Asmund Kristoffersen (A): Jeg skal få stille helseministeren følgende spørsmål:

Offentlig ansatt helsepersonell og særlig legers eierinteresser og bierverv i privat virksomhet knyttet til eget fagfelt eller beslektete områder, for eksempel eierandeler i medisinske laboratorier, røntgeninstitutt, legemiddelfirma, som rådgivere for forsikringsselskaper m.m. synes å være nokså omfattende.

Hvilke tiltak kan statsråden tenke seg å foreslå for å skape større åpenhet med sikte på å kunne unngå lojalitets- og interessekonflikter eller inhabilitet?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er i dag ingen lov eller forskriftsbestemmelse som direkte regulerer offentlig ansatt helsepersonells bierverv i privat virksomhet knyttet til eget fagfelt eller beslektede områder.

I alle ansettelsesforhold foreligger det imidlertid en alminnelig og ulovfestet lojalitets- og troskapsplikt. Denne plikten innebærer også en begrensning i arbeidstakers adgang til bierverv. For helsepersonell vil kravet til forsvarlig yrkesutøvelse være en ytterligere begrensning i adgangen til bierverv der dette går ut over hovedarbeidet. Ved opprettelse eller avslutning av virksomhet i kommunen har noen grupper helsepersonell - leger, tannleger, fysioterapeuter, jordmødre, optikere og kiropraktorer - en generell meldeplikt til kommunen. Denne plikten vil også kunne omfatte bierverv. Offentlig ansatt helsepersonell er også underlagt reglene om inhabilitet i forvaltningsloven for offentlige tjenestemenn.

I utgangspunktet er det klart at offentlig ansatt helsepersonell på samme måte som alle andre arbeidstakere selv bestemmer over sin fritid, og som hovedregel kan ta arbeid for andre i fritiden. Spesielt blant offentlig ansatte leger har det i lang tid vært vanlig å ha bierverv, men det er stor variasjon i arten og omfanget av slikt arbeid.

Det forhold at offentlig ansatt helsepersonell påtar seg bierverv, kan ha flere positive virkninger. For det første innebærer ekstraarbeid en mer effektiv utnyttelse av den enkeltes kapasitet, idet vedkommende da i fritiden utfører helsetjenester i tillegg til de helsetjenester som utføres i hovedarbeidet. Ved å påta seg bierverv vil dermed helsepersonell bidra til å øke det samlede helsetilbudet. Offentlig ansatt helsepersonell vil dessuten gjennom bierverv kunne få erfaring som vil være til nytte i hovedervervet.

Det forhold at offentlig ansatt helsepersonell har bierverv eller eierinteresser i privat virksomhet, kan imidlertid reise flere problemer. For det første kan biervervet bli så omfattende at det går ut over hovedervervet. For det andre kan helsepersonell som følge av bierverv eller annet engasjement havne i lojalitets-, habilitets- og interesse- og ryddighetskonflikter. Dersom en offentlig ansatt lege f.eks har eierinteresser i en privat praksis som det er aktuelt å henvise pasienter til, vil det utad kunne fremstå som usikkert om vedkommende lege i forbindelse med henvisninger styres av personlige økonomiske interesser. Det ville være svært uheldig om det skulle oppstå tvil om offentlig ansatt helsepersonell treffer avgjørelser på annet grunnlag enn de rent faglige eller samfunnsøkonomiske.

For å sikre større åpenhet om disse forhold vil jeg derfor i ny lov om helsepersonell, som vi nå arbeider med, vurdere å foreslå en nærmere regulering av helsepersonells adgang til bierverv og adgang til å inneha interesser i private virksomheter knyttet til eget fagfelt, f.eks ved at det innføres en meldeplikt til arbeidsgiver. I tillegg kan det være aktuelt å foreslå regulering av helsepersonells adgang til å motta gaver eller andre ytelser som kan innebære en påvirkning av helsepersonells handlemåte og disposisjoner i forhold til pasienter og i arbeidsforholdet. Forslaget til ny helsepersonellov skal etter planen fremmes for Stortinget til høsten.

Asmund Kristoffersen (A): Jeg mener det er grunnleggende viktig at offentlige legers såkalte bierverv er fullt ut kjent bl.a for arbeidsgiver og for dem som leger måtte utføre arbeid for. Jeg er meget godt tilfreds med svaret og deler de vurderingene som helseministeren kom med her.

Mange leger kan ha sterke økonomiske interesser i virksomhet og firma utenom sitt eget arbeid. Det er helt legalt og kan også være nyttig. Men det som er viktig og som jeg har lyst til å understreke, er at det kan hefte tvil om hvorvidt en leges medisinske råd, råd om innkjøp av f.eks medisinsk utstyr, forskriving av medisin, henvisning til private røntgeninstitutt eller laboratorier, er totalt ubundet av legens eierinteresse i slike firma. Derfor er jeg veldig opptatt av full åpenhet omkring disse forhold.

Jeg vil stille et enkelt tilleggsspørsmål: Vil statsråden i det lovarbeidet han annonserte, legge opp til at både omfanget og arten av slike bierverv gjøres kjent?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er enig med representanten Kristoffersen i at åpenhet og gjennomsiktighet i slike spørsmål er viktig for tillitsforholdet mellom lege og pasient og for tillitsforholdet mellom helsepersonell generelt og samfunnet. Hvis vi går inn på et meldesystem, slik det er antydet i høringsutkastet til ny helsepersonellov, antar jeg at det vil omfatte både omfang og art av det bierverv eller engasjement som blir registrert. Men som sagt: Dette er spørsmål som vi nå vurderer, og konklusjonen vil vi presentere for Stortinget til høsten.