Asmund Kristoffersen (A): Jeg skal få lov til å stille finansministeren følgende spørsmål:

Mange sykehus har stor mangel på legespesialister som løses ved at leger fra våre naboland i sine ferier og avspaseringsperioder leies inn til våre sykehus. I Møre og Romsdal har fylkesskattesjefen nå krevd at sykehusenes dekning av reiseutgifter for legene inn og ut av Norge skal betraktes som skattepliktig inntekt.

Ser statsråden at slik praksis vil ramme denne nødvendige legerekrutteringa, og hva kan statsråden gjøre for at sykehusene fortsatt kan ta inn disse legene uten å inntektsbeskatte reisene?

Statsråd Gudmund Restad: Finansdepartementet har vært i kontakt med Møre og Romsdal fylkesskattekontor for å bringe nærmere klarhet i spørsmålet som representanten Kristoffersen stiller. Det dreier seg om en bokettersynsrapport med konklusjon om at arbeidsgivers dekning av utgiftene til reiser i forbindelse med tiltredelse og fratredelse av vikariater skal anses som dekning av privatutgifter. Når arbeidsgiver dekker privatutgifter, skal dette regnes som lønn, slik at arbeidstakeren beskattes for dekningen, og arbeidsgiveren må betale arbeidsgiveravgift.

Borgarting lagmannsrett har ved behandlingen av en annen, men liknende sak også lagt til grunn at det dreier seg om dekning av privatutgifter. Den aktuelle dom i lagmannsretten, som teknisk sett bare gjaldt arbeidsgivers avgiftsplikt for utgiftsdekningen, er påanket til Høyesterett og derfor ikke rettskraftig.

Klassifisering av forskjellig reiseutgifter som privatutgifter eller yrkesutgifter er til en viss grad et skjønnsspørsmål. For å sikre at det utøves en mest mulig ensartet likningsmessig behandling av spørsmålet, har departementet fått hjemmel til å gi forskrift om hva som skal anses som reiser mellom hjem og arbeidssted, og hva som skal anses som yrkesreiser. Dette skjedde som ledd i skatteopplegget for 1998. Det arbeides nå med en slik forskrift. Jeg vil i forbindelse med dette arbeidet medvirke til at det aktuelle spørsmålet avklares.

Skattedirektoratet har tidligere vurdert spørsmålet om eventuell skatteplikt for utenlandske ansatte som får dekket reiseutgifter ved kortvarig arbeidsopphold i Norge. Jeg vil be om at Skattedirektoratet på nytt vurderer de aktuelle saker for å påse at behandlingen av dem er i tråd med gjeldende praksis.

Asmund Kristoffersen (A): Vi har stor spesialistmangel i Norge og spesielt i Distrikts-Norge, og ikke minst i finansministerens og mitt hjemfylke, Møre og Romsdal. Dette har som sagt vært løst ved å leie inn utenlandske leger for kortere perioder. Det har vært helt nødvendig, og jeg tror også det blir nødvendig i overskuelig framtid.

Jeg mener derfor man må se nøye på den nye tolkningen som fylkesskattesjefen i Møre og Romsdal har gjort. Den synes ikke å være særlig hensiktsmessig i forhold til rekrutteringen av leger. Det vil iallfall drive oppover kostnadene på sykehustjenester, og dermed får man behandlet færre pasienter. Det ville være svært alvorlig hvis dette bare skulle være gjeldende for ett eller få fylker, så jeg er tilfreds med at finansministeren har tatt dette opp på bred basis.

Men siden dette er nytt av året, må jeg spørre: Kan det være aktuelt å instruere de ulike fylkesskattesjefene om at en sånn ny praksis ikke må settes i verk før departementet har gitt sin avklaring?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg er enig med Kristoffersen i at man ikke må legge unødige vanskeligheter i veien for å kunne leie inn helsepersonell, for det er stor mangel på slike, ikke minst i vårt eget hjemfylke. Jeg vil også legge stor vekt på at det må være likebehandling. Det er vel ting som tyder på at siden det ligger et betydelig element av muligheter for skjønn i vurderingen av om det er en privatutgift eller en yrkesutgift man snakker om, er det nødvendig med en opprydding.

Den forskriftshjemmelen som Finansdepartementet har fått, er såpass fersk at vi ennå ikke har fått utarbeidet forskriften, men jeg vil ta den for meg så snart som mulig og sørge for at det i alle fall blir en likebehandling.

Jeg ser det vel ikke rimelig, så lenge jeg ikke vet hva denne forskriften vil munne ut i og så lenge jeg ikke har oversikt over hvordan de aktuelle skatte- og avgiftsspørsmål er behandlet ved de forskjellige fylkesskattekontorene, å be dem endre sin praksis. Men hvis forskriften foreligger snart, burde den i hvert fall gi et klart signal om og retningslinjer for hva som skal være praksis i framtiden.