Sonja Irene Sjøli (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

Sentralsykehuset i Akershus er avhengig av å kunne benytte 8 innleide danske sykepleiere for å sikre intensivkapasiteten og derved øyeblikkelig hjelp-funksjonen. Mer enn 40 legespesialiststillinger ved norske sykehus er kontinuerlig bemannet med innleide, utenlandske leger. Denne virksomheten skjer ut fra dispensasjoner fra sysselsettingsloven § 27, som utløper 1. september 1998.

Hva vil helseministeren foreta seg for å fjerne den usikkerhet som er knyttet til beredskapen ved de berørte sykehus etter 1. september?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Innledningsvis vil jeg presisere at arbeidsmarkedsetaten gjør en omfattende innsats for å skaffe kvalifiserte leger og sykepleiere til helsevesenet. I tillegg til Arbeidsdirektoratets legerekrutteringsprosjekt er det også et legerekrutteringsprosjekt i regi av regionsykehusene, det såkalte Haukelandprosjektet.

Når det gjelder sykepleiere, har etaten nylig hatt en offensiv i Finland, hvor 80 sykepleiere som har meldt sin interesse for å jobbe ved Sentralsykehuset i Akershus, ble intervjuet. Fylkeslegen i Oslo godkjente i 1997 3.037 sykepleiere, av disse var 2.333 fra andre nordiske land. Det er altså stor interesse for å arbeide i Norge. Arbeidsmarkedsetaten melder imidlertid om at behovet for helsepersonell i stor grad ikke meldes til etaten. Dette gjør at oppgaven med å formidle helsepersonell vanskeliggjøres. Jeg skrev derfor til landets fylkesordførere og ordførere den 26. februar i år med oppfordring om å melde behovet for leger til de igangsatte rekrutteringsprosjektene. Videre ble plikten til å melde ledige stillinger til arbeidsmarkedsetaten presisert i departementets rundskriv til fylkeskommunene av 31. mars i år.

Arbeidsmarkedsetatens legerekrutteringsprosjekt har kommet godt i gang, og de første legene er allerede virksomme som leger i norsk helsevesen. Prosjektet er i rute i forhold til årets mål med å formidle 200 europeiske leger med gjennomført norskkurs til stillinger i norsk helsevesen.

Videre kan jeg opplyse om at arbeidsmarkedsetaten også har åpnet en egen søkerbase for formidling av leger på Internett. Dette er et kostnadsfritt alternativ for arbeidsgiverne i helsevesenet og gir tilgang på leger som er interessert i å arbeide i kortvarige ekstra engasjementer utover sitt ordinære arbeid.

Arbeidsmarkedsetaten har også igangsatt et arbeid for å mobilisere deltidsarbeidende godkjente sykepleiere til å arbeide i full stilling eller i større stillingsbrøker enn de gjør i dag.

Dersom disse kostnadsfrie alternativ for de berørte sykehus til å få dekket behovet for helsepersonell ikke skulle gi ønsket resultat, kan en endring i forskriften om unntak fra forbudet mot privat arbeidsformidling fra 1. februar i år bidra til å lette rekrutteringen når det gjelder leger. Etter endringen er det adgang for interesserte firma til, etter søknad, å drive med formidling av leger fra utlandet mot fortjeneste. Det skulle derfor ikke lenger være det samme behov for privat utleie av leger.

Jeg vil anta at alle de nevnte tiltak vil bidra til økt tilgang på helsepersonell i Norge. For at de skal gi best mulig effekt, er det imidlertid viktig at de berørte sykehus inngår et nært samarbeid med arbeidsmarkedsetaten om bistand til nødvendig formidling. Lar det seg mot formodning ikke gjøre å ansette nødvendig helsepersonell ved hjelp av disse tiltakene, er dette et forhold som kan vektlegges ved en eventuell ny søknad om dispensasjon fra forbudet mot privat utleie av arbeidskraft.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker helseministeren for svaret.

Det er betryggende å høre at helseministeren sammen med arbeidsmarkedsetaten har satt i gang en rekke tiltak for å skaffe til veie nødvendig helsepersonell. Det er nødvendig for å få en forsvarlig dekning av leger og sykepleiere, og for å kunne gi en forsvarlig og god pleie og behandling.

Helseministeren sier at dersom disse kostnadsfrie alternativ for de berørte sykehus til å få dekket behovet for helsepersonell ikke skulle gi ønsket resultat, kan denne endringen i forskriften om unntak fra forbudet mot privat arbeidsformidling fra 1. februar i år bidra til å lette rekrutteringen når det gjelder leger. Etter endringen er det adgang, som helseministeren sa, for interesserte firmaer til, etter søknad, å drive med formidling av leger fra utlandet mot fortjeneste. Men det er også behov for spesialsykepleiere og radiografer. Vil helseministeren ved denne endringen i forskriften om unntak fra forbudet mot privat arbeidsformidling bidra til også å lette rekrutteringen av sykepleiere og radiografer?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Den forskriftsendringen som jeg viste til, gjelder privat formidling av leger. Når det gjelder sykepleiere, er det min oppfatning så langt at de tiltak vi nå har iverksatt i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten, bør gi gode resultater. Jeg tror at etter hvert som sykehusene og sykehuseierne, arbeidsgiverne, ser at arbeidsmarkedsetaten her gjør en stadig bedre og mer effektiv jobb, vil arbeidsmarkedsetatens tilbud i større grad også bli benyttet. Dermed kan man unngå den situasjon som enkelte sykehus har vært i, at de har måttet leie inn personell på meget kostbare vilkår og med dispensasjon fra gjeldende bestemmelser. Jeg synes det er en dårlig løsning. Det er en nødløsning. Vår hovedstrategi nå er å sørge for en målrettet formidling gjennom arbeidsmarkedsetaten. Jeg har tro på at det etter hvert vil gi gode resultater.

Sonja Irene Sjøli (H): Mitt spørsmål var om helseministeren ville benytte seg av denne dispensasjonsmuligheten også når det gjelder radiografer og sykepleiere dersom disse tiltakene ikke skulle hjelpe.

Jeg kunne tenke meg å spørre helseministeren om han har noen prinsipielle motforestillinger mot privat formidling og utleie av helsepersonell generelt. Jeg mener å huske at helseministeren tidligere har hatt en positiv og pragmatisk holdning til dette spørsmålet. Det kunne jeg tenke meg å få høre litt om.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Forskriftsendringen av 1. februar i år gjelder privat formidling av leger. Det er ikke åpnet for privat formidling av sykepleiere og radiografer, og det er heller ikke aktuelt å vurdere det nå.

Når det gjelder helseministerens mer prinsipielle syn på spørsmålet, vil jeg begrense meg til å si at jeg prinsipielt ikke er motstander av privat formidling der det er hensiktsmessig, og det har vi funnet ut at det er når det gjelder leger. Når det derimot gjelder privat utleie av helsepersonell til helseinstitusjonene, har jeg en del prinsipielle motforestillinger, ikke fordi det er privat, men fordi det kan skape uklarhet om ansvarsforhold mellom den innleiende virksomhet og den virksomheten som de innleide skal arbeide for den tiden de er der. En slik uklarhet om ansvarsforhold bør vi ikke ha i helseinstitusjoner.