Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

Helsedirektoratet, nå Statens helsetilsyn, fastslo gjennom sin utredning 2/88 at det skulle finnes et tverrfaglig behandlingstilbud til kroniske smertepasienter ved alle landets regionsykehus og et tilpasset tilbud ved våre sentralsykehus. Dette er på langt nær oppfylt.

Hvilke tiltak akter statsråden å sette i verk for å bedre tilbudet om smertelindring for kroniske smertepasienter?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten John I Alvheim tok opp dette spørsmålet i en interpellasjon i Stortinget som jeg besvarte den 23. februar 1998. Jeg gav da uttrykk for at jeg er enig i at tilbudet til kroniske smertepasienter ikke er tilfredsstillende.

Smerte er en del av mange sykdommer. Behandling av smerte hører derfor med i all medisinsk behandling. Eksempler på slike tilstander er diffuse smertetilstander og uhelbredelig kreft.

Helsetjenesten i kommuner og fylkeskommuner har et ansvar for å yte nødvendig tilbud til så vel kroniske smertepasienter som til andre pasientgrupper. Den enkelte kommune og fylkeskommune tar stilling til hvordan en vil organisere tilbudet. Det gis i dag smertebehandling ved alle sykehus, selv om smertebehandling ikke er organisert som egen virksomhet med et tverrfaglig behandlingstilbud. Alle vanlige smertebehandlingsmetoder kan utføres ved anestesiavdelingene i sykehusene. Behandling av smertepasienter kan i mange tilfeller også foregå poliklinisk. De fleste pasienter med kroniske smerter blir imidlertid behandlet av primærhelsetjenesten.

Som representanten Jan Johnsen viser til, er det i utredningen « Smerteklinikkvirksomhet i Norge », som ble utgitt i daværende Helsedirektoratets utredningsserie i 1988, gitt råd om hvordan smerteklinikkvirksomhet kan organiseres. Det har etter at denne utredningen ble lagt fram, blitt større oppmerksomhet omkring smerteproblematikk. I perioden 1992-1997 var det i gang en rekke forsøk omkring problemstillingen rehabilitering av personer med smertefulle og funksjonshemmende tilstander i bevegelsesapparatet. Erfaringene peker på at det er større behov for kunnskap som kan knytte vurderinger og tiltak til forståelse av ressurser, livsløp, funksjon, mestring og mellommenneskelige forhold. Det er opprettet et eget forskningsprogram for kroniske smertetilstander under Norges forskningsråd.

Mange har smerte på grunn av kreft med spredning. Regjeringen vil i vårsesjonen fremme en nasjonal handlingsplan for kreftomsorgen. Ekspertgruppen som utredet behov for tiltak for kreftpasienter, mener at kompetansen når det gjelder lindrende behandling, er mangelfull. Det er bl.a behov for økt utdanning av stråleterapeuter og radiografer samt legespesialister. I handlingsplanen vil det bli foreslått å bygge opp kompetansemiljøer innen smertebehandling ved regionsykehusene. Det vurderes også tiltak som kan bidra til mer utadrettet virksomhet, slik at den enkelte kan få relevant smertebehandling i hjemmet.

Flere steder er det etablert hospicetilbud for å ivareta pasienter på en bedre måte i sluttfasen. Departementet har nylig gitt tilskudd til prosjektet « Å bli gammel - omsorg ved livets slutt » ved Bergen Røde Kors Sykehjem.

Regjeringen har satt ned et utvalg, Livshjelpsutvalget, som skal utrede behovet for pleie og omsorg, herunder smertebehandling for pasienter i livets sluttfase. Dette arbeidet vil danne grunnlag for en helhetlig plan for utvikling av denne tjenesten.

Jeg vil understreke at generell kvalitetsheving og utbygging både i primærhelsetjenesten og i sykehusene gir grunnlag for å ta bedre hånd om smertepasientene.

Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret.

Jeg har et tilleggsspørsmål. I Lønning II-utvalget gikk daværende helsestatsråd Gudmund Hernes samt arbeidsdirektør Ted Hanisch sist sommer ut og gav sin tilslutning til en oppgradering av kroniske smertepasienter. Når så ulike organer finner det nødvendig å øke innsatsen for behandlingsmuligheter for denne pasientgruppen, har det bl.a bakgrunn i den ressurs som ligger ubrukt hos dem som lider av invalidiserende smerter, og som derfor ikke klarer å delta fullt ut i vårt samfunn.

Kan det åpnes for adekvat smertebehandling gjennom Rikstrygdeverkets blå resept-ordning eller en tilpasning av dette? Slik situasjonen er nå, betaler smertepasientene skatt på sykdom. Det håper jeg ikke var meningen!

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har i dag hatt møte med det utvalget som Regjeringen har nedsatt for å se på en samlet plan for pleie, omsorg og behandling, herunder smertebehandling, av alvorlig syke og døende pasienter. Blant de spørsmål utvalget vil vurdere, er de trygde-, takst- og refusjonsordninger vi har når det gjelder denne type behandling.