Stortinget - Møte onsdag den 6. mai 1998
Spørsmål 21
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til miljøvernministeren:
Ved flere anledninger er lov om naturvern forsøkt innført ved at den skal overstyre andre lover som ivaretar næringsinteresser og høsting av naturressurser.
Er det miljøvernministerens mening at lov om naturvern er en overopphøyet lov som står over andre lover?
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg vil allerede innledningsvis avvise påstanden som kommer til uttrykk gjennom spørsmålet, nemlig at naturvernloven overstyrer annet lovverk. Naturvernloven er et sentralt virkemiddel for bevaring av verneverdig natur, og brukes bare der annet lovverk ikke gir tilstrekkelig vern.
Når representanten Bastesen hevder at naturvernloven overstyrer annet lovverk, velger jeg å tolke dette som en manglende forståelse for hvordan vernearbeidet gjennomføres.
Naturvernloven legger sterke føringer på hvordan vernesakene skal håndteres. Dette innebærer grundige prosesser der en har omfattende kontakt med myndigheter som forvalter andre samfunnsinteresser og annet aktuelt lovverk. For denne regjering er det dessuten svært viktig at lokalsamfunnene trekkes aktivt inn i forberedelsene av vernesakene. Vi skal også ha en gjennomgang av saksbehandlingsrutinene for å se om det kan foretas ytterligere forbedringer med sikte på økt lokal medvirkning.
Norge har gjennom flere internasjonale avtaler og konvensjoner forpliktet seg til å ta sin del av ansvaret for å bevare det biologiske mangfoldet. Som miljøvernminister føler jeg et stor ansvar for å følge opp de forpliktelsene som ligger både i de internasjonale avtalene og i den nasjonale naturvernpolitikken som er fastlagt her i Stortinget.
Jeg vil også minne om at ca 6,5 % av landets areal i dag er vernet etter naturvernloven. Av dette er ca 2/3 nasjonalparker i høyfjellet. Når vedtatt vernepolitikk er gjennomført, vil andelen vernet areal utgjøre ca 12 %. Øvrige arealer skal forvaltes fullt ut etter annet lovverk, og det må derfor være riktig å si at verneområdene representerer unntaket i norsk arealforvaltning. Hovedprinsippet er fortsatt at hensynet til miljøverdiene skal ivaretas gjennom bruk av plan- og bygningsloven samt sektorenes egne virkemidler.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker miljøvernministeren for svaret. Utgangspunktet blir jo feil. Stortinget har gitt Miljøverndepartementet fullmakt til å iverksette planer for de naturparker de måtte se behov for ifølge revidert landsplan for naturparker. Når Stortinget har gjort det, har Miljøverndepartementet ikke noe pålegg om å ta hensyn til interesser som kommer inn under farvannsloven, saltvannsfiskeriloven og en rekke andre lover som regulerer næringsvirksomhet. Fullmakten har Stortinget gitt til Miljøverndepartementet. Og når det fremmes verneforslag som ensidig baseres på vern, blir jo naturvernloven overopphøyet. Jeg tror ikke miljøvernministeren er klar over det. Jeg vil gjerne ha en oppklaring.
Statsråd Guro Fjellanger: Som jeg sa, er det aller meste av arealene i dette landet forvaltet etter andre lover enn naturvernloven. Naturvernloven blir altså bare brukt der man mener at annet lovverk ikke ivaretar verneinteressene godt nok. Og selv der naturvernloven blir brukt, skjer det etter høringsrunder og avveininger mot andre interesser. Jeg vil derfor avvise påstanden om at naturvernloven på noen måte skal kunne oppfattes som overordnet annet lovverk.
Steinar Bastesen (TF): Jeg må igjen takke for svaret. Men det verste, det grelleste og siste eksemplet nettopp på at loven prøves innført som en overordnet lov, er forslaget fra sysselmannen på Svalbard om å frede hele nordsiden av Svalbard, med naturvernloven i hånd, for reketråling. En skulle ikke få lov til å drive reketråling, en næringsaktivitet som har voldsomt stor betydning for Norge! Da må jeg spørre om ikke miljøvernministeren forstår alvoret i situasjonen. I forbindelse med kystverneplanen, som ble stoppet her i Stortinget, ble store områder av Nordland bestemt båndlagt, i strid med saltvannsfiskeriloven og i strid med farvannsloven.
Forstår da ikke miljøvernministeren at denne loven blir brukt på en uforsvarlig måte, som en overopphøyd lov? Hvis så er tilfellet, altså hvis hun ikke forstår det, er det på tide at vi fremmer et forslag om å ta tilbake fullmakten fra Miljøverndepartementet, sånn at Stortinget får makten tilbake i disse sakene. Det må iallfall miljøvernministeren forstå.
Presidenten: « All makt i denne sal », var det vel ein eller annan som konkluderte med.
Statsråd Guro Fjellanger: Ja, som statsråd fra landets eldste parti, Venstre, er jeg ikke det minste i tvil om prinsippet om at all makt skal være i denne sal.
La meg igjen få understreke at når det gjelder det aller meste av arealene våre, er det faktisk ikke naturvernloven, men annen type lovverk som regulerer disse. Naturvernloven blir altså bare brukt der annet lovverk ikke godt nok ivaretar verneinteressene, og selv da skal det avveies mot andre hensyn. Jeg forstår absolutt det ansvaret som ligger i å kunne bruke dette lovverket på en måte som gjør at vi får en bærekraftig bruk av ressursene.
Jeg har lyst til å arrestere representanten for påstanden om at kystverneplanen ble stoppet i Stortinget. Det som skjedde, var at Stortinget bad om en stortingsmelding som gikk gjennom problemstillingen knyttet til kystverneplanen som sådan.