Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til sosialministeren:

I Nasjonalhjelpens Fond for Krigens ofres regelverk heter det at tillegg til hjelp i huset får bare krigsinvaliden når han har en ektefelle som på grunn av sykdom ikke makter å gjøre vanlig husarbeid. Men hvis krigsinvaliden er enslig, enkemann, fraskilt eller lignende, kan han ikke søke om dette.

Vil sosialministeren ta initiativ til å få endret denne åpenbare urimelighet i regelverket, slik at også enslige krigsinvalider kan søke om økonomisk hjelp til husarbeid?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Den ordninga representanten Vaksdal viser til, har vore i krigspensjoneringslovene sidan innføringa i 1946. Eg viser til § 6 i lova om krigspensjonering for militærpersonar, som lyder:

Er invalidens ektefelle varig arbeidsudyktig, eller er invaliden enkemann (enke) eller fraskilt og har omsorgen for barn under 18 år, kan det tilstås invaliden et tillegg til hjelp i huset på inntil 20 prosent av pensjon etter pensjonsgrunnlag kr 8.000.

Ei tilsvarande lovføresegn finn ein i § 12 i lov om krigspensjonering for heimestyrkepersonell og sivilpersonar.

Reglane kom inn i lovene om krigspensjonering i staden for ei ordning med hustrutillegg, som òg blei vurdert. I forarbeida til lovene heiter det bl.a:

« Utvalget har vært inne på tanken om et alminnelig hustrutillegg til invalidepensjonen, men fant ikke å burde foreslå dette. Utvalget så det slik at en invalid som har en frisk og arbeidsfør hustru, har en verdifull støtte i henne som setter ham i en bedre stilling enn mange ungkarer.

Annerledes stiller saken seg hvis invalidens hustru er syk og varig arbeidsufør. Det samme gjelder hvis invaliden er enkemann eller fraskilt og har omsorgen for mindreårige barn. I slike tilfelle er det rimelig at invaliden får et særskilt tillegg som han kan skaffe seg nødvendig hjelp i huset for. »

Grunnlaget for ytingar etter desse reglane er såleis at invaliden sin ektefelle er varig arbeidsufør og ikkje i stand til å utføra husarbeid. Det er helsa til ektefellen, ikkje helsa til krigsinvaliden, som er avgjerande for om yting skal bli tilkjent. Det er òg årsaka til at ytinga fell bort når ektefellen fell frå eller blir varig innlagd i institusjon.

Grunnlaget for ytinga kan òg vera at invaliden er enkjemann, enkje eller fråskild og har omsorg for barn under 18 år. Her er det eineomsorg for mindreårige barn som er avgjerande for om yting skal bli tilkjent. Når invaliden ikkje lenger har omsorga for mindreårige barn, fell ytinga bort.

Tillegg til hjelp i huset blei tidlegare lite nytta, fordi det ikkje var så mange krigsinvalidar med ein ufør ektefelle eller med eineomsorg for barn. I dag gir ein tillegget vesentleg grunna nedsett helse hos ektefellen på grunn av høg alder.

Eg har forståing for at det kan verka hardt å mista denne tilleggsytinga når ektefellen fell frå. I forhold til andre som er åleine, kan det likevel bli oppfatta som lite rimeleg dersom attlevande ektefelle får behalda ei yting innvilga på grunn av ein ufør ektefelle.

Når det gjeld hjelp i huset, vil eg minna om at dei kommunale heimebaserte tenestene skal gje nødvendig hjelp til personar som bur heime.

Ein einsleg krigspensjonist kan elles ha rett til såkalla hjelpelausetillegg dersom pensjonisten sjølv treng særleg tilsyn og pleie.

Per Ove Width hadde her overtatt presidentplassen.

Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg er både overrasket og skuffet over det. Det jeg tar opp nå, gjelder ganske få, og det vil ikke bli de store økonomiske uttellingene for samfunnet. Det er både fornuftig og riktig at en krigsinvalid får støtte dersom hans ektefelle er syk. Men dersom ektefellen blir så syk at hun dør, så bortfaller også den økonomiske støtten. Denne åpenbare urettferdighet må vi etter mitt skjønn få slutt på, slik at de hedersmenn som har bidratt aktivt til vår fred og frihet, får den hjelp de så absolutt fortjener.

Ser virkelig ikke statsråden at det er en urimelighet her, og at vi må gjøre noe med regelverket for virkelig å gi den hjelp disse menneskene fortjener?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Dette er eit regelverk som er vedtatt i ei anna tid, og dette tillegget skal etter krigspensjonslovene vera for dei med ufør kone, som difor treng hjelp i huset. Det er ikkje vanskeleg å skjøna at regelverket kan synast urimeleg for dei det gjeld. La meg då minna om at vi i dag har ei godt utbygd kommunal, heimebasert teneste. Som kjent er òg ei meir verdig eldreomsorg eit viktig satsingsområde for Regjeringa. Det er i eldreplanen lagt opp til 6.000 nye årsverk i heimetenesta dei neste fire åra - både til heimehjelp og til heimesjukepleie. Det vil òg koma krigspensjonistane til gode.