Haakon Blankenborg (A):

Såkalla « hat-kultur » er ei viktig inntektskjelde for ekstreme politiske grupper. Mange unge blir verva inn i miljø der framandfrykt og framandhat, antisemittisme og valdsdyrking er sentrale element. Desse gruppene søkjer ly mellom ytringsfridomen og kriminaliteten.

Vil Regjeringa medverke til ein meir effektiv kamp mot slike miljø?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg deler den virkelighetsbeskrivelsen som representanten Blankenborg gir uttrykk for i sitt spørsmål. I min redegjørelse til Stortinget i desember i fjor om arbeidet med verdikommisjonen, pekte jeg på - som et eksempel på verdimessig og moralsk forvitring i samfunnet - at

det også er avdekket ulike ekstreme miljøer med tiltrekningskraft på ungdom, f.eks høyrenasjonalistiske, rasistiske og satanistiske

Rasistiske holdninger, fremmedfrykt og intoleranse synes dessverre stadig å være til stede både i Norge og andre land. En del av våre nye landsmenn er blitt utsatt for vold, trusler, skadeverk og ærekrenkelser på grunn av sitt etniske opphav. Det er viktig at vi har en bred og tverrpolitisk front mot disse tendenser.

Totalitære budskap må bekjempes gjennom demokratisk praksis, og samfunnsfiendtlige holdninger må bekjempes gjennom folkelig og verdimessig mobilisering. Det må skapes holdninger, og lovverket vårt må brukes. En del av disse gruppene har også internasjonale forgreninger, og det er derfor viktig å arbeide både nasjonalt og på tvers av landegrenser.

Etter initiativ fra Norge vedtok Europarådets toppmøte i 1993 å iverksette en handlingsplan mot rasisme, fremmedfrykt, intoleranse og antisemittisme. En del av handlingsplanen var en ungdomskampanje som ble gjennomført i Norge med støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Jeg kan også nevne at Regjeringen vil følge opp og videreutvikle den tverrfaglige veiledningstjenesten. Eksperter som er tilknyttet denne, tilbyr kommuner og andre hjelp til forebyggende arbeid og håndtering av akutte konfliktsituasjoner der fremmedfiendtlighet, rasistisk motivert vold, trakassering eller sjikane synes å være blant problemene.

Justisdepartementets toleranseprogram er et godt eksempel på tiltak der politi, lokale teatergrupper, skole og foreldre går sammen for å fremme gode holdninger. Dette programmet fikk UNICEFs ærespris i 1996.

Den nylig avsluttede holdningskampanjen mot vold i billedmediene har også på flere områder fokusert på og gjennomført tiltak mot økt spredning av voldsinnslag i fjernsyn, aviser, dataspill osv, og et av resultatene er at straffelovens bestemmelse om forbud mot voldsskildringer er utvidet til å gjelde dataspill og databaser knyttet til nettverk, som for eksempel Internett.

Regjeringen vil før sommeren legge fram en handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Som Blankenborg er inne på, er ungdom særlig utsatt for å kunne bli trukket inn i ekstreme miljøer. Handlingsplanen vil derfor inneholde holdningsskapende tiltak rettet mot grunnskole og videregående skole og nærmiljøet.

Det er også viktig å ha et lovverk som hindrer framvekst av slike miljøer. Det lovmessige grunnlaget finnes bl.a i § 135 a. i straffeloven. Høyesteretts kjennelse i saken mot Hvit Valgallianse har satt klare grenser for hva som er ulovlige ytringer når det gjelder diskriminering og rasistiske ytringer.

I retningslinjene fra Riksadvokaten til politiet heter det:

Alle straffbare handlinger som ser ut til å være rasistisk motivert, må få særlig oppmerksomhet fra politiet.

Arbeidet mot de ekstreme rasistiske gruppene har således høy prioritet i politiet.

Ifølge medieoppslag i dag kan vi kommende helg stå foran arrangementer fra nynazistisk pregede grupperinger. Jeg ser svært alvorlig på det.

Dersom en demonstrasjon, opptog e.l kan forårsake alvorlige forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel, eller det formål som tilsiktes fremmet eller måten det skjer på, strider mot lov, kan politiet nedlegge forbud etter politiloven. Dette må i tilfelle bero på en politifaglig vurdering.

Til slutt: Regjeringen ser det som særdeles viktig å motarbeide rasisme og økt fremmedfrykt. Vi må alle sammen være årvåkne for å hindre at rasisme får fotfeste hos oss. Særlig ledere i samfunnet har et ansvar for klart og tydelig å ta avstand fra denne type holdninger.

Per Ove Width hadde her overtatt presidentplassen.

Haakon Blankenborg (A): Eg takkar statsministeren for svaret og understrekar at dette er eit arbeid som bør ha full oppslutning frå alle parti i Stortinget og frå alle organisasjonar og enkeltpersonar utanom - naturlegvis. Når det gjeld det politifaglege som statsministeren var inne på, er det i stor grad overlate til Regjeringa og departementet å ta dei nødvendige initiativ. Men det er naturlegvis eit problem som kan oppstå i den grad politiet blir tvinga til å vere ei form for ordensvern for den type utgrupper, slik vi har sett eksempel på.

Men dette spørsmålet tok eg opp framfor alt for å peike på faren ved den underskogen av haldningar som gror fram utanom dei uniformerte, synlege uttrykka som ekstremgruppene står for. Eg er for så vidt tilfreds med det svaret som statsministeren gir, men eg vil likevel oppmode om at det blir tatt initiativ til eit endå meir omfattande og inkluderande arbeid på dette området, slik at fleire utanom institusjonar, skular og organisasjonar blir meir direkte engasjerte og forplikta i dette arbeidet. Det gjeld også dei politiske partia, og enkeltpersonar i langt større grad.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er enig i det som representanten Blankenborg gav uttrykk for. Jeg er også hjertens enig i viktigheten av, som jeg også var inne på i mitt svar, en tverrpolitisk front mot disse holdningene og mot det Blankenborg kalte en underskog. Jeg skal notere meg de synspunkter som Blankenborg gav uttrykk for, ikke minst i forbindelse med Regjeringens arbeid med en handlingsplan mot rasisme og diskriminering, hvor jeg tror det er viktig å favne bredest mulig og få flest mulig miljøer med i den mobiliseringen som trengs.

Når det gjelder den mer lovmessige siden av saken, tror jeg - så langt som jeg kan bedømme dette - at politiet har de verktøy de trenger. Det har også vært vurdert i hvilken grad uniformsforbudsloven, som er fra tiden før siste krig, kan anvendes. Der er nok mulighetene noe begrenset, slik den loven har vært anvendt - eller den manglende anvendelse - i de senere årene. Men det er også av de spørsmål som er til vurdering i Justisdepartementet.