Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille dette spørsmålet til statsministeren:

Vil statsministeren gjøre det klart for sine statsråder at det er uakseptabelt at bedrifter og lobbygrupper får møte dem mot å yte bidrag til partikassen?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Representanten Solheims spørsmål har utgangspunkt i en debatt som har oppstått om bedrifters støtte til politiske partier og formene for slik støtte.

Det er vel kjent at organisasjoner og bedrifter gir økonomisk støtte til politiske partier. Mest omfattende er jo Landsorganisasjonens og ulike fagforbunds støtte til Arbeiderpartiet. Tidvis har også SV fått noe støtte fra fagbevegelsen. Andre partier har - dels for å skape bedre balanse i dette bildet - fått støtte fra næringslivsorganisasjoner og bedrifter.

Selv om jeg helst hadde sett at partifinansieringen var slik at disse typer støtte var unødvendige, er det ikke noe galt i slike bidrag, så sant de ikke skaper politiske bindinger av partienes standpunkter. Man skal være omhyggelig med formene for støtte for ikke å skape eller skape mistanke om slik bindinger.

I ikke-sosialistiske partier var det derfor tidligere tradisjon for at bare et fåtall - og gjerne ikke den politiske ledelsen - kjente til hvem støtten kom fra, nettopp for å sikre at politikerne ikke kunne påvirkes av givernes interesser. Senere er det blitt mer syn for den motsatte innfallsvinkel, nemlig åpenhet, for å svekke spekulasjoner om motivene for gaver eller sponsing.

I den sammenheng trådte den 22. mai i år lov om offentliggjøring av politiske partiers inntekter i kraft, med gyldighet fra og med regnskapsåret 1998. Denne loven pålegger de politiske partier opplysningsplikt overfor Stortinget innen seks måneder etter regnskapsårets avslutning. Det innebærer at Stortinget innen 1. juli 1999 for første gang vil få seg forelagt inntektsregnskaper for partiene spesifisert på

• offentlig partistøtte
• kontingentinntekter
• tilskudd fra privatpersoner, lotterier, innsamlingsaksjoner o.l.
• renteinntekter
• tilskudd fra institusjoner, organisasjoner, foreninger og sammenslutninger samt fra stiftelser og fonds

Videre skal det redegjøres for om et parti i regnskapsåret fra samme navngitte tilskuddsyter mottar ett eller flere tilskudd som til sammen overskrider 20.000 kr, ved å oppgi tilskuddsyters navn i regnskapet. Det skal oppgis opplysninger om den samlede sum av anonyme tilskudd og om størrelsen på hvert enkelt slikt tilskudd som er over 20.000 kr.

Jeg tror at denne økte åpenhet er riktig. Det må fortsatt være tillatt for organisasjoner og bedrifter å gi bidrag til politiske partier. Partiene må også som ledd i informasjonsinnhenting og samfunnsdebatt kunne ha møter med organisasjoner og bedrifter, enten de nå har gitt vedkommende parti økonomisk bidrag eller ikke. Dette må også gjelde om vedkommende parti har statsråder i sin midte eller sin ledelse. Men selvsagt skal ikke statsråders tid, lydhørhet eller standpunkter kunne kjøpes for penger. Det samme skal gjelde for andre politikere. Derfor må partiene være varsom med støtteformer og koplinger som kan skape slik uberettiget mistanke. Dette er det ikke nødvendig for meg å gjøre klart for mine statsråder. Dette er vi fullt ut enige om.

Erik Solheim (SV): Jeg vil få takke statsministeren for svaret.

Jeg er enig i alle de alminnelige betraktningene han gjør seg. Men opphavet til dette spørsmålet er, som statsministeren selv påpekte, en konkret sak, at forsikringsselskapet Vesta fikk møte Kristelig Folkepartis ledelse, inkludert to statsråder, samme dag som de hadde betalt 40.000 kr for å opptre på Kristelig Folkepartis messe i Bergen.

Statsråd Svarstad Haugland har til nå ikke vist synderlig vilje til å forstå det prinsipielt vanskelige i dette. Det var Kristelig Folkepartis egen partisekretær som sa til Aftenposten at Vesta « fikk møte noen « som de var opptatt av å kommunisere med » », som motytelse for å betale 40.000 kr.

Jeg vil derfor be statsministeren gjøre det uttrykkelig klart at han for sine statsråder avviser enhver sammenkopling mellom det å få møte dem og det å gi penger til partiet, og at han vil gi dette rådet til sine statsråder. Hvis han ikke vil gjøre noe klart for sine statsråder, kan han i hvert fall redegjøre for hva det er full enighet om i Regjeringen.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er full enighet om at det ikke skal være noen motytelse i form av at en bedrift eller en organisasjon skal kunne kjøpe seg til tid for møter verken med statsråder eller med andre fremtredende politikere. Derfor sa jeg også at det kan være klokt å gå gjennom formene for økonomiske bidrag.

Men en kan jo stille motspørsmålet: Skal en nekte å møte en bedrift eller en organisasjon hvis vedkommende bedrift eller organisasjon har gitt eller kommer til å gi økonomisk støtte til vedkommende parti? Det ville også bære helt galt av gårde. Skal de partier som f.eks får støtte fra NHO, nekte å møte NHO? Det tror jeg ville være galt. Er det riktigere hvis en organisasjon gir en generell støtte og ikke en støtte til et bestemt kurs, en bestemt konferanse eller et bestemt møte?

Dette tror jeg det kan være nyttig å gå gjennom. Etter hva jeg er kjent med, er det flere partier som har fått ulike former for støtte fra bedrifter og organisasjoner. Jeg er kjent med at generalsekretæren i Kristelig Folkeparti har tatt initiativ til et møte med generalsekretærene i de andre partiene for å gjennomgå og drøfte formene for støtte fra organisasjoner og bedrifter ut fra et ønske om størst mulig åpenhet og størst mulig enighet om retningslinjene.

Jeg kan til slutt bare føye til: Jeg kjenner Kristelig Folkepartis ledelse så godt at jeg vet at de i hvert fall ikke lar seg kjøpe når det gjelder politiske standpunkter.

Erik Solheim (SV): Aftenpostens avdekking av denne saken har brakt med seg at mye mer har kommet opp til overflaten. Jeg tror det er veldig viktig at foten nå på tvers av partiskillene settes ned for en tiltakende amerikanisering av norsk politisk kultur. Det er da nok å minne om statsministerens egen ungdomsorganisasjon, som har gått lenger enn langt i å kople sammen det å holde seminarer med det å få støtte.

Jeg oppfatter statsministerens svar som en mild refs av de statsråder som har begitt seg inn på denne trafikken, og jeg føler meg trygg på at vi nå ikke vil få noen gjentakelse av dette. Det er bra. Og særlig positivt er det at statsministeren så uttrykkelig slår fast at vi nå bør gå over i en åpenhetskultur når det gjelder slike ting, framfor den lukkethetskulturen som har vært. Men det er beklagelig at det var nødvendig å slå dette fast. Kristelig Folkepartis leder og en av statsrådene hadde tydeligvis til hensikt å holde dette skjult. Det var bare disse og partisekretærer i Kristelig Folkeparti som skulle være kjent med dette arrangementet. Men jeg er glad for at vi nå får ryddet opp i dette, og for den milde refs som er gitt fra statsministerens side.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg går ikke god for representanten Solheims utlegning av mitt svar som mild refs eller andre ting. Men jeg står fast ved det jeg har sagt, og det er at jeg tror det er klokt at en på tvers av partigrensene drøfter formene for dette. Jeg tror det kan være flere partier som har grunn til å gå gjennom praksis i så måte, og at det kan være klokt med åpenhet og enighet om retningslinjene.

Men dette er ikke fullt så uproblematisk som representanten Solheim gir inntrykk av. Det er jo f.eks en velkjent praksis at en rekke partier og politikere blir invitert til møter av organisasjoner og bedrifter og i forbindelse med slike møter blir påkostet måltider. Er dette mye bedre enn om en bedrift eller en organisasjon kommer til møte med politikere i et parti og der påkoster partiet det måltidet det i tilfelle stiller opp med? Er det en stor, viktig prinsipiell forskjell her? Av og til kan det høres slik ut. Jeg er litt i tvil om det, men det bør ikke skje i former som kan skape en uberettiget mistanke. Jeg fastholder at jeg er overbevist om - og jeg kjenner Kristelig Folkepartis ledelse svært godt - at de politisk ikke har latt seg påvirke av den støtten de har fått, enten det er skjedd i den ene eller andre formen. Men la oss få full åpenhet og enighet om retningslinjene.