Svein Ludvigsen (H): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

Fiskeridepartementet har sendt et forskriftsforslag for tildeling av 21 oppdrettskonsesjoner i Finnmark og Troms ut på høring. I høringsnotatet går Fiskeridepartementet inn for at oppdrettere som er majoritetseiere i fem oppdrettsanlegg eller mer, ikke skal få konsesjon. I tillegg skal hver søker tildeles maksimalt to konsesjoner. Forslaget innebærer at folk med verdifull erfaring og kapital utestenges.

Hvilken fiskeri- og distriktspolitisk tenkning ligger til grunn for departementets forslag?

Statsråd Peter Angelsen: Det forskriftsforslaget representanten Ludvigsen har tatt opp i sitt spørsmål, gjelder retildeling av 21 matfiskkonsesjoner i Finnmark og Troms. Dette er konsesjoner som er tildelt i dette området tidligere, men som av forskjellige grunner i dag ikke er i drift.

Fiskeridepartementet ser det som god fiskeri- og distriktspolitikk at disse tomme konsesjonene kommer i aktivitet. Videre ser Fiskeridepartementet det som god fiskeri- og distriktspolitikk at de kommer det området til gode hvor konsesjonene i utgangspunktet var tildelt.

Formålet med fiskeoppdrettsloven er ifølge § 1

å bidra til at oppdrettsnæringen kan få en balansert og bærekraftig utvikling og bli en lønnsom og livskraftig distriktsnæring.

Når det gjelder tildeling av tillatelser til oppdrett av laks og ørret, følger det av lovens § 6 at departementet gir retningslinjer for tildelingen. Det skal bl.a særlig legges vekt på:

« a)	at virksomheten medvirker til en positiv utvikling i distriktet og for næringen,

• at eierinteresser i anlegget såvidt mulig har lokal tilknytning »

I samme paragraf står det at departementet kan bestemme at antallet tillatelser pr. eier skal begrenses.

Det har innenfor havbruksnæringen i de senere år vært en tiltakende sentralisering. Dette har ført til at næringen mer og mer blir dominert av færre og større aktører. Denne utviklingen er, sett med Fiskeridepartementets øyne, ikke ønskelig. Fiskeridepartementet har ved retildelingen i Finnmark og Troms en mulighet til å påvirke utviklingen i næringen med sikte på å bremse den tiltakende sentraliseringen og styrke distriktsprofilen. Dette gjøres for å få en bredere eier- og driftsstruktur i næringen, noe jeg mener vil være gunstig for norsk havbruksnæring.

Prinsippene i forslaget til retildelingsforskrift er for øvrig også en naturlig oppfølging av Voksenåsen-erklæringen.

Jeg tror ikke representanten Ludvigsen trenger å være bekymret for at det ikke skal være nok søkere med den nødvendige kompetanse og kapital til de ledige matfiskkonsesjonene i Troms og Finnmark.

Videre blir det, som det går fram av forslaget til retildelingsforskrift, stilt krav om at søkeren sannsynliggjør at prosjektet både har de nødvendige økonomiske og også kvalifikasjonsmessige forutsetningene for å sikre oppstart og drift av konsesjonen. Dette vil være med på å sikre at selskapene som blir retildelt en konsesjon, har en reell mulighet til å komme i drift.

Når det gjelder begrensningen om at hver søker maksimalt kan retildeles to konsesjoner, er det ut fra det samme ønsket som ovenfor, det å få en spredning av konsesjonene. Dette er for øvrig ikke et brudd på hva som har vært vanlig praksis ved retildeling i resten av landet.

Svein Ludvigsen (H): Jeg er skuffet over at Regjeringen og fiskeriministeren ikke bruker mer tid på å klekke ut ordninger som stimulerer til økt kapitaltilgang, økt sysselsetting og økt verdiskaping i landsdelen. I stedet fremmer man altså nå et forslag som er et slag mot Finnmark og Nord-Troms, et slag mot distriktene, nettopp fordi man nå får dårligere rammebetingelser i nord enn man har i landet for øvrig. Det er et dårlig signal til investorer som vil satse kapital, kompetanse og sin erfaring på å bygge ut distriktene. Dåfjord Laks, Stolt Sea Farm, Nils H Nilsen, ved Hagbart Nilsen, er tre firmaer som har satset i distriktet, og som alle protesterer - ja, det gjør også lederen i Norske Fiskeoppdretteres Forening. Statsrådens svar er ifølge Aftenposten i dag at de bryr seg ikke om eventuelle høringsuttalelser, for man har bestemt seg i og med Voksenåsen-erklæringen. Da viser jeg til spontanspørretimen tidligere i dag. Jeg erkjenner at Regjeringens ansvar er å utforme forskrifter, men det er altså nå et flertall i Stortinget som tolker oppdrettsloven annerledes enn statsråden og Regjeringen, og jeg vil ta initiativ overfor Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet til at vi fremmer et Dok.nr.8-forslag som overkjører Regjeringen og Voksenåsen-erklæringen. Hvordan reagerer statsråden på det, og vil statsråden rette seg etter det?

Statsråd Peter Angelsen: Som jeg har sagt i mine svar tidligere, er det ingen fare for at det ikke i Finnmark vil være interesse, både innen kompetanse og kapital, med hensyn til å sette i drift de konsesjonene som vil bli retildelt - innenfor de retningslinjer som departementet har lagt fram. Vi får se når konsesjonsbehandlingsrunden er over, hva resultatet vil bli. Jeg har den tro at det er kompetanse i Finnmark innenfor de oppdrettsmiljøene vi har der i dag. Som jeg sa i mitt svar i spontanspørretimen, er det allerede en del oppdrettere som har mindre enn fem konsesjoner, og som har kompetanse og også kapital til å kunne få tildelt konsesjoner for å utvide sin virksomhet med lokalitet i Finnmark. Så det er ikke det spørsmålet gjelder. Hvorvidt Stortinget skal overta en konsesjonsbehandling som Stortinget gjennom loven har bemyndiget Fiskeridepartementet å ha hånd om, får bli Stortingets sak. Det får vi komme tilbake til når det spørsmålet eventuelt kommer opp.

Svein Ludvigsen (H): Problemet er ikke om det er stor eller liten interesse for disse konsesjonene. Problemet er at denne regjeringen ønsker å gi oppdrettsnæringen i Nord-Norge dårligere rammevilkår enn det er i landet for øvrig. Vi fra Høyre og de øvrige partier som har uttalt seg i denne salen i dag, har gitt uttrykk for at vi er enig i at både små og store anlegg skal få kjempe om disse oppdrettskonsesjonene, men det skal være samme vilkår som i landet for øvrig. Lik behandling er viktig i denne sammenheng. Jeg oppfatter det slik at statsråden tolker oppdrettsloven annerledes enn stortingsflertallet gjør, og da er det bare én måte å gå fram på, og det er å fremme et Dok.nr.8-forslag slik at vi gjennom lovverket kan presisere stortingsflertallets oppfatning av hvordan oppdrettsloven skal virke. Og den oppfatningen er altså på kant med det statsråden gir uttrykk for her. Eventuelt kan vi ta saken opp i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i vår og på den måten få satt tingene på plass, slik at vi sikrer at Nord-Troms og Finnmark, som er næringssvake, ikke kommer enda dårligere ut med den politikken som statsråden legger opp til.

Statsråd Peter Angelsen: Nå foretok ikke jeg noen tolkning av oppdrettsloven. Jeg siterte fra oppdrettsloven, og der står det at man skal ta hensyn til lokalt eierskap ved retildeling. Nå gikk representanten Ludvigsen, slik en kunne oppfatte ham, nærmest inn på en konsesjonsbehandling her i stortingssalen, ved at han henviste til tre selskaper, et fra Troms og et som, så vidt jeg vet, er lokalisert til Bergen, og så et i Båtsfjord, som burde få konsesjon. Hvem som skal få konsesjon har ikke departementet tatt stilling til. Vi er ikke kommet lenger enn at vi har laget forskrifter med hensyn til utlysning av de ledige konsesjonene. Dette vil få en normal behandling, hvor fylket får uttale seg om hvem som bør få tildelt disse konsesjonene, og det vil departementet forholde seg til. Som jeg sa: Jeg har antakelig større tro på at folk i Finnmark både har kompetanse, evne og vilje til å sette i verk drift av de konsesjoner som skal tildeles, enn det representanten Ludvigsen her gir utrykk for.