Vidar Bjørnstad (A): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til justisministeren:

Mange lokalsamfunn er urolige for det pågående omorganiseringsarbeid i politi- og lensmannsetaten og hevder at det vil skje en sentralisering. Politi- og lensmannsetaten skal være synlig og tilgjengelig i nærmiljøet.

Hva vil justisministeren gjøre for at vi skal sikre et desentralisert politi og at operative lensmannskontorer ikke legges ned slik at tilgjengeligheten for folk flest blir forverret?

Statsråd Aud-Inger Aure: Målsettingen for den vurdering av lensmannskontorer og politistasjoner som for tiden pågår i politi- og lensmannsetaten, er å effektivisere etaten slik at det frigjøres ressurser for bedring av politiberedskap og service overfor publikum.

En viktig konkret begrunnelse for at arbeidet med å vurdere grensereguleringer ble satt i gang, var at politiet og lensmannsetaten er blitt slått sammen til én etat. Mange steder var det et stort behov for å samordne lensmannskontorer som har vært lokalisert i samme by og tettsted som andre politienheter. Videre har man sett et behov for å ta hensyn til de krav og muligheter som følger av utviklingen når det gjelder befolkningsstruktur, kommunikasjoner, kommuneadministrasjon og kriminalitetsbilde. Man har også lagt vekt på å tilrettelegge etatens internadministrasjon for å oppnå målsettinger i personalpolitikk og gi faglige utviklingsmuligheter for de ansatte.

Departementet har satt som grunnleggende premiss for det omfattende arbeidet med organisasjonsutvikling som har vært gjennomført i politidistriktene, at den publikumsrettede virksomheten skal være desentralisert. Da departementet bad politimestrene om å vurdere behovet for grensereguleringer mellom lensmannskontorene, ble det uttrykkelig minnet om hva Stortinget uttalte i sin innstilling til Kriminalmeldingen, nemlig at politiet skal være desentralisert og synlig i lokalsamfunnet. Departementet forutsatte at beredskapen og publikumsbetjeningen blir minst like god som tidligere og at antallet tjenestesteder med publikumsbetjening blir opprettholdt.

Departementet har også forutsatt at politimestrene skal ha kontakt med berørte lokale myndigheter og de tilsattes organisasjoner under arbeidet med vurderinger og forslag. Det er også forutsatt at kommunene får uttale seg til de endelige forslag før de sendes departementet. Departementet vurderer grundig de forslag om grensereguleringer som politimestrene utarbeider. Alle innsendte forslag blir lagt fram for en referansegruppe der bl.a de tilsattes organisasjoner på sentralt nivå er representert. Når det gjelder saker der det har vært lokal uenighet om forslagene, har departementet lagt opp til at slike saker skal ses i sammenheng for å få en grundigst mulig behandling. Som kjent er det ifølge politiloven til sist regjeringen som beslutter eventuelle sammenslåinger av lensmannskontorer.

Jeg mener på denne bakgrunn at det ikke skulle være grunnlag for uro i lokalsamfunnene når det gjelder arbeidet med å utvikle politi- og lensmannsetaten. Tvert imot mener jeg at det er grunnlag for optimisme og tillit når det gjelder den innsats som gjøres for å sette etaten bedre i stand til å bekjempe kriminalitet og å betjene publikum så godt som mulig. Jeg er overbevist om at vi skal kunne effektivisere etaten og samtidig opprettholde en desentralisert etat med god kontakt med publikum i lokalsamfunnene.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg takker justisministeren for svaret. Det har skjedd sammenslåinger av politikammer og lensmannskontor i de senere årene, først og fremst der de har ligget i samme kommune, og det vil sikkert også kunne skje i framtida. Det er justisministerens ansvar.

Det jeg ønsket å påpeke med mitt spørsmål, var utgangspunktet for disse organisasjonsendringene, som er å sikre et desentralisert politi, nærpoliti, med god lokalkunnskap og tilgjengelighet for publikum. I denne sammenheng understreket jeg i mitt spørsmål at operative enheter ikke må legges ned slik at tilgjengeligheten for folk flest blir forverret. Det er ikke bare Arbeiderpartiet som har gått inn for et slikt standpunkt, det er en enstemmig justiskomite. Jeg er urolig for utviklingen på bakgrunn av mange innspill fra lokalsamfunn og deler av politi- og lensmannsetaten, der det sies at effektiviseringen går på bekostning av publikumskontakt. Hvis det er tilfellet, vil justisministeren etterprøve forslag som kommer opp, og sikre at vi får beholde et desentralisert politi og lokale kontorer i nær kontakt med publikum og lokalbefolkning?

Statsråd Aud-Inger Aure: Det er allerede foretatt en del grensereguleringer, men da i saker hvor det har vært enighet mellom de berørte politidistrikt, lensmannskontor og kommunale myndigheter. Vi har i den prosessen som nå pågår, overhodet ikke foretatt slike sammenslåinger. Men jeg registrerer også en viss uro ute og har fått en del henvendelser fra ordførere. Det viser seg også at når det kommer fram litt mer informasjon om hva resultatet vil bli, er det ganske mange som ser at det ikke nødvendigvis er det beste i alle sammenhenger at det sitter et visst antall mennesker rundt omkring i ulike kommuner og administrerer. Det er også et poeng at vi får frigjort ressurser slik at politiet kan komme ut og være synlig og på den måten også virke kriminalitetsforebyggende. Så mitt utgangspunkt er synlig politi, og det i full forståelse med de kommunale myndigheter. Noe lenger enn det er vi ikke kommet, og vi tar på alvor de signal Stortinget tidligere har gitt.