Erna Solberg (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

En sveitsisk IT-ekspert som har tilbud om jobb ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen, har fått avslag på søknad om arbeids- og oppholdstillatelse fordi han har vært utvekslingsstudent i Norge. UDI legger til grunn at personer som har hatt opphold etter utlendingsforskriften § 4 første ledd, ikke kan få arbeidstillatelse før 5 år etter et studieopphold.

Mener statsråden at regelverket skal tolkes så stramt overfor personer som har deltatt i gjensidige utvekslingsprogram?

Statsråd Aud-Inger Aure: Den saken som det vises til i spørsmålet, er ikke ferdigbehandlet av utlendingsmyndighetene. Jeg har fått opplyst at det er innlevert en klage over Utlendingsdirektoratets vedtak, men at det ennå ikke er tatt stilling til den. Jeg finner det derfor ikke riktig å kommentere denne enkeltsaken ytterligere.

I utlendingsforskriften er det gitt karanteneregler for dem som etter studieopphold her i landet ønsker å ta seg arbeid. I utgangspunktet må den det gjelder, ha oppholdt seg fem år utenfor Norge etter å ha studert her. Det skilles ikke spesielt ved om studiet var ledd i et utvekslingsopphold eller andre forhold, men varigheten av utenlandsoppholdet kan reduseres dersom utdanningsoppholdet i Norge har vært kort sammenholdt med den totale utdanningstiden. Bestemmelsen om karantene har til nå vært praktisert konsekvent, og det er bare gjort unntak i helt spesielle tilfeller der sterke samfunnsmessige hensyn har vært avgjørende.

Fordi det stadig skjer endringer i samfunnet, har utlendingsmyndigheten en løpende vurdering av om de innvandringsregulerende vilkår i utlendingsforskriften er hensiktsmessige. Det gjelder også reglene for karantene etter studier i Norge. I den senere tid har det også skjedd mye i norsk arbeidsliv, og behovet for arbeidskraft har økt. Dette gjelder ikke minst fagfolk med IT-bakgrunn. Regjeringen har i sin næringsrettede IT-plan av februar i år bebudet en vurdering av eventuelle endringer for å forenkle rekrutteringen av IT-fagfolk utenfor EØS-området. Spørsmålet om vi i større grad enn i dag skal dekke noe av dette behovet ved å la utenlandske studenter som har tatt sin utdannelse i Norge, få bli, reiser flere vanskelige spørsmål. Regjeringen vil i løpt av kort tid vurdere disse spørsmålene med sikte på å komme fram til en akseptabel løsning.

Erna Solberg (H): Jeg har forståelse for at statsråden ikke kan gi direkte signaler i den konkrete saken, men spørsmålet dreier seg også om hvorvidt man ikke burde vurdere å se litt mer nyansert på spørsmålet om utdanningsopphold i Norge. Hvis vi ønsker å rekruttere flere utenfor EØS-området til å komme til Norge, tror jeg vi må legge til grunn at Norge er et noe eksotisk sted i verden. De som mest av alt kunne tenke seg å komme til Norge, er kanskje personer som tidligere har oppholdt seg her og har kjennskap til land og språk. Det å ekskludere alle som har deltatt i et kortere utvekslingsopphold, f.eks som ledd i egen utdanning, fra å kunne komme til Norge i inntil fem år etter oppholdet, innebærer at noen fra den største rekrutteringsbasen vi har for høyere utdannede personer innenfor nødvendig fagfelt, faktisk ekskluderes. Jeg vil gjerne spørre statsråden om hun ikke ser at det er forskjell på dem som er i den type situasjoner, og de som får en helhetlig utdanning i Norge, finansiert av norske myndigheter.

Statsråd Aud-Inger Aure: Det jeg sa i svaret mitt, åpner nettopp for at vi ønsker å vurdere dette videre. Det har Regjeringen allerede bebudet vil bli gjort. Forskriften om karanteneregler, slik den er i dag, kan ikke fravikes uten at vi har tatt en beslutning om det, og den må tas etter en grundig gjennomgang. Vi må ha et mer nyansert syn. Det forsøkte jeg å gi uttrykk for.

Jeg vil også gjerne minne om at det ikke er mangel på norske søkere som gjør at utenlandske studenter skal få studere i Norge. Det er en del av et bistandsopplegg som skal føre kompetanse tilbake til de landene de er fra, de som søker studieplass her. Vi skal jobbe med saken, men jeg kan selvfølgelig ikke forskuttere resultatet.

Erna Solberg (H): Jeg har forståelse for at statsråden ønsker å se nærmere på det. Jeg har lyst til å understreke at det her dreier seg om to ulike grupper. Det er den gruppen som deltar i et utvekslingsprogram som ledd i sin egenutdanning, og de som vi gjennom våre bistandsprogrammer finansierer full utdanning for i Norge. Den siste gruppen er en del av vår bistand til land i den tredje verden, men det bør da ikke ramme Sveits, som jeg verken definerer som et land i den tredje verden eller som et land som vi gir utstrakt utdanningsstøtte til borgere fra.

Mitt spørsmål til statsråden til slutt er: Når det nå er gitt ganske positive signaler om at det skal foretas en gjennomgang, vil statsråden da samtidig gi signaler nedover i departementet om at de som nå innenfor fagområder hvor man kanskje kan tenke seg å revurdere, har fått beskjed om frist for utreise - og det gjelder flere enn den angjeldende saken som er nevnt konkret i spørsmålet - kan bli inntil ny vurdering og nye regler er gjennomført?

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg kan forsikre om at spørsmålsstillingen som angår dette, drøftes mellom politisk ledelse og embetsverket. Når jeg sier at dette har vært drøftet, og at Regjeringen gav signaler i februar, har jeg vel også indikert at dette er noe vi ønsker å komme tilbake til ganske raskt. Det sa jeg også i svaret mitt. Vi er selvfølgelig klar over at det er stor forskjell på studenter som kommer hit og får hele utdanningen her i landet, og de som kommer for en kortere tid som ledd i et utvekslingsprogram, men det som er poenget, er at karanteneforskriften ikke gjør forskjell på disse gruppene. Det er bl.a det vi nå ønsker å se på, og vi skal ta den vurderingen. For øvrig kan jeg nok ikke i dag komme med noen forskuttering om noe lengre opphold, men jeg har gitt ganske sterke signaler om hva jeg ser for meg som løsning.