Ingrid Fiskaa (SV): Eg har eit spørsmål til utanriksministeren:

Situasjonen i Guatemala er blitt forverra etter at dei to menneskerettsforkjemparane erkebiskop Juan José Gerardi og borgarmeister i Santa Cruz del Quiché, Lois Yat, nettopp vart drepne. Erkebiskopen hadde nettopp lagt fram ein rapport om menneskerettssituasjonen, som delvis er finansiert av norsk UD, då han vart drepen. Regjeringa i landet ser ikkje ut til å ta drapa særleg tungt.

Korleis har norske styresmakter tenkt å følgja opp arbeidet andsynes regjeringa i Guatemala?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Norske myndigheter fordømmer drapet på biskop Juan Gerardi den 26. april og også drapet på borgermesteren i Santa Cruz del Quiché, Lois Yat. Biskop Gerardi var en fremtredende menneskerettighetsforkjemper og arbeidet ved erkebiskopens menneskerettighetskontor, hvor han bl.a hadde ansvaret for rapporten om voldshandlinger under konflikten i Guatemala. Arbeidet med denne rapporten har vært støttet av Norge. Drapet har vakt avsky og forferdelse så vel i Guatemala som i det internasjonale samfunn. Det er vanskelig å se denne tragiske hendelsen som annet enn et anslag mot fredsprosessen, som jeg forstår også representanten er inne på, og det er av avgjørende betydning at de skyldige blir identifisert og straffet.

Guatemalas regjering nedsatte umiddelbart etter drapet en undersøkelseskommisjon på høyt nivå, bestående av utenriks- og innenriksministeren, presidentens private sekretær og lederen for presidentens menneskerettighetskommisjon. Bispekollegiet i den katolske kirken ble invitert til å sitte i kommisjonen, men besluttet ikke å delta.

Etter å ha fått tilbud fra USA om hjelp til etterforskningen åpnet guatemaltekiske myndigheter opp for bistand fra eksperter fra FBI. FNs verifikasjonskontor Minugua har også oppnevnt en egen observatørgruppe til å følge etterforskningen i saken og bistå det nasjonale politiet og påtalemyndighetene i den grad de måtte ha behov for det. En av de norske politifolkene tilknyttet Minugua er med i etterforskningsarbeidet.

En person mistenkt for drapet på biskop Gerardi ble arrestert den 30. april, men svært få synes overbevist om at det dreier seg om morderen.

Det synes å være en allmenn oppfatning at fredsprosessen vil bli skadelidende dersom de skyldige ikke blir funnet og straffet. Det legges derfor spesiell vekt på at saken ikke ender opp med straffrihet. Samtidig er det viktig å unngå at kravet om å finne den skyldige går på bekostning av rettssikkerheten. Norske myndigheter følger utviklingen i saken nøye, og den norske ambassaden i Guatemala har i den forbindelse løpende kontakt med så vel myndighetene som Minugua.

I går hadde Norges og Sveriges ambassade et møte med lederen for presidentens menneskerettighetskommisjon for å bli oppdatert om utviklingen i etterforskningen. Saken vil også bli tatt opp av Norge i møte med guatemaltekiske myndigheter i internasjonale fora, som i det forestående giverlandsmøtet som skal finne sted i Brussel den 23. og 24. juni d.å. Sammen med det internasjonale samfunn vil norske myndigheter løpende vurdere behovet for teknisk assistanse og, hvis nødvendig, politisk press for å få saken løst.

La meg også legge til at flere menneskerettighetsforkjempere har blitt truet på livet i Guatemala i etterkant av de to drapene. Dette understreker betydningen av fortsatt internasjonal innsats for å bygge opp om demokratiet i landet, slik representanten er inne på. I den forbindelse kan det nevnes at Norge ledet arbeidet for en resolusjon om beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere, som ble vedtatt av FNs menneskerettighetskommisjon tidligere i vår.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Ingrid Fiskaa (SV): Eg takkar for svaret.

Når det gjeld den siste utviklinga med omsyn til drapet på erkebiskopen, har ei høgreekstrem gruppe stått fram og sagt at dei tek på seg skulda for drapet. I tillegg har menneskerettskontoret til den same erkebiskopen gått ut og sagt at dei ønskjer at han som er fengsla for drapet, skal setjast fri. Eg lurer difor på kva den norske regjeringa har tenkt å gjera i forhold til oppfølginga av dette drapet.

Eg er også blitt fortald at FN har hatt ein spesialrapportør for menneskerettar stasjonert i Guatemala som nettopp er blitt trekt tilbake. Dersom dette er sant, kva vil Noreg i tilfelle gjera for å få tilbake denne rapportøren frå FN i denne tida som er prega av sterk politisk vald?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er ikke kjent med at noen har tatt på seg skylden for drapet. Det skal vi selvsagt følge opp og undersøke. Men som jeg nevnte, er det vel neppe noen verken av de utenlandske eller innenlandske observatører som tror at vedkommende som er arrestert, er den skyldige, og det er positivt at man også ber om at han løslates.

Når det gjelder rapportør om menneskerettighetssituasjonen i Guatemala, tror jeg - uten at jeg har dataene foran meg, men jeg vet iallfall at dette har vært oppe i Menneskerettighetskommisjonen i Genève - at det er riktig som representanten sier, at den rapportøren er trukket tilbake. Grunnen til det er at man mente at prosessen i Guatemala var positiv, og alle mente at dette gikk bra. Hvis så ikke er tilfellet, må vi selvsagt se på dette på nytt og be om at rapportøren kommer tilbake. Foreløpig tror jeg vi skal følge dette opp i nær kontakt med myndighetene og med andre land som er engasjert i fredsprosessen.

Presidenten: Då går vi til neste spørsmål. Sidan statsråd Sponheim er komen i salen, går vi tilbake og tek spørsmål 4, frå Karin Andersen til nærings- og handelsministeren.