Inge Myrvoll (SV): Nå kommer spørsmålet som opprinnelig var tiltenkt olje- og energiministeren - det forrige var jo tiltenkt statsministeren:

Ifølge Information 11. mai 1998 har Statkraft alliert seg med PreussenElektra for å presse fram fortsatt drift av atomkraftverket Barsebäck, og i Dagsavisen 15. mai 1998 sier Statkrafts informasjonsdirektør at Statkraft ikke har noen mening om kjernekraftens framtid i Sverige.

Kan olje- og energiministeren redegjøre for alliansen mellom Statkraft og PreussenElektra, samt gi sitt syn på hvordan Statkraft har opptrådt for å følge opp Regjeringens målsettinger?

Statsråd Marit Arnstad: Både Statkraft og PreussenElektra er representert som aksjonærer i Sydkrafts styre. Når det gjelder beslutninger omkring den strategi Sydkraft har ført i Barsebäck-spørsmålet, er det meg bekjent et samlet styre som står bak den strategien. Det er altså ikke slik at det er aksjonærer fra Statkraft eller PreussenElektra som særskilt har stått for den strategien. Statkraft og PreussenElektra har i den saken hatt det samme syn som de kommunale eierne og de ansattes representanter i styret.

Representanten Myrvoll spør også om mitt syn på hvordan Statkraft har opptrådt for å følge opp Regjeringens målsettinger.

For det første har jeg lyst til å presisere at svensk energipolitikk er et ansvar for de svenske myndighetene. Den norske regjering har imidlertid sagt - og jeg gjentar det gjerne - at vi stiller oss positive til intensjonene i vedtaket om avvikling av kjernekraften.

For det andre er det slik at Stortinget har etablert en modell for styringen av statsforetakene, der styret har et forretningsmessig ansvar. Ved etableringen av Statkraft ble det forutsatt at styret i Statkraft ikke skulle ta sektorpolitiske hensyn med mindre det var klart formulert i et formelt foretaksmøte.

Statkraft forholder seg til Regjeringens målsettinger slik de blir formidlet i foretaksmøtet. Ellers er det styrets ansvar å drive virksomheten mest mulig regningssvarende innenfor de rammene som følger av generelle rammer som lover og vedtekter. Statkraft må i den forbindelse også ha rett til å ivareta sine økonomiske interesser, på linje med Sydkrafts øvrige aksjonærer.

Inge Myrvoll (SV): Det er mulig vi ikke kommer så mye lenger. Men det er iallfall klart at Statkraft har inngått en form for allianse med PreussenElektra, og de er en av de store aktørene når det gjelder kjernekraft i Europa. Det var de som opprinnelig - iallfall ifølge Svenska Dagbladet - la det store presset på den svenske regjeringa når det gjaldt beslutninga om nedleggelse av Barsebäck.

Det er ganske forunderlig at det norske Statkraft inngår i denne alliansen og overkjører de svenske eierne, sjøl om de svenske eierne ikke har hatt andre synspunkter på nedleggelsesspørsmålet. Her er det snakk om å inngå i en storpolitisk allianse. Sist var det liksom en unnskyldning at Statkraft var i mindretall i styret, men gjennom denne alliansen med PreussenElektra har de i hvert fall sørget for å komme i en situasjon hvor de har reell makt, og har brukt makta si for å støtte opp om det store konsernet.

Statsråd Marit Arnstad: Jeg har litt vanskelig for å forstå hva representanten Myrvoll mener med det siste han sa, og også med å forstå hva som menes med en « allianse » i denne saken.

Statkraft og PreussenElektra har til sammen 4 av 16 representanter i styret i Sydkraft, og en felles stemmegivning mellom de to selskapene ville ikke i noe tilfelle vært tilstrekkelig som forklaring på de rettslige skritt Sydkraft har tatt i spørsmålet om Barsebäck. Både de ansattes representanter og representanter for de svenske kommunene har vært nødt til å stemme sammen med Statkraft og PreussenElektra.

For øvrig må jeg få lov til å gjenta det som er sagt tidligere, at Sydkraft er et aksjeselskap, og at styremedlemmene er valgt av Sydkrafts generalforsamling. Som styremedlemmer har de et sjølstendig ansvar for å handle i selskapets interesse. Det er fortsatt vår vurdering at dette er en posisjonering i forhold til spørsmålet om kompensasjon og dermed en klar forretningsmessig vurdering.

Inge Myrvoll (SV): Jeg går ut fra at statsråden og jeg i hvert fall kan være enige om at PreussenElektra ikke er noen hvem som helst på området kjernekraft i Europa. At PreussenElektra var en drivkraft i kampen mot nedleggelse, går jeg også ut fra at vi kan være enige om. Ifølge de avisoppslagene jeg har sett fra Sverige og Danmark, er det nettopp alliansen PreussenElektra-Statkraft som har ført til at PreussenElektra kom inn i lederposisjon i selskapet. Jeg har ikke som statsråden foretatt noen opptelling av antall medlemmer, men ifølge de prosenter som oppgis, sitter de til sammen med 49 %. Det er mulig at det er en feil fra avisenes side, men når man leser svenske aviser, vil man se at det slås fast at de svenske eierne er overkjørt. Jeg er i tvil når det gjelder denne strategiske alliansen, hvis Statkraft skulle gjennomført det som var den norske regjeringas intensjoner. Nå skjønner jeg statsråden slik at hun mener at det skal ikke Statkraft gjøre.

Statsråd Marit Arnstad: La meg først få lov å si at jeg dessverre tror det er slik at de fleste store energiselskap utenfor Norge i større eller mindre grad er involvert i kjernekraft. Det er jo en problemstilling en kan være opptatt av, men jeg tror det er tilfellet for svært mange av de større energiselskapene utenfor Norge. Når det gjelder strategien framover, er meg bekjent den strategi Sydkraft-styret har valgt i denne saken, basert på et samlet styrevedtak. Sjøl om Statkraft og PreussenElektra har 48 % av eierandelene i Sydkraft, har de altså bare til sammen 4 av 16 representanter i styret som har fattet de vedtak som gjelder strategien omkring Sydkrafts videre opptreden. Det betyr at en felles stemmegivning mellom de to selskapene ikke ville ha vært tilstrekkelig til å foreta de rettslige skritt som Sydkraft har tatt i spørsmålet om Barsebäck, og det betyr at både de ansattes representanter og kommunenes representanter også må ha gått inn for en slik strategi.

Presidenten: Neste spørsmål er til miljøvernminister Guro Fjellanger. Hun er av forskjellige årsaker ikke til stede. Presidenten vil derfor foreslå at vi tar en pause på 10 minutter og ringer når miljøvernministeren er kommet inn. - Ingen bemerkninger er kommet - og det anses vedtatt.

Møtet avbrutt kl. 13.05.

Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 13.30.

President: Hans J Røsjorde

Presidenten: Stortinget fortsetter behandlingen av sak nr. 1 på dagens kart.

Presidenten gjør oppmerksom på at årsaken til at det nå er ringt, er at spørretimen måtte avbrytes da miljøvernministeren ikke var ankommet.