Steinar Bastesen (TF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

En nærbutikk i Digermulen i Lofoten sorterer ut sitt papp- og papiravfall. Dette avfallet fraktes, via omveier og mellomlagringer, til et deponi på Østlandet. Dette deponiet har vært fullt siden jul, og avfallet har da blitt fraktet til et fjernvarmeanlegg i Kiruna i Sverige. Mesteparten av transporten foregår med vogntog som bruker ca 5 liter diesel på mila.

Synes miljøvernministeren at dette er en fornuftig og miljømessig håndtering av avfallet, og ville det ikke vært bedre at avfallet ble brent i Digermulen?

Presidenten: Presidenten vil gjøre statsråden oppmerksom på at det nok er et betydelig større antall tilhørere på galleriet enn i salen, men jeg går ut fra at hr Bastesen gjerne vil høre svaret.

Statsråd Guro Fjellanger: Det skal han selvsagt få. Som representanten Bastesen sikkert kjenner til, er jeg godt kjent i Lofoten og kjenner de befolknings-, nærings- og transportmessige forholdene som finnes der. Det er likevel ikke mulig for meg å kommentere avfallsløsningen for en enkelt nærbutikk i Digermulen. Jeg vil derfor ikke kommentere denne saken konkret, men i stedet si litt om Regjeringens generelle virkemidler overfor papp- og papiravfall.

Miljøverndepartementet har inngått flere avtaler med næringslivet for å sikre økt innsamling og gjenvinning, herunder papp, såkalt brunt papir og kartong. I avtalen har bransjen forpliktet seg til å sikre 80 % gjenvinning av brunt papir. Det er for tiden stabil avsetning for brunt papir med en pris på 350 kr pr. tonn. Etter det jeg kjenner til, er det også en viss import av brunt papir på grunn av økt etterspørsel. Det ligger derfor godt til rette for at også pappavfallet fra Digermulen skal kunne gjenvinnes.

Papir forårsaker store miljøkostnader om det legges på avfallsdeponi, bl.a utslipp av klimagassen metan. Derfor er det ønskelig å gjenvinne papiravfall, enten ved materialgjenvinning eller energiutnyttelse.

Det har i noen tid vært svært lave priser på verdensmarkedet for returpapir, samtidig som det har vært liten innenlandsk kapasitet for å ta i mot papir til gjenvinning. For å sikre gjenvinning av returpapiret inngikk Miljøverndepartementet i 1996 en avtale med Norske Skog, hvor bedriften forplikter seg til å bygge et gjenvinningsanlegg. Noe av det første denne regjeringen tok fatt i, var denne avtalen - og sikret at den ble fulgt opp med en tidsplan. Denne regjeringen har nå fått på plass en tidsplan som sørger for at byggingen av anlegget kommer i gang i år, og at anlegget skal stå ferdig innen år 2000.

Inntil anlegget er i drift har Norske Skog, som en del av avtalen med departementet, opprettet et fond som skal bidra til å sikre avsetningen av innsamlet papir.

Returpapir er en råvare som omsettes internasjonalt. Det er derfor ikke rart at noe av det blir eksportert til Sverige og utnyttet der. Det gjelder både papir som brukes til produksjon av nytt papir, og papir som energiutnyttelse i industriell produksjon eller fjernvarmeanlegg.

Representanten Bastesen reiser spørsmål om ikke forbrenning av papiravfallet fra Digermulen like gjerne kunne skje i Lofoten. Papiret kan i og for seg forbrennes i et hvilket som helst anlegg som har tillatelse til dette, og som utnytter energien i avfallet, men jeg er ikke kjent med at det finnes noe slikt anlegg i det aktuelle området. For papir innsamlet i Nord-Norge er det flere innsamlere i landsdelen som har fått støtte fra Norske Skogs returpapirfond for å eksportere papir til Sverige til forbrenning med energiutnyttelse. Dette er ikke den ideelle løsning, men det er en langt bedre løsning enn at papiret forbrennes uten energigjenvinning.

Jeg vil understreke at dagens situasjon er midlertidig. Når Norske Skogs returfiberanlegg står ferdig i 2000, får vi mer langsiktige og stabile avsetningsforhold for gjenvinning av returpapir.

Steinar Bastesen (TF): Jeg vet ikke om jeg skal takke for svaret, og jeg vet heller ikke om jeg skal le eller gråte. Dette er ikke et enkeltstående tilfelle. Dette er en situasjon som gjelder flere tusen butikker rundt om i dette land. Og det grenser jo opp til en svenskevits i omvendt forstand når man sender papir via Østlandet til Kiruna for å brenne det der for å gi gratis varme til svenskene! Ja, da går det over min forstand.

Jeg må stille tilleggsspørsmål til miljøvernministeren: Tror hun ikke at med en sånn håndtering av papir som kunne gi varme ut i distriktene etter at det er blitt innsamlet, vil politikerforakten vokse når folk får rede på hva som kan foregå i miljøvernets navn og doble og mangedoble forurensningen?

Statsråd Guro Fjellanger: Det er ikke første gang i mine ukentlige runder med representanten Bastesen at representanten ikke vet om han skal le eller gråte. Men jeg har lyst til å understreke følgende, og det er at jeg tror vi er opptatt av det samme grunnleggende prinsipp: Når folk er villig til å gjøre en jobb med å sortere papir, enten det er i en nærbutikk i Digermulen eller Steinar Bastesen hjemme hos seg selv, er det myndighetenes oppgave å sikre at dette papiret blir brukt på en fornuftig måte.

Det var derfor at denne regjeringen som noe av det første den gjorde i Miljøverndepartementet, tok opp igjen avtalen med Norske Skog som den forrige regjeringen hadde vært villig til å utsette gang på gang. Det var også derfor vi sørget for å få på plass en bindende framdriftsplan som gjør at et sånt anlegg vil stå ferdig innen år 2000 og ha kapasitet til å ta det aller meste av det innsamlede papiret i Norge. Det er i den sammenheng jeg sier at løsningen i forhold til forbrenning i Sverige ikke er ideell, men kan fungere som en midlertidig løsning til anlegget står ferdig.

Steinar Bastesen (TF): Jeg er overbevist om at de som måtte høre på, er mer enig med meg enn med miljøvernministeren når jeg karakteriserer dette som en ikke fornuftig ordning. Det er ufornuften som rår i dette tilfellet.

Her pålegger man forbrukerne for det første å sortere - det er arbeidskrevende. Ikke nok med det, du skal betale en masse penger for å fyre for svenskene! Men vi er ikke ferdig med det! Nå kommer det grønne skatter på dieselen som brukes for å frakte dette papiret rundt om i landet og så til Sverige, hvor de får det gratis - og det kommer i tillegg som en belastning for forbrukerne! Da må jeg spørre: Hvor er fornuften?

Presidenten: Det vil presidenten gi statsråd Fjellanger anledning til å svare på!

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg tror fornuften er likelig fordelt både på partier og geografiske områder.

Jeg har igjen lyst til å understreke at det vi faktisk har gjort fra denne regjeringens side, er å få til en bindende avtale med Norske Skog om en framdriftsplan som gjør at papiret som blir samlet inn, faktisk blir håndtert på en fornuftig måte. Og grunnen til at vi har gjort det, er nettopp at når vi ber folk om å gjøre en jobb selv - nå er det kanskje litt ulike meninger om hvor arbeidskrevende det er å sortere papiret, i Kristiansand f.eks er 92 % av befolkningen fornøyd med den sorteringsordningen de har - må vi sørge for å ha en fornuftig løsning.

Som jeg sa i sted, er det mest fornuftige å få til gjenvinning av papiret. Det får vi fra år 2000. Inntil da er det mest fornuftige å brenne papiret på en måte som gjør at energien kan utnyttes. Det er dessverre ikke et slikt anlegg i Lofoten i dag, og derfor mener jeg vi kan leve med den situasjonen vi har midlertidig, fordi vi vet at dette finner sin løsning i år 2000.

Presidenten: Dermed er dagens spørretime over.