkrete saken.

Det følger av det ovennevnte at skattyter i betydelig utstrekning har rett til partsinnsyn i dokumenter som angår hans ligning.

Ved praktiseringen av reglene på de enkelte ligningskontorene vil Lignings-ABCen danne grunnlaget for den praksis som følges. Det fremgår av Lignings-ABC 1997 på side 485 at skattyter bør gis anledning til å se dokumenter som er unntatt fra innsynsretten, dersom særlige grunner ikke taler mot det. Jeg vil likevel be Skattedirektoratet vurdere om dette bør presiseres ytterligere i Lignings-ABCen, slik at det kommer enda klarere fram at dette er noe som skal vurderes i saker hvor det anmodes om innsyn i saksdokument.

Gunnar Kvassheim (V): Jeg takker finansministeren for svaret, som jeg opplevde som grunnleggende positivt. Finansministeren bekrefter at han vil medvirke til at den enkelte skattyter får bedre innsyn i egne saker.

Det er riktig at loven i dag åpner for innsyn, men det er også betydelige unntaksmuligheter, og de brukes konsekvent. Det framgår av en rekke saker som jeg har undersøkt, som er behandlet på ligningskontor på fylkesskattekontornivå, og konklusjonen er at den enkelte skattyter ikke har rett til innsyn når ligningskontoret motsetter seg det.

Når det nå nektes innsyn, begrunnes ikke det med « særlige grunner », slik loven forutsetter, men med at loven åpner for unntak. Det er altså tale om en generell praksis som er utformet med utgangspunkt i den unntaksbestemmelsen som finnes.

Jeg legger til grunn at det er den praksis finansministeren nå vil korrigere når han tar opp saken med Skattedirektoratet. Målet må jo være å praktisere partsinnsyn her som på andre sammenlignbare områder.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg kan bekrefte spørrerens oppfatning av svaret. Min holdning til disse spørsmålene er at det bør være størst mulig åpenhet. Hvis den beskrivelsen som representanten Kvassheim nå gir av at unntaksregelen mer eller mindre konsekvent og som en fast praksis benyttes, er det i strid med regelverket. Derfor er det åpenbart behov for å innskjerpe at vi har en hovedregel, som også bør være hovedregelen, nemlig ligningsloven § 3-4 nr. 1.

Jeg vil derfor sørge for at Skattedirektoratet vurderer å innskjerpe at man skal gis innsyn hvis ikke særlige grunner taler mot det, selv om det allerede står som en veiledning i Lignings-ABCen. Det høres ut som det ut fra de undersøkelser som representanten Kvassheim har foretatt, er behov for å innskjerpe denne regelen slik at det blir større åpenhet også i denne delen av forvaltningen.