Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Vi har i Norge i dag forskere som driver radiomerking av rovdyr hele året. I tillegg er det visse viltforvaltere som ser denne oppgaven som meget viktig. Alle radiomerkede bjørner i Norge kan i dag betraktes som slagbjørn.

Mener statsråden at disse rovdyr skal fredes uansett hvor meget de dreper, finnes det i dag noen rapport som kan fortelle hva som er kommet ut av denne merkingen, og følger Direktoratet for naturforvaltning og en del av viltforvalterne Stortingets intensjon om radiomerking?

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg vil innledningsvis presisere at norsk og internasjonal viltforvaltning i stor grad baseres på kunnskap oppnådd gjennom forskning, hvor radiomerking utgjør en av flere metoder. Det er min generelle holdning at antallet radiomerkede dyr skal holdes på et lavt nivå. Radiomerking av dyr vil alltid være en avveining mellom behov for kunnskap og de eventuelle ulempene dette medfører for de dyr som skal radiomerkes. På denne bakgrunn har Landbruksdepartementet nedsatt et eget forsøksdyrutvalg som går gjennom alle søknader om radiomerking. Utvalget skal sikre at radiomerking gjennomføres på en human og etisk forsvarlig måte.

Radiomerkede rovdyr er ikke spesialfredet, slik representanten indikerer i sitt spørsmål. Radiomerkede individer kan i likhet med umerkede rovdyr felles dersom de volder betydelig skade og forvaltningsmyndighetene gir fellingstillatelse.

En del bjørner inngår imidlertid i et samarbeidsprosjekt mellom Sverige og Norge - også kalt det skandinaviske bjørneprosjektet. I dette prosjektet er det investert betydelige ressurser over flere år. For disse bjørnene gis det ikke betingede fellingstillatelser til fylkesmennene, og vedtak om felling fattes av Direktoratet for naturforvaltning direkte.

De forskningsprosjekter som drives med bruk av radiosendere på rovdyr, rapporterer jevnlig til myndighetene, i tillegg til ordinær vitenskapelig og populærvitenskapelig informasjonsvirksomhet. Vesentlige deler at det forbedrede kunnskapsgrunnlaget er nedfelt i stortingsmeldingen om rovviltforvaltning, som ble behandlet i Stortinget sommeren 1997.

I forbindelse med en egen interpellasjon om rovviltforvaltning her i Stortinget våren 1998 ble det bl.a framlagt forslag om intensivering av arbeidet med bestandsovervåking. Forslaget ble oversendt Regjeringen uten realitetsvotering. Jeg ser på arbeidet med radiomerking av store rovdyr som en viktig del av bestandsovervåkingen og viser i den forbindelse til at Regjeringen har foreslått en økning i bevilgningene til dette arbeidet i forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 1998.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret og har fått bekreftet noe av det jeg mener. Jeg takker også for at radiomerkingen skal holdes på et lavt nivå - så lavt som mulig, som statsråden sa. Jeg takker også for at de merkede dyrene ikke er spesialfredet. Men statsråden sa at i samarbeidet mellom Sverige og Norge er det litt annerledes. Vi har en veldig lang grense mellom Norge og Sverige, og i grenseområdene er det problemer med bufe kontra rovdyr og rovdyr kontra de som skal leve og bo i området. Der har vi et stort problem som jeg håper statsråden vil ta hensyn til.

Jeg lurer også på om statsråden er enig i at rovdyr som er merket, kan oppføre seg på en annen måte enn umerkede rovdyr ved at de er i fokus hele tiden, ved at man følger dem, kanskje med helikopter, at de på den måten kan bli rovdyr i rovdyrets ekte forstand.

Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få si at jeg tror det samarbeidet vi har mellom Norge og Sverige, og også forskningsprosjektet vi har på bjørn, er svært viktig. For å sikre at overordnede hensyn blir vurdert når fellingstillatelser eventuelt skal gis, er det altså ikke gitt betinget fellingstillatelse i disse tilfellene, men fremdeles har Direktoratet for naturforvaltning adgang til gi fellingstillatelse. Så det er heller ikke sånn at disse dyrene er totalfredet.

Hvorvidt det er belegg for å si at merkede rovdyr oppfører seg annerledes enn andre rovdyr, har jeg ikke grunnlag for å si noe om. Det jeg understreket i mitt første svar, er jo nettopp det at det er viktig at både radiomerkingen - selvsagt også overvåkingen av de radiomerkede dyrene - skjer på en måte som i minst mulig grad gir fare for at atferden skal endre seg.

Per Roar Bredvold (Frp): At samarbeidet mellom Norge og Sverige er viktig, er vi enige om alle sammen. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Kan det være aktuelt å jobbe med en felles rovdyrstamme i Norge og Sverige i fortsettelsen?

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg tror grunnlaget for et godt samarbeid er at begge parter er villig til å yte noe. Det er viktig for meg å understreke at en felles rovdyrstamme aldri må bety at Norge fraskriver seg sitt ansvar for også å ha rovdyrbestander på norsk side av grensen. Samtidig er det viktig at vi har et godt og nært samarbeid, nettopp fordi en rekke av disse dyrene vekselsvis befinner seg på den ene eller den andre siden av grensen. Derfor har vi også et nært samarbeid mellom Direktoratet for naturforvaltning og tilsvarende etat på svensk side for å se på hvordan man best mulig kan få til et samarbeid.

Jeg har igjen lyst til å understreke at et slikt samarbeid ikke vil bli særlig godt hvis det skal baseres på at Norge overlater til svenskene å ta ansvar for at det finnes felles norsk-svenske rovdyrbestander.