Børge Brende (H):

En rapport fra Riksrevisjonen viser at mange familier faller utenfor bostøtteordningen. En av årsakene er at de bor i en bolig finansiert av en forretnings- eller sparebank. Ett av kravene i dag for å få bostøtte er at man må bo i borettslag eller boliger som er finansiert av Husbanken eller Landbruksbanken. At det er begrensninger i forhold til boligens størrelse, er greit.

Bør det ikke være situasjonen til dem som eventuelt skal få støtte, som må være avgjørende, ikke hvordan boligen de bor i, er finansiert?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Bostøttens målsetting er å bidra til at husstander med svak økonomi skal kunne anskaffe seg og bli boende i en god og nøktern bolig. Riksrevisjonen påpeker i undersøkelsen av bostøtte til barnefamilier at målsettingen om at bostøttemottakerne skal kunne bo i gode og nøkterne boliger, i stor grad nås. Riksrevisjonen trekker dermed fram det positive i at regelverket for bostøtten stiller krav til boligen og av den grunn sikrer bostøttemottakerne et godt og nøkternt nivå på boligstandarden.

Stortinget har vedtatt utvidelser i boligavgrensningen, dvs. hvilke boliger som omfattes av bostøtteordningen, flere ganger på 1990-tallet, bl.a ved at alle borettslagsleiligheter uavhengig av finansiering og alle kommunale utleieboliger er kommet inn i bostøtteordningen. Utvidelsene av boligavgrensningene har blitt vedtatt i den utstrekning Stortinget har funnet budsjettmessig rom for dette. Det er fremdeles slik at privateide utleieboliger og eierboliger må være finansiert i Husbanken eller Landbruksbanken. Dette skyldes at disse setter standardmessige krav til boligen. Kostnaden ved at en verken stiller krav til boligen eller til finansieringen av denne, er anslått til ca 700 mill. kr. Stortinget ble orientert om dette i statsbudsjettet for 1998. Stortinget ble her også orientert om at departementet arbeider med å vurdere boligavgrensningen i bostøtten, slik at det å få bostøtte ikke er avhengig av hvor boligen er finansiert. Dette arbeidet pågår og vil bli forelagt Stortinget i løpet av året.

Børge Brende (H): Det er bred enighet om at det kun skal gis støtte til nøkterne boliger. Men dagens regler gjør at ordningen treffer svært tilfeldig. Det må jo være noe fundamentalt galt med en ordning når flere undersøkelser viser at de fleste fattige barnefamiliene her i landet ikke kommer inn under bostøtteordningen, til tross for at familiene har så lav inntekt at de tilfredsstiller kravene. Årsaken er at regelverket er utformet slik at de ikke får støtte dersom de bor i boliger finansiert av private banker.

Også statsrådens parti, Senterpartiet, deltok i et stortingsflertall i kommunalkomiteen i forrige periode som understreket:

Flertallet vil peke på at det også vil være behov for bostøtte for husstander som har finansiert boligen annerledes enn det som fremgår av § 2 » - altså innsnevringen. « Flertallet vil på denne bakgrunn be departementet om å komme tilbake til Stortinget med en vurdering om boligavgrensningen.

Hvorfor har ikke den foreligget så langt, og hvorfor har ikke statsråden fulgt opp dette i budsjettet, som også hennes eget parti i stortingsinnstillingen fastslo skulle gjøres?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: For det første vil jeg vise til tilleggsproposisjonen til budsjettet, hvor vi omtaler nettopp dette og varsler at vi vil gå igjennom hele bostøtteordningen, fordi det viser seg at reglene for pensjonister og reglene for barnefamilier er ulike. Vi mener at det er viktig å se nærmere bl.a på disse forholdene.

Vi ser sjølsagt også på det som går på finansieringsgrunnlaget for disse boligene. Men jeg vil gjøre oppmerksom på at det altså hittil ikke har vært flertall i Stortinget for å bevilge 700 mill. kr for å få en slik utvidelse av ordningen. Jeg har heller ikke sett at det har vært fremmet noe forslag om det.

Ellers er det kanskje grunn til å minne om historien: Det var Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet som ved behandlingen av St.prp.nr.31 (1989-1990) bestemte at det skulle være den boligavgrensningen som er nå, nemlig begrenset til Husbanken og Landbruksbanken. Så vi har en felles fortid her.

Børge Brende (H): Det meningsløse er at vi skal ha en bostøtteordning for de fattigste barnefamiliene i Norge hvor tre av fire faller utenfor fordi de bor i en bolig som tilfeldigvis ikke er finansiert gjennom Husbanken, er kommunal eller er en del av et borettslag. Dette har også Stortinget fastslått.

Når det gjelder Høyre, var vi uenig i de omleggingene som ble foretatt forrige gang dette ble behandlet, fordi vi mente at avgrensningsreglene bidro til at man ikke traff dem som var aller mest utsatt. Men stortingsflertallet fastslo i sin innstilling at Regjeringen snarest skulle komme tilbake med en omlegging hvor også de som bodde i andre typer boliger, ble omfattet. Når det gjelder beløpenes størrelse, var også det kjent på dette tidspunkt gjennom et svarbrev fra departementet. Hvorfor kan ikke kommunalministeren selv ta ansvaret og fortelle oss hvorfor hun ikke kom tilbake med den ordningen som Senterpartiet gikk inn for i opposisjon, da hun fremla budsjettet i høst? Når kommer disse omleggingene?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Det er riktig som Børge Brende sier, at Høyre i fjor var imot samordningen av bostøtten og boligtilskuddet, som lå under Sosial- og helsedepartementet. Begrunnelsen var at de fryktet at dette kunne ramme mulighetene for å forbedre minstepensjonistenes levekår. En tilleggsopplysning til: Høyre har også foreslått å øke bostøtten til minstepensjonister, men Høyre har aldri foreslått å øke bevilgningene så mye at det kunne ha gitt rom for det som jeg skjønner at representanten nå er opptatt av, nemlig bostøtte til barnefamiliene. Vi varslet i tilleggsproposisjonen at vi ville se nærmere på det og har sagt at vi vil komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av året.