Børge Brende (H):

Næringsministeren lovte i et bredt anlagt intervju med VG 30. oktober 1997 at Regjeringen skal gjøre noe med reglene for frivillig overtid og midlertidige ansettelser som er for firkantet: « Vi trenger en mer smidig tilnærming til dette med midlertidige ansettelser. » Nylig gikk statsråden ut og lovte at « Regjeringen ikke har tatt stilling til hvor mye man ønsker å utvide overtidskvoten med », men at det kommer et forslag.

Vil forslag om oppmykning av arbeidsmiljøloven på disse punkter komme i næringsmeldingen?

Statsråd Lars Sponheim: Representanten Brende innleder sitt spørsmål med å vise til at jeg har uttalt meg til VG 30. oktober 1997 om reglene for midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven. Jeg gav i den sammenheng uttrykk for at det kan være nødvendig med en gjennomgang av arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser, slik at disse på en god måte kan gjøres smidigere og tilpasset dagens situasjon på arbeidsmarkedet. Jeg sa i den forbindelse også at « Regjeringen vil dermed komme med en ny veiledning til forskriftene ».

I januar i år la Kommunal- og regionaldepartementet fram en veiledning til arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidig tilsetting. Denne veiledningen vil kunne brukes av både arbeidsgiver og arbeidstaker som en rettesnor for når det er adgang til å inngå avtale om midlertidig ansettelse. For mange arbeidsgivere vil denne veiledningen være et nyttig verktøy for å kunne utnytte den fleksibilitet som ligger i midlertidige ansettelser, og samtidig være sikker på å operere innenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Arbeidsutleie er en alternativ måte å organisere korttidsarbeid på. Ifølge sysselsettingsloven er arbeidsutleie i utgangspunktet forbudt, men det er i forskriftene gjort unntak på visse områder. Det har vært reist spørsmål om regelverket for utleie er tilpasset dagens arbeidsmiljølov, som bl.a regulerer arbeidsgivers muligheter til å tilpasse arbeidsstokken til endringer i etterspørselen. Arbeids- og administrasjonsministeren har bl.a med bakgrunn i dette oppnevnt et utvalg som skal vurdere arbeidsformidling og arbeidsutleie.

Representanten Brende viser videre til spørsmålet om en utvidelse av overtidskvoten i arbeidsmiljølovens overtidsbestemmelser. I den forbindelse vil jeg nevne at Kommunal- og regionaldepartementet har iverksatt et prosjekt på embetsmannsnivå som tar sikte på å kartlegge hvilke spørsmål som er aktuelle i forbindelse med arbeidstid. Prosjektet omfatter arbeidstid generelt, men overtid vil være et av spørsmålene som skal vurderes. Det er en utfordring å balansere regelverket i arbeidsmiljøloven på en slik måte at det både ivaretar bedriftenes behov for fleksibilitet i arbeids- og ansettelsesordninger og også viktige arbeidstakerinteresser.

Børge Brende (H): I henhold til det intervjuet med statsråden som nå har fått en viss omtale i VG, hvor det står « KLIPP UT og sjekk om Sponheim holder ord », har han kommet med det utsagnet at han

vil endre arbeidsmiljøloven, slik at bedriften kan øke dagens overtidskvote på 250 timer pr år pr ansatt

For en tid tilbake sa Sponheim i et annet intervju, som oppfølging - antar jeg - av sin tidligere lovnad om at han skulle øke overtidskvoten, at Regjeringen ikke har tatt stilling til hvor mye man ønsker å utvide overtidskvoten med, men at det kommer et forslag. Det var det spørsmålet mitt gikk på, ikke et internt departementalt utvalg som nå skal se nærmere på noe som ikke hovedsakelig er denne problemstillingen. Administrasjonsministeren var i forrige spontanspørretime ikke klar over at denne saken overhodet var diskutert i Regjeringen, og hevdet at den ikke var det på noen regjeringskonferanse. Det Sponheim nå må svare på, er hvordan han har tenkt å følge opp sine egne lovnader. Når kommer Regjeringen med dette, som han selv har sagt at han skal komme med?

Statsråd Lars Sponheim: Det er, som jeg sa i mitt svar, slik at Regjeringen arbeider på flere områder med hvordan vi skal få til en mykere tilbudsside i arbeidsmarkedet i en situasjon hvor vi har behov for å ta mer ut av arbeidskraftreserven. Det er også det jeg har gitt uttrykk for i et intervju i et ganske generelt svar, og jeg har pekt på en del områder hvor det er nødvendig å gjøre dette. Så er jeg utlagt i et intervju som fikk betydelig oppmerksomhet i påsken i mediene, sannsynligvis i mangel på andre nyheter, som om jeg har varslet at Regjeringen går inn for en utvidelse av overtidskvoten. Det gav jeg ikke uttrykk for. Derimot har jeg gitt uttrykk for at det er nødvendig å gå gjennom ulike sider ved dette, som jeg også har varslet at Regjeringen nå arbeider med, og Regjeringen arbeider med ganske stort press på seg selv for å få fram et sett av ulike forslag som kan bidra til en oppmyking av tilbudssiden i arbeidsmarkedet i forhold som vedrører både arbeidsmiljøloven, sysselsettingsloven osv.

Børge Brende (H): Nå har jeg litt problemer med å forstå hva statsråden egentlig sier. Sier han at Regjeringen nå i det departementale utvalget jobber med utgangspunkt i at man skal få til en ordning hvor overtidskvoten på 250 timer pr år pr ansatt blir utvidet, eller har man ikke tatt stilling til dette? Poenget er at statsråden som næringsminister, uten å sende ut noe dementi, gikk ut og sa at arbeidsmiljøloven skulle endres slik at bedriftene kan øke dagens overtidskvote. Det var da en i intervju skulle sjekke om han gjorde jobben sin som næringsminister en tid etterpå. Kan statsråden nå fra Stortingets talerstol forsikre om at Regjeringen jobber med utgangspunkt i hans tidligere lovnad, nemlig at overtidskvoten skal utvides, slik at vi kan skape et mer fleksibelt arbeidsmarked og få tak i mer arbeidskraft, eller er det en utredning uten føringer som ligger til grunn? Det vil jeg ha et spesifikt svar på.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg registrerer at representanten Brende vil ha innsyn i Regjeringens forberedende arbeid før sakene kommer til Stortinget. Det må vel representanten Brende få lov til å gi uttrykk for at han gjerne vil ha. Men jeg må da forbeholde meg Regjeringens rett til å komme med sine dokumenter til Stortinget med den politikken Regjeringen har på dette området, når det måtte komme, og på dette området vil det forhåpentligvis ikke for langt inn i framtiden komme viktige grep som gjør at arbeidsmarkedet fungerer enda bedre enn det det gjør i dag. Denne regjeringen fører ikke Høyres politikk, men den fører en bra næringspolitikk og en bra politikk på dette området, på et sett av viktige felter, en politikk som jeg tror kommer til å stå Høyre nærmere enn en sosialdemokratisk regjerings politikk. Så får Børge Brende på ulike måter, der han sitter og studerer gode og mindre gode artikler i VG, være frustrert over at han er såpass langt fra regjeringskontorene.