Steinar Bastesen (TF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

Fiskeridirektoratet foreslo en generell økning på 20 % av kvoten for felling av kystsel, samt 30 % økning i fellingen i forhold til 1997-nivået, i områder der sel utgjør et spesielt problem for fiskerinæringen. En forutsetning for kvoteøkningen er at det foreligger dokumentasjon på skadeomfanget. Fiskeridirektoratets forslag ble ikke godkjent av Fiskeridepartementet.

Hvilken dokumentasjon på skadeomfanget er det som kreves for at fellingskvotene for kystsel skal økes?

Statsråd Peter Angelsen: Fiskeridepartementet baserte fastsettelsen av størrelsen på kvotene for felling av kystsel i 1998 på forskernes rådgivning. Fra forskerhold blir det imidlertid understreket at kunnskapen om kystselbestandenes størrelser var svært begrenset. I tillegg var de eksisterende estimatene på størrelsen på kystselbestandene relativt gamle. Derfor anbefalte forskerne at kvotene ble fastsatt med forsiktighet.

På bakgrunn av denne usikkerheten og manglende kunnskap om bestandene valgte Fiskeridepartementet å følge forskernes råd om en føre var-tilnærming i fastsettelsen av kvotene av kystselbestandene.

I reguleringen av kystsel er det imidlertid gitt anledning til å øke kvotene med inntil 30 %, som representanten nevnte, i områder der kystsel utgjør et spesielt problem for fiskerinæringen.

I tilfeller der man vurderer å øke kvotene for felling med inntil 30 %, baserer Fiskeridepartementet sine vedtak om eventuelle kvoteøkninger i fangsten på den informasjon som innhentes fra fiskerimyndighetenes ytre etater. Spesielt er det uttalelser og observasjoner fra fiskerisjefene samt uttalelser fra lokale myndigheter som legges til grunn for endelige vedtak om justeringer av kvotene for felling av kystsel.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker for svaret, men kan slett ikke si meg fornøyd. Det er uomtvistelig et problem at selen omtrent jager folk fra hus og heim, for det går ikke an å livnære seg lenger på store deler av kysten.

Mitt tilleggsspørsmål blir da som følger: Når forskerne ikke har viten, penger eller mulighet til å finne ut hvordan bestanden er, hadde det da ikke vært bedre å gå tilbake til den gamle ordningen der det var fri fangst på dette skadedyret i deler av året? Når vi ikke har mulighet for å drive forskning på en skikkelig måte for å dokumentere bestanden, må det være feil å bruke føre var-prinsippet, som her betyr at man ikke skal redusere et skadedyr som beviselig ødelegger både bruk, fisk og muligheten for folk til å livnære seg på kysten.

Statsråd Peter Angelsen: Fiskeridepartementet har ikke noen meldinger om slike dramatiske omstendigheter som representanten beskriver, at folk blir jaget fra hus og heim. Men jeg er enig i at kystselen er et problem som myndighetene tar alvorlig, og det er jo en betydelig anledning til fangst.

Jeg kan nevne at Porsanger kommune har invitert myndighetene til et møte som vil foregå i neste uke, hvor Fiskeridepartementet, fiskerimyndighetene for øvrig og forskere vil være representert. Vi skal gå igjennom de spesielle problemene som er knyttet til Finnmark, der det ikke bare er kystsel som er et problem, men også vandring av sel fra havselområdene eller fra østisen og nordisen. Vi vil ha en fullstendig gjennomgang av de problemene selen utgjør i dag, og vil da se på videre tiltak for å få redusert problemene.

Steinar Bastesen (TF): Dette spørsmålet faller inn i rekken av misforstått miljøvern. Vi ser samme problemet i innlandet med skadedyr som får lov til å utfolde seg fritt. Vi hadde kontroll med kystselbestanden i den tiden vi hadde fri jakt på den. Vi hadde til og med skuddpremie på den, og vi greide å holde bestanden sånn noenlunde i sjakk. Men nå er den blitt fredet. Man skal ikke røre den, men bare tildeles en liten symbolsk kvote.

Ja, det er mulig at jeg brukte en dramatisk vending da jeg sa at folk ble jaget fra hus og heim, men ta nå en tur langs Helgelandskysten og spør og snakk med folk om hvordan de kan klare å livnære seg. Det er ikke bare det at garn og redskaper blir ødelagt, men fisken er full av kveis, og den er nesten ikke brukelig til folkemat i enkelte områder. Ta en tur til Roan, der er det dokumentasjon nok. Dette er et spørsmål som har vært dokumentert og brakt til Fiskeridepartementet over flere år, så det er ikke mangel på dokumentasjon.

Statsråd Peter Angelsen: Som jeg sa, departementet har betydelig oppmerksomhet rettet mot de problemene som kystselen utgjør. Vi får inn rapporteringer som vi forholder oss til og legger opp vår forvaltning av kystselen etter.

Når det gjelder fri fangst, vil jeg si at kystselen hører til den gruppen av ressurser i havet som vi har forpliktet oss til å ha en forsvarlig forvaltning av. Det er bakgrunnen for at vi har en regulering som i realiteten innebærer en fredning, men som gir anledning til fangst. Jeg ville snu det andre veien og si at vi har regulert fangst på kystsel, og den vil vi forsøke å fastsette kvoter for hvert år for å ha en fornuftig balanse mellom det som er en vurdering av bestanden, og det man tar ut gjennom fangst.