Marit Nybakk (A): Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til utviklings- og menneskerettighetsministeren:

Ved et besøk fra en parlamentarikerdelegasjon fra Tanzania fikk utenrikskomiteen innsyn i de overgrep mot opposisjonspolitikere som finner sted på Zanzibar.

Hva gjør Regjeringen med de åpenbare brudd på menneskerettighetene som her skjer?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Regjeringen deler representanten Nybakks bekymring over utviklingen på Zanzibar. Dette er et tema som står helt sentralt i vår løpende dialog med Tanzania.

Den politiske situasjonen på Zanzibar har røtter i en kompleks historisk, økonomisk og sosial bakgrunn i forhold til øygruppen. Uavhengig informasjon er vanskelig å oppdrive, og beskyldninger og motbeskyldninger fra de to partene i konflikten gjør det vanskelig å få et klart bilde av den faktiske situasjonen. Samtidig er det ikke tvil om at håndteringen av situasjonen på Zanzibar innebærer brudd på menneskerettighetene fra tanzaniansk side. Den fastlåste situasjonen hindrer også den økonomiske og sosiale utviklingen befolkningen på Zanzibar så sårt trenger.

Zanzibar er en autonom part av unionen Tanzania og avholdt høsten 1995 egne valg på president og nasjonalforsamling. Disse valgene var imidlertid preget av massive uregelmessigheter. Norge besluttet derfor å « fryse » utviklingssamarbeidet med myndighetene på Zanzibar inntil en dialog mellom regjeringen og opposisjonen var etablert og en kunne se en positiv utvikling i den politiske situasjonen. Dette er en reaksjon som etter hvert har blitt fulgt opp av de fleste giverland.

I min samtale med president Mkapa i begynnelsen av februar i år tok jeg opp menneskerettighetssituasjonen i Tanzania generelt og situasjonen på Zanzibar spesielt. Senest under møte med den tanzanianske parlamentarikerdelegasjonen som besøkte Norge i mars d.å, tok jeg også opp situasjonen til de fengslede opposisjonspolitikerne på Zanzibar. Det er alvorlig at myndighetene fengsler opposisjonspolitikere, og ikke minst at de tiltales for høyforræderi. En slik tiltale innebærer stor risiko for livstids- eller dødsdom, noe som vil føre til sterke reaksjoner fra det internasjonale samfunnet. Jeg har advart mot de meget alvorlige konsekvenser dette kan få for Tanzania.

Fra norsk side har vi derfor også sendt observatør til de tre fengslingsmøtene som til nå har vært avholdt på Zanzibar. Dette har vakt betydelig oppmerksomhet i tanzanianske medier og i det politiske miljø. Denne tilstedeværelsen har bidratt både til å opprettholde fokuseringen på konflikten og på menneskerettighetssituasjonen på Zanzibar, og til å legge et økende press på myndighetene for å gå inn i en reell dialog med sikte på å finne en politisk løsning. Norge har dessuten aktivt støttet ulike meklingsforsøk som har vært initiert bl.a fra samveldelandene, og vi har en løpende og tett dialog med alle sentrale giverland i Tanzania for å sikre en mest mulig samlet holdning fra giversiden.

Norge vil aktivt støtte alle forsøk på raskest mulig å finne en politisk løsning på konflikten.

Marit Nybakk (A): Jeg vil takke statsråd Frafjord Johnson for et klart svar. Det virkelig alvorlige ved det som nå skjer på Zanzibar, er etter min oppfatning at parlamentarikere er fengslet og anklaget for høyforræderi fordi de er opposisjonspolitikere og fordi de fikk for stor oppslutning ved valget og flere seter i House of Representatives, og at de, fordi de altså er anklaget for høyforræderi, risikerer dødsstraff. Det kan selvfølgelig ikke aksepteres av norske myndigheter, enten det er regjering eller storting, så lenge Tanzania antakelig er vårt viktigste hovedsamarbeidsland når det gjelder bistand - jeg mener å huske at i 1997 fikk Tanzania 305,6 mill. kr fra Norge. Og når vi tenker på tidligere reaksjoner i forhold til Kenya og Zambia, er dette alvorlig. Jeg er veldig glad for at Norge har sendt observatører til fengslingsmøtene, men jeg vil be om at Regjeringen engasjerer seg enda sterkere for å få parlamentarikerne løslatt. Jeg kan forsikre om at statsråden vil få Arbeiderpartiets fulle støtte i et arbeid vis-à-vis tanzanianske myndigheter i denne saken.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Denne saken hører definitivt til en av de triste, og bekymringen for menneskerettighetssituasjonen på Zanzibar deler vi fullt ut. Det er også grunnen til at vi har gått til det nokså uvanlige skritt å sende observatører til en rettssak. Det er ikke ofte at norske myndigheter gjør det.

Når det gjelder oppfølgingen i forhold til Tanzania, er vi i en dialog med tanzanianske myndigheter som et av de mest sentrale giverland. For den andre siden av Nybakks resonnement er at vi faktisk i kraft av å være et av de mest sentrale giverland i forhold til Tanzania også har innflytelse og muligheten til å være i en meget operasjonell dialog med tanzanianske myndigheter. Det benytter vi oss av. Det er nå planer for et besøk fra president Mkapas side til Norge i august senere i år. Hvis dette går etter planen, vil vi ha en veldig god anledning til å ta opp igjen spørsmålet om utviklingen på Zanzibar og ikke minst fengslingen av og rettssaken mot opposisjonspolitikerne. La meg også få nevne at samveldelandenes representant nå er i dialog med partene, så vi får håpe at konflikten kan få sin løsning innen rimelig tid.

Marit Nybakk (A): Jeg vil takke nok en gang, og jeg er enig i det statsråden sier om mulighetene for en operasjonell dialog med de tanzanianske myndighetene. Regjeringen har gjort menneskerettighetsspørsmål til et overordnet prinsipp i utenrikspolitikken, og jeg vil nok mene at situasjonen på Zanzibar er blant de sakene som da bør prioriteres. En del av den undertrykkelsen som Tanzanias stedlige representant eller ledelse på Zanzibar utøver, har vel også sterke etniske og religiøse overtoner. Dette dreier seg bl.a om asiater, og det dreier seg også til dels om muslimer. Tidsaspektet er etter min oppfatning viktig, og vi har fra Arbeiderpartiets side vært litt engstelig for den tiden som løper fram til besøket fra Tanzanias president i august, og mener at det kan være behov for å gjøre noe før det. Derfor vil jeg be om at statsråden engasjerer seg, eventuelt kobler inn de øvrige nordiske land før presidentens besøk, og i den grad vi kan gjøre noe fra utenrikskomiteens side i forhold til kollegaer i Tanzania og Tanzanias regjeringsparti, gjør vi gjerne det.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Til det siste: Vi vil fra Regjeringens side se svært positivt på ethvert engasjement også fra Stortingets og utenrikskomiteens side.

La meg si til konfliktens årsaker: Jeg tror kanskje vi skal være forsiktige med å trekke religiøse og etniske aspekter inn i denne saken. Uten at jeg kan påstå at jeg kjenner den fullt ut, tror jeg nok at dette har historiske røtter knyttet til forholdet mellom Zanzibar og « mainland », som det heter, altså landområdene til Tanzania, og det har vært en typisk maktkonflikt mellom de to i unionen. Her er det dype røtter, og det gjør også at konflikten er vanskelig å løse. Men den er ikke umulig å løse, og da vil jeg vise til det jeg sa i mitt forrige svar, nemlig at det kan se ut til at samveldelandenes representant nå kommer i en litt mer operasjonell posisjon i forhold til partene. Vi får i hvert fall visse positive indikasjoner på det - nye meldinger. Når det gjelder Norges rolle, vil vi nå vurdere - og vi har også en løpende kontakt med andre giverland - hvordan vi kan følge opp situasjonen. Blir det behov, vil vi følge opp dette konkret i forhold til tanzanianske myndigheter også før besøket. Det vurderer vi løpende.