Einar Olav Skogholt (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Tidligere statsråd Gudmund Hernes fastslo i 1991/92 at Høgskolestiftelsen i Kongsvinger, via Høgskolen i Hedmark, skulle sikres minimum 100 studieplasser hvert år, dette på grunn av et meget lavt utdanningsnivå i regionen.

Vil statsråden videreføre « Kongsvinger-modellen » samt sikre det økonomiske grunnlaget?

Statsråd Jon Lilletun: Høgskolen i Hedmark tilbyr desentralisert studietilbod i Kongsvinger. Departementet har i tildelingsbrevet føresett at Høgskolen i Hedmark gir slike tilbod og at studietilbodet varierer over tid.

Då ordninga vart etablert, vart det sett av 100 studieplassar. Hausten 1997 var det registrert 55,5 heiltidsekvivalentar ved deltids førskulelærarutdanning i Kongsvinger.

Eg har 16. april i år tildelt Høgskolen i Hedmark 25 studieplassar i sjukepleie, desentralisert til Kongsvinger. Høgskolen i Hedmark har overfor departementet gitt uttrykk for at dei har hatt problem med å rekruttere studentar til den desentraliserte utdanninga.

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har i brev til Norsk institutt for studier av forskning og utdanning 2. desember 1997 bedt om at det skal gjennomførast ei evaluering av dei desentraliserte utdanningane i Kongsvinger og Kristiansund. I påvente av resultata av denne evalueringa vil det ikkje bli gjort endringar i noverande ordning. Evalueringsrapporten vil etter planen ligge føre sommaren 1998.

Eg vil avvente dei tilrådingane som fylgjer av evalueringa før eg tek stilling til korleis Høgskolestiftelsen i Kongsvinger skal organiserast.

Einar Olav Skogholt (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Høgskoletilbudet i Glåmdalsregionen har vært svært viktig. I tidsrommet 1992-1998 har Høgskolestiftelsen i Kongsvinger hatt 748 studenter. De fleste er fra dette distriktet, og de har blitt boende i regionen etter endt utdanning. I vår skal det avlegges 286 personeksamener ved skolen. Jeg ser derfor fram til evalueringsrapporten som vil foreligge sommeren 1998.

Glåmdalsregionen ligger på bunnen av den nasjonale utdanningsstatistikken. Mens det nasjonale gjennomsnitt for antall personer over 16 år med høyere utdanning er på om lag 21-22 %, er det for Glåmdalsregionen 10-12 %. Noen kommuner er faktisk helt nede på 6 %. Dette høgskoletilbudet er derfor av meget stor betydning for vekst og utvikling i regionen.

La meg samtidig få nytte høvet til å takke statsråden for de tildelte 25 studieplasser i sjukepleien. Jeg har også stor tillit til at statsråden vil sikre høgskoletilbudet i Kongsvinger ved egen budsjettpost snarest mulig etter at evalueringsresultatet foreligger.

Statsråd Jon Lilletun: Til liks med representanten Skogholt meiner eg det heilt klårt er grunn til å uttrykkje uro over at ein har ei såpass låg deltaking i høgare utdanning frå ein region. Der deler eg heilt synspunkta, sjølv om ein humoristisk nok kunne seie at representanten Skogholt jo er eit eksempel på at det kan gå bra likevel.

Det som er min intensjon, er på ein måte å vidareføre tanken om at ein òg skal sikre regionane via kompetansebygging. Det var dei 25 studieplassane i sjukepleie eit eksempel på. Min intensjon er å vidareføre ein modell, kanskje nærmare intensjonen enn det som var realiteten ved årsskiftet i år.