Leif Lund (A): Jeg vil gjerne stille spørsmål til nærings- og handelsministeren:

Gjennom informasjon fra tillitsvalgte i Arcus AS er jeg gjort kjent med at det arbeides med å flytte distribusjonen fra Bergen til Oslo.

Er dette i tråd med Regjeringens distriktspolitikk?

Statsråd Lars Sponheim: Som jeg også påpekte overfor Stortinget i spørretimen den 29. oktober 1997, la St.prp.nr.11 (1995-1996), som omhandlet etableringen av Arcus-konsernet, til grunn at det allerede ved etableringen av de konkurranseutsatte virksomheter skulle legges vekt på at selskapene driver forretningsmessig.

Det ble fremhevet at krav til konkurransedyktighet og lønnsomhet i de nye selskapene tilsa at det måtte legges vekt på rasjonalisering og effektivitet. Det ble videre lagt vekt på at Arcus oppnådde resultater som gir eieren tilfredsstillende avkastning. Stortinget sluttet seg til proposisjonen.

Med utgangspunkt i den krevende konkurransesituasjonen som Arcus har møtt, har styret vurdert en rekke nødvendige tiltak. Vectura, som er Arcus' distribusjonsselskap, hadde i 1997 et negativt driftsresultat, og det er derfor nødvendig for bedriften å sette i gang tiltak som kutter kostnader, bedrer lønnsomheten og dermed sikrer arbeidsplasser for fremtiden.

Jeg må minne om at Vinmonopolets struktur og kapasitet på distribusjonssiden var basert på en monopolsituasjon. I 1997 hadde Vectura en markedsandel på 65 %. Selskapet må tilpasse seg den nye virkeligheten.

Når det gjelder distribusjonsselskapet Vecturas virksomhet i Bergen, opplyser bedriften at styret i Arcus har bedt om at det fremmes konkrete forslag til strukturelle og driftsmessige tiltak som medfører at eiers resultatkrav til Vectura kan oppnås i 1999. Bedriften opplyser videre at det vil bli ført drøftinger med selskapets fagforeninger om eventuelle sentraliseringstiltak.

Jeg finner grunn til å minne om at Arcus er organisert som et aksjeselskap, og i henhold til aksjeloven er det selskapets bedriftsforsamling, etter forslag fra styret, som tar avgjørelser i saker som gjelder rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken. Dette er en slik sak, og det er bedriftsforsamlingen som eventuelt vil fatte beslutningen om sentralisering av hele eller deler av distribusjonsvirksomheten fra Bergen til Oslo.

Det stilles spørsmål om en slik eventuell beslutning er i strid med Regjeringens distriktspolitikk. Denne regjeringen har en aktiv og offensiv distriktspolitikk. Kommunal- og regionalminister Queseth Haarstads redegjørelse i forrige uke gir en god illustrasjon på bredden i Regjeringens satsing. Gjennom de fire prioriterte hovedområdene

• personorienterte tiltak for å påvirke flytting og befolkningsutvikling
• tilretteleggelse for nye arbeidsplasser for dagens ungdom
• reduksjon av avstandsulemper for enkeltpersoner og bedrifter og
• profilering og lokalsamfunnsutvikling som synliggjør distriktenes kvaliteter som bostedsalternativ

gir Regjeringen svar på de store distriktspolitiske utfordringene som vi står overfor. Det er kunstig å forsøke å skape en motsetning mellom en slik bred distriktspolitisk satsing og det å akseptere at statseide bedrifter løpende må tilpasse sin virksomhet til endrede markedsforhold.

Ursula Evje hadde her overtatt presidentplassen.

Leif Lund (A): Jeg takker statsråden for svaret. Det var faktisk siste del av svaret jeg var mest interessert i, for første delen var ikke noe særlig overraskende - at det i et aksjeselskap er selskapets bedriftsforsamling som er ansvarlig for driften.

Jeg vil bare peke på at kommunal- og regionalministeren i en uttalelse til Bergens Tidende den 12. februar 1998 sa følgende:

Store statseide virksomheter som Statoil, Statkraft, Posten og Telenor vil bli bedt om å gå i dialog med departementet som ønsker å drøfte planer som berører sysselsettingen i distriktene.

Videre sa kommunalministeren:

Kommunal- og regionaldepartementet skal granske og « overprøve » vedtak i alle andre departementer for å hindre økt sentralisering.

Under budsjettbehandlingen i Stortinget i høst var Arbeiderpartiet med på å omgjøre Kommunal- og regionaldepartementet til et overordnet departement gjennom opprettelsen av nye stillinger. Det er derfor jeg stiller spørsmålet om dette er i tråd med det som statsråd Queseth Haarstad uttalte til Bergens Tidende 12. februar.

Statsråd Lars Sponheim: Ja, det er det. Regjeringen fører en omfattende og god distriktspolitikk og har en løpende dialog med selskapene som en er eier av. Men det hindrer oss ikke i å være ganske strengt formelle med hensyn til de regler som gjelder etter aksjelovens bestemmelser, om at det er styre og bedriftsforsamling som står for styringen av vedkommende bedrift. At det er en dialog, og at departementet holder seg løpende orientert om hvordan det tenkes, og at en fra departementets side prøver å tilføre også andre tanker og tilnærmingsmåter, er en viktig del av den styring som skjer, men det er nå engang slik at vi har organisert en del selskaper som aksjeselskaper. Vi har endret på de politiske rammer rundt dette, noe som gjør at det er blitt konkurranse.

Jeg har ikke registrert at partiet til Leif Lund har vært uenig i dette. Det er vel faktisk de som har gått i bresjen for å få til en slik utvikling, og jeg tror at den linje som Regjeringen følger akkurat når det gjelder dette forholdet, nemlig hvordan man styrer statlige aksjeselskaper, er i tråd med det som også den forrige regjering stod for.

Leif Lund (A): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret, og jeg vil gi tilbakemelding til tillitsmannsapparatet i Arcus ut fra de svar jeg har fått i dag.

Jeg ser med spenning fram til bedriftsforsamlingsmøtet den 14. mai.