Hallgeir H Langeland (SV): SV er vel om mogleg endå lenger frå regjeringskontora enn Brende. Men eg har eit spørsmål til nærings- og handelsministeren:

Vil næringsministeren gjøre noe som helst for å stanse Norsk Hydros Utkal-prosjekt?

Statsråd Lars Sponheim: Gjennom skiftende regjeringer har det vært lagt til grunn at selskaper der staten har eierinteresser, skal drives på samme måte som veldrevne privateide selskaper. Departementet legger i sin forvaltning vekt på å følge aksjelovens krav om forholdet og kompetansedelingen mellom aksjonærene, dvs. generalforsamlingen, styret og bedriftsforsamlingen.

Dette innebærer at beslutninger vedrørende Hydros engasjement i Utkal-prosjektet i delstaten Orissa i India ikke er en sak for generalforsamlingen, men for Hydros styre og eventuelt bedriftsforsamling.

Imidlertid bør naturligvis aksjonærene være opptatt av at et selskap som Hydro driver en virksomhet som ikke bare er forretningsmessig, men også etisk og miljømessig fullt forsvarlig. Jeg vil gjerne presisere at Regjeringen forventer at norske bedrifter foretar en etisk vurdering av hvor de engasjerer seg i verden, og at det forventes at norske bedrifter legger de samme etiske standarder til grunn ute som hjemme.

Hydro utreder Utkal-prosjektet i samarbeid med to indiske og ett kanadisk selskap. Hydro har i dag en eierandel på 40 % i prosjektet. En endelig investeringsbeslutning vil først bli tatt om et års tid. Hydro fremholder at man bearbeider prosjektets miljøkonsekvenser og forholdet til lokalbefolkningen på en grundig og seriøs måte, tar problemene alvorlig og ønsker å finne fram til gode løsninger på dem. Det opplyses at prosjektet er godkjent av lokale og sentrale politiske myndigheter.

Jeg nevner at saken ble tatt opp av aksjonærer på generalforsamlingen, der Hydro ble anmodet om å holde tilbake utbyggingen av Utkal Alumina. Norsk Hydros ledelse redegjorde for prosjektet og arbeidet i India, og generalforsamlingen tok redegjørelsen til etterretning.

Regjeringen har kontakt med Hydro i denne saken. Jeg vil for øvrig nevne at Regjeringen har tatt initiativ til konkret å videreutvikle de samarbeidsrutiner vi har med bedrifter som engasjerer seg ute. Gjennom etableringen av et eget konsultativt organ under ledelse av Utenriksdepartementet vil Regjeringen bidra til å øke kunnskapen om og bevisstheten omkring etiske problemstillinger forbundet med handel og internasjonalisering i så vel offentlig som privat virksomhet. Dette skal være et forum for å diskutere de etiske utfordringene næringslivet møter ved sitt engasjement i utlandet.

Hallgeir H Langeland (SV): Eg takkar statsråden for svaret. Eg synest for så vidt det høyrest offensivt ut at ein ønskjer å sjå på samarbeidsrutinane med næringslivet som opererer i utlandet. Det trur eg er fornuftig. Ein bør ha klare retningslinjer for korleis ein driv verksemd utanlands, som me vel etter kvart skal få når det gjeld våre disposisjonar på oljefondet. Men det kan jo statsråden gjerne nemne noko om.

Frå Venstre sitt landsmøte er me kjende med at ein der meiner at Utkal-prosjektet må utsettast i påvente av ein skikkeleg gjennomgang. Eg lurer på om statsråden er innstilt på å følgje opp dette vedtaket frå Venstre sitt landsmøte - heile vedtaket, for det peiker òg på andre problemstillingar.

Statsråd Lars Sponheim: For det første deler jeg den oppfatning som representanten her gir uttrykk for, at det er viktig at myndighetene styrer med gode, generelle rammevilkår for norsk næringsliv i utlandet. Enten de er eid av staten helt eller delvis eller ikke i det hele tatt, er det gjennom myndighetsutøvelse og rammevilkår viktig å ha den nødvendige dialog og den nødvendige politiske styring med engasjementer i utlandet.

Statsråden har fulgt opp uttalelsene fra Venstres landsmøte bl.a ved å holde møte med Hydros ledelse, hvor jeg har fått en del orientering om situasjonen. Det er klart at Hydro ikke har tatt beslutning om å gå inn i dette prosjektet. Den beslutningen skal tas om ett års tid. Det er ikke sikkert om prosjektet blir realisert eller ikke. Det handler i så fall om Hydro skal være med og delta i dette. Det vil være den beslutning Hydro skal ta. Som jeg sa i mitt svar, er det tre andre eiere i dette prosjektet i India.

Hallgeir H Langeland (SV): Ein del organisasjonar som jobbar med problemstillinga i Noreg, er opptatt av at ei eventuell etablering vil vere i konflikt med ulike artiklar m.a i menneskerettserklæringa. Ut frå det som næringsministeren no seier, forstår eg Regjeringa dit hen at dersom dette er brot med klare reglar i menneskerettserklæringa, vil statsråden be Norsk Hydro om ikkje å delta i prosjektet.

Statsråd Lars Sponheim: Det er ingen tvil om at det er Hydros styre som tar beslutninger om hvordan Hydro skal styres, og ikke eier gjennom sin votering i en generalforsamling. Jeg er overbevist om at hvis konfliktnivået rundt dette er så høyt som enkelte påstår, og det er brudd på internasjonale regler om menneskerettigheter osv, vil Hydro heller ikke gjennomføre det.

Det er et lite tankekors for en del av oss i engasjementet rundt dette når man, som representanten Langeland, som jeg tror er opptatt av nasjonal råderett, ikke aksepterer indiske myndigheters nasjonale råderett over egne innbyggere i disse spørsmålene, hvis de opplysningene jeg har, er riktige, nemlig at indiske myndigheter er positive til dette prosjektet. Det må også sies at nettopp i fremdriften av dette prosjektet tror jeg det forhold at Hydro er inne i disse planene, bidrar til et helt annet fokus på menneskerettigheter og denne lokalbefolkningen enn om de andre deltakerne i prosjektet skulle ha håndtert dette alene.