Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

I henhold til et oppslag i Bladet Tromsø 10. mars 1998 nektes en yngre kvinne å ta sertifikat her i Norge. Bakgrunnen for avslaget er at hun har fast bopel i Italia. Da hun er norsk statsborger og mye i Nord-Norge, ønsket hun en opplæring som gav henne ferdigheter i kjøring under vinterforhold. Nå må kvinnen ta sertifikat i Italia, og får ikke opplæring i å takle norske kjøreforhold.

Synes samferdselsministeren dette virker positivt på trafikksikkerheten?

Statsråd Odd Einar Dørum: Som pliktig i henhold til EØS-avtalen har Norge foretatt en tilpasning av regelverket om førerkort til harmoniserte bestemmelser fastsatt i rådsdirektiv av 29. juli 1991 om førerkort.

I henhold til førerkortforskriften kan førerkort bare utstedes til søker med fast bopel i Norge og som har oppholdt seg her i landet i minst seks måneder. I nevnte direktiv fastsettes det videre at ingen person kan inneha førerkort fra mer enn én medlemsstat, her i betydningen EØS-stat.

Bakgrunnen for ovennevnte regelverk er bl.a ønsket om et oversiktlig system hvor en eksempelvis unngår at en person som har fått førerkortet inndratt i én stat, reiser til en annen stat innen EØS-området for å få utstedt nytt førerkort.

Til representanten Nymos spørsmål vil jeg for øvrig få bemerke at jeg verken ser det som unaturlig eller negativt i forhold til trafikksikkerheten at en førerkortkandidat primært pålegges å mestre det regelverk og det trafikkbilde som foreligger der vedkommende bor til daglig, og hvor førerkortet derved også i hovedsak trolig vil bli benyttet.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er helt sikkert ikke alene om å mene at denne bestemmelsen, i hvert fall ut fra et trafikksikkerhetssynspunkt, ikke kan karakteriseres som noe annet enn rimelig tøvet. Kvinnen oppholder seg i Tromsø store deler av året, og da er det selvsagt at hun vil få større utbytte av et norsk sertifikat enn et italiensk. Der nede vil hun bare få trening på sommerføre, og alle som har kjørt bil nordpå, forstår at det kan bli noe i snaueste laget under de spesielt ekstreme kjøreforhold som vi har der oppe.

Jeg går ut fra at denne bestemmelsen er kommet for å bli. Er det da sånn at vi i forhold til EØS-bestemmelsene og for øvrig generell EU-tilpasning følger opp tidligere arbeiderpartiregjeringers EU-politikk om å være den flinkeste gutten i klassen, eller er det fortsatt en mulighet for å se på denne bestemmelsen?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det gjelder i de fleste av livets forhold at man ikke får i pose og sekk. Saksopplysningene i spørsmålet til meg var at personen har fast bopel i Italia. Hvis personen hadde hatt fast bopel i Norge, hadde hun selvfølgelig fått førerkort her, og så kunne hun ha glede av det på bedre føreforhold i Italia. Dersom man skulle fulgt representantens henstilling og gitt anledning for en person med fast bopel i et annet EØS-land til å erverve norsk førerkort, ville norske myndigheter gjort seg skyldig i brudd på EØS-avtalen. I tillegg ville det norske førerkortet vært totalt ugyldig i et annet land. Da ville vi i hvert fall ikke bidratt til å bedre trafikksikkerheten.

Så er det slik at jeg er medlem av et parti og en regjering som vedkjenner seg EØS-avtalen. Da tar vi med det som ligger i regelverket, nemlig at man i europeisk sammenheng generelt sett vil øke trafikksikkerheten. For det er jo slik at det også ferdes folk på våre veier som vi ønsker skal oppføre seg best mulig når de kommer hit.

Det er for øvrig ikke noe som hindrer denne personen i å skaffe seg tilleggsopplæring. Det er det fritt fram å gjøre.