Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren:

Statens forurensningstilsyn gjentar forslaget om nitrogenrensing langs Oslofjorden. 18 nye nitrogenrenseanlegg på strekningen fra svenskegrensen til Nøtterøy, med en samlet investeringskostnad på 1 milliard kroner og med en nåverdi av driftsutgiftene på samme nivå, vil bety store utgifter for innbyggerne i de berørte kommuner.

Hva vil statsråden foreta seg i forhold til anbefalingene fra Statens forurensningstilsyn?

Statsråd Guro Fjellanger: Statens forurensningstilsyn kom i begynnelsen av måneden med en vurdering til Miljøverndepartementet vedrørende overgjødslingssituasjonen langs kyststrekningen svenskegrensen til Stad. Vurderingen som er foretatt av SFT, bygger på to rapporter som er utarbeidet av en ekspertgruppe som ble oppnevnt i 1995. Ekspertgruppens første rapport forelå våren 1996, og den andre rapporten kom våren 1997. SFT fikk dermed i oppdrag å komme med en ny vurdering av overgjødslingssituasjonen langs kysten samt en anbefaling for eventuelle ytterligere tiltak på bakgrunn av de to rapportene samlet.

Miljøverndepartementet vil nå gå gjennom anbefalingen fra SFT. Det er for tidlig å si om det vil resultere i pålegg om bygging av flere nitrogenrenseanlegg enn dem som allerede er bygd eller er under bygging. Behovet for ytterligere tiltak, tidsperspektivet og kostnader vil bli vurdert i denne sammenheng.

Vurderingen som nå foreligger fra SFT, bekrefter at det er viktig å gjennomføre de rensetiltakene som allerede er satt i gang langs kysten ned mot Lindesnes, både når det gjelder anlegg som reduserer fosforutslipp, og anlegg som reduserer både fosfor- og nitrogenutslipp.

SFT anbefaler at det i tillegg innenfor en 5-10-årsperiode bør bygges ytterligere 16-18 nitrogenrenseanlegg fra svenskegrensen til Fulehuk utenfor Tønsberg. SFT sier også i sin anbefaling at nitrogenrensetiltakene i Hvaler/Singlefjorden og i Glommas nedbørsfelt bør gis høyest prioritet. Dette er i tråd med de tiltakene som allerede er satt i gang. Det er i dag bygd tre nitrogenrenseanlegg i indre Oslofjord samt ett på Lillehammer. Et anlegg er under utbygging på Gardermoen og ett på Romerike - begge ligger i nedbørsfeltet til Glomma.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg forstår at Regjeringen har disse spørsmål under nøye vurdering og ennå ikke har trukket nødvendige konklusjoner, og det er jeg glad for i og med at dette er en komplisert sak. Vi har Nordsjødeklarasjonen, som det skal tas hensyn til, og vi har også det kostnadsmessige, som påfører de kommunene som er så uheldige å bli pålagt slike renseanlegg - hvis de ikke alt er pålagt det - meget betydelige utgifter. Så jeg regner med at det blir vurdert, og at man kommer tilbake til kommunenes kostnadsside.

Jeg vil vise til årsmøtet i Oslofjordens Fiskerlag, som viser til at i perioder med økning av næringssalter i områder av kystsonen i den sørlige delen av Nordsjøen har produksjonen av fisk økt betydelig. Man er fra Fiskerlaget svært kritisk til rensetiltak fordi fjerning av næringssalter knapt har målbar effekt og samtidig reduserer produksjonen av fisk. Hvordan vurderer statsråden Fiskerlagets synspunkter når det gjelder fare for redusert fiskebestand på grunn av nitrogenrensing?

Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få si at representanten har helt rett i at det her er flere hensyn å ta, bl.a oppfølging av de forpliktelsene som Norge har påtatt seg ved å undertegne Nordsjødeklarasjonen. Jeg vil også ta avstand fra betegnelsen « de kommunene som er så uheldige å bli pålagt slike renseanlegg ». Det er ikke noe tvil om at det også fører til positive resultat i form av renere vann.

Når det gjelder vurderingen fra det nevnte fiskerlaget, har jeg ikke sett rapporten og uttalelsen, men det knytter seg vel ikke spesielt mye tvil til at for mye av den type utslipp bl.a er årsaken til den oppblomstringen av alger som er et problem også for fiskerne, vil jeg tro.

Jeg vil helt til slutt understreke at når vi skal vurdere anbefalingen i denne rapporten, kommer det til å være en samlet vurdering ut fra forurensningssituasjonen lokalt, hva som skal til for å oppfylle våre forpliktelser etter internasjonale avtaler, og hva som er effekten i forhold til kostnadene.