Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål:

Hva mener statsministeren om de endringene fiskeriministeren har foretatt med SND sine statlige støtteordninger til fiskeflåten?

Statsråd Peter Angelsen: Jeg må be om litt ekstra tid for at svaret skal bli utfyllende, ut fra sakens innhold.

Presidenten: Presidenten går ut fra at det blir innenfor rimelighetens grenser.

Statsråd Peter Angelsen: Ja, litt tid i tillegg.

Jeg er bedt av statsministeren om å besvare spørsmålet fra representanten Karita Bekkemellem Orheim da temaet som har utløst spørsmålet, ligger innenfor fiskeriministerens ansvarsområde.

Det har vært stor interesse knyttet til de overordnede fiskeripolitiske retningslinjene som er blitt fastsatt med hensyn til virkemidlene SND forvalter overfor fiskeri- og havbruksnæringen.

Også her i spørretimen 18. mars i år besvarte jeg et spørsmål fra representanten Karita Bekkemellem Orheim om dette. Siden det er reist nytt spørsmål om samme tema, vil jeg i svaret i dag gå mer detaljert inn i saken og legge spesiell vekt på hvilke endringer som er gjort i årets retningslinjer, sammenliknet med de retningslinjene som ble fastsatt i fjor av regjeringen Jagland.

Jeg har understreket overfor SND at SND skal spille en aktiv rolle for å stimulere og få frem gode prosjektideer for å nå mål på prioriterte innsatsområder der bruk av forprosjekter kan være et nyttig virkemiddel, dette for å bruke offentlige virkemidler i sterkere grad til å stimulere til og støtte opp om nytenkning som kan skape nye arbeidsplasser i distriktene.

Jeg har videre bedt SND om å legge til rette for at bedriftene bygger opp den nødvendige kompetanse for å møte nye utfordringer i alle ledd i næringen. Dette gjelder både innenfor bedriftsorganisering, ledelse, kvalitetsbehandling, produktutvikling og markedsretting. Fiskerinæringen er i hurtig endring. Våre viktigste markeder undergår løpende store, strukturelle endringer, og det er derfor av stor betydning at fiskerinæringen løpende blir i stand til å orientere seg mot nye utfordringer. Dette ønsker jeg at SND skal bidra til.

Når det gjelder fiskeflåten spesielt, er det ikke gjort vesentlige endringer i årets retningslinjer. Her står prioriteringen fastsatt av arbeiderpartiregjeringen for 1997, fast med samme ordlyd:

For å sikre gode og trygge arbeidsforhold og jevn råstoffleveranse som kan bidra til å opprettholde helårsdrift i fiskeindustrien på land, skal en ved tildeling av lån og tilskudd prioritere kyst- og bankfiskeflåten i størrelsen 15-34 meter.

Kritikken mot retningslinjene er særlig kommet fra havfiskeflåten. Dette har sammenheng med at utskiftingsrammen for fartøy over 34 meter er økt samt at interessen for utskifting i denne gruppen er økt kraftig.

Innenfor havfiskeflåten er det særlig innenfor den havgående reketrålflåten som fisker i farvannene ved Svalbard og Grønland, det er stort behov for utskifting. Dette er begrunnet i at mange av disse fartøyene er gamle og fangster i isfylte farvann med særlige krav til sikkerhet. Jeg har derfor gitt spesielt prioritet til denne fartøygruppen som består av to deler: en del med rene reketrålere, som har sin hovedtyngde på Vestlandet, og en gruppe med noe mindre, kombinerte torske- og reketrålere, som har sin hovedtyngde i Nord-Norge. Dette ivaretar behovet for utskifting både i Nord-Norge og på Vestlandet og er således balansert i den sammenheng spørsmålet er reist.

Den store utskiftingsinteressen skyldes at enkelte fartøygrupper har økonomi som gir grunnlag for utskifting og nybygg uten offentlig tilskudd. Regjeringen har i Voksenåsen-erklæringen prioritert mellomstore kyst- og banklinefartøy, en politikk vi for øvrig deler med tidligere regjeringer utgått fra Arbeiderpartiet. Siden det er bevilget begrensede midler til så vel kontraheringstilskudd som til de distriktspolitiske virkemidlene, har det vært nødvendig å prioritere.

Derfor er SND i årets retningslinjer bedt om å vise forsiktighet med å yte tilskudd til større havfiskeprosjekt innenfor grupper med god økonomi - dette fordi et fåtall store havfiskeprosjekt ville ta hele tilskuddsrammen. Dette betyr ikke at slike prosjekt er ekskludert fra tilskudd. Det SND er pålagt, er å vise varsomhet.

Jeg har merket meg talsmenn for havfiskeflåten som fremmer det syn at hvis ikke de kan få tilskudd, og alle kan få tilskudd, ser de helst at ingen får tilskudd. Dette er et syn jeg ikke deler og som er uforenlig med formålet med SND og den brede enighet det har vært om distrikts- og fiskeripolitikken. Skal vi ha en aktiv, målrettet fiskeripolitikk, må vi prioritere på en slik måte at vi stimulerer til næringsutvikling nettopp i de distrikter og innenfor de grupper som trenger offentlig medvirkning for å kunne komme opp og stå. Det bør være en kjent sak at å likebehandle grupper som har svært forskjellige forutsetninger, kun innebærer å sementere forskjeller.

I 1997 var Møre og Romsdal det fylket blant våre fremste fiskerifylker som fikk innvilget mest i kontraheringstilskudd, til sammen 23 mill. kr, etterfulgt av Troms med 19 mill. kr, Nordland med 16,7 mill. kr, Hordaland med 11,8 mill. kr, Finnmark med 10,6 mill. kr og Sogn og Fjordane med 7,4 mill. kr. Det er derfor vanskelig å se at det er grunnlag for å hevde at de små endringene som er foretatt, vil føre til at Møre og Romsdal kommer dårligere ut eller er diskriminert i fiskeripolitikken.

Avslutningsvis vil jeg understreke at den politikk som iverksettes av den enkelte statsråd og departement, i dette tilfellet Fiskeridepartementet, iverksettes på vegne av Regjeringen - noe jeg formoder er en normal situasjon i alle regjeringer.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg ber om at også spørreren kan få litt ekstra tid, siden svaret ble så omfattende som det ble fra fiskeriministeren.

Presidenten: Det kan nok ikke presidenten innvilge.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke fiskeriministeren for det lange svaret, selv om det var statsministerens syn jeg her syntes hadde størst politisk interesse. Jeg tar til etterretning at statsministeren er enig i de nye retningslinjene til SND, der det står:

... sikre en balansert regional utvikling av næringa. Det sistnevnte må spesielt sees i sammenheng med behovet for fornying av flåten i Nord-Norge.

Det som nå skjer i norsk fiskeripolitikk, har skapt stor uro på Vestlandet. Et eksempel er det som har skjedd med båten « Havsnurp », som har fått avslag for sjette gang på sin søknad om utskiftingsløyve.

Landsdelens næringspolitiske talsmann her på Stortinget, Leif Helge Kongshaug, sier at han vil trekke seg fra politikken hvis ikke « Havsnurp » får utskiftingsløyve. Som Kongshaug sier det så riktig, er det noe fundamentalt galt med norsk fiskeripolitikk hvis ikke denne saken nå får en løsning.

Helt til slutt skal jeg nå gi fiskeriministeren mulighet til både å gi « Havsnurp » et positivt svar og til å sikre Kongshaug et liv videre i norsk politikk.

Statsråd Peter Angelsen: Nå er det reist et nytt spørsmål, og jeg vet ikke hvordan presidenten vil forholde seg til det. Jeg er i stand til å gi et inngående svar for så vidt gjelder det nye spørsmålet som er reist, hvis det gis anledning til det.

Presidenten: Innenfor den tidsrammen som er til rådighet, ja.

Statsråd Peter Angelsen: Det er gitt anledning til å stille et nytt spørsmål, uten at det har vært fremmet tidligere for statsråden.

Den uro som er i Møre og Romsdal på grunn av at Fiskeridepartementet går inn for en balansert utvikling i næringen, kan jeg dessverre ikke gjøre noe med. Jeg hadde jo håpet at også de på Møre - og jeg tror at de miljøene på Møre hvor det er en slik uro, er veldig avgrensede - ville være i stand til å se hele Fiskeri-Norge under ett, og at det burde være en selvfølge også for representanter fra Arbeiderpartiet.

Når det gjelder « Havsnurp », er det som har skjedd beklagelig, men « Havsnurp » og de fartøyene som er gitt utskiftingstillatelse, er blitt behandlet under et regelverk lagt av den forrige regjeringen. Vi har endret regelverket nå ved å ha instruert Fiskeridirektoratet om at det skal tas hensyn til de eldste fartøyene først og fremst ved tildeling av utskiftingstillatelse. Det har dessverre hittil vært et problem.