Hallgeir H Langeland (SV): Eg har følgjande spørsmål til miljøvernministeren:

Det planlegges flere søppelforbrenningsanlegg i Norge. Blant annet planlegger bedriften Energos å bygge ut avfallsbaserte energiverk for nærmere 1 milliard kr. For at disse anleggene skal bli lønnsomme trengs det langsiktige avtaler om leveranser av store mengder avfall. Dette vil gå ut over allerede etablerte og planlagte retur- og gjenvinningsordninger.

Hva vil statsråden gjøre for å forhindre bygging av slike anlegg, eventuelt hvilke råd vil hun gi kommuner som planlegger slike?

Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få si at jeg er glad for og setter stor pris på at jeg endelig får muligheten til å svare på dette spørsmålet.

I tråd med Regjeringens politikk på avfallsfeltet vil jeg oppfordre kommunene til å satse aktivt på kildesortering av avfallet. Selv med omfattende kildesortering vil det imidlertid alltid oppstå noe restavfall som ikke gjenvinnes. For dette avfallet vil det være behov for en sluttbehandlingsløsning, og da er alternativene henholdsvis forbrenning og deponering. Det er i utgangspunktet ikke noe motsetningsforhold mellom satsing på kildesortering og investering i et forbrenningsanlegg. Men det viktige er at et eventuelt anlegg gis en riktig dimensjonering i forhold til gjenvinningspotensialet for avfallet.

Etter forurensningsloven er det kommunene som velger behandlingsløsning for avfallet. Forurensningsmyndighetene sørger for at den kommunale avfallshåndteringen skjer på en miljømessig forsvarlig måte ved å stille vilkår i utslippstillatelser. For avfallsforbrenningsanlegg stilles det bl.a krav om at energien som oppstår i anlegget, skal utnyttes, og at bare restavfall skal forbrennes, slik at anlegget ikke hindrer eksisterende eller planlagte gjenvinningsløsninger. Det stilles strenge krav til utslipp, slik at kostnadene ved avfallsforbrenning synliggjøres og overdimensjonering unngås. Eventuelle søknader om utslippstillatelse fra Energos AS vil bli vurdert av Statens forurensningstilsyn med utgangspunkt i disse momentene.

Parallelt med dette arbeider Regjeringen med virkemidler overfor næringslivet for å fremme økt gjenvinning av avfall der dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Blant annet for emballasje, blybatterier og dekk er det kommet på plass egne innsamlingsløsninger, og på mandag fastsatte jeg en forskrift som sikrer gjenvinning også av avfall fra elektriske og elektroniske produkter. Kommunene får på denne måten utvidet tilbud om mottak av utsortert avfall.

Til tross for at en rekke tiltak er satt i verk, forårsaker avfallshåndteringen fortsatt betydelige miljøproblemer som ikke prises i de kommunale avfallsgebyrene. Dette medfører ofte samfunnsøkonomisk ulønnsomme tilpasninger. Det blir for billig å sluttbehandle i forhold til å gjenvinne avfallet. Som et ledd i innføringen av grønne skatter vurderer Regjeringen derfor å foreslå en avgift på sluttbehandling av avfall i tråd med anbefalingen fra Grønn skattekommisjon. En slik avgift vil prise miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall, og dermed stimulere til økt gjenvinning av avfall.

Selv om andelen avfall som gjenvinnes, stadig øker, er det et betydelig urealisert potensial for økt gjenvinning. Erfaringer fra enkelte kommuner som ligger langt framme, viser at man kan oppnå opptil 70 % utsortering og gjenvinning av avfallet. For å realisere dette potensialet må kommunene satse på økt utbygging av kildesorteringsløsninger for ulike avfallstyper, og de må ta utfordringen i forurensningsloven om å differensiere avfallsgebyrene. Dette er sentrale momenter for å stimulere til økt gjenvinning.

Hallgeir H Langeland (SV): Eg takkar for svaret, som for så vidt hadde ein del positive vinklingar sett frå mitt synspunkt. Men eg synest nok det er eit motsetningsforhold i utgangspunktet når ein skal bygga sånne anlegg som ein her planlegg. I Averøy kommune skal ein etter planane investera 90 mill. kr, og anlegget treng 23.000 tonn avfall i året for å kunna leva. Altså må ein produsera søppel heile vegen for å halda det i live, så dette energiverket kan levera den strømmen det har sagt det skal levera. Det inneber altså at ein må levera 23.000 tonn avfall pr. år. Sånn vil det bli andre stader òg, og då er det eit motsetningsforhold dersom ein ønskjer meir gjenvinning. Dersom det blir sånn at det blir meir og meir brenning, kva vil då skje med miljøtanken til folk?

Mitt spørsmål er: Kva kan statsråden gjera for å forhindra at det blir bygt sånne anlegg?

Statsråd Guro Fjellanger: La meg få understreke at jeg tror vi er enige om hva som er målet her. Det jeg prøvde å legge vekt på i mitt første svar, var at det er viktig å få en fornuftig balanse mellom gjenvinningsløsninger og forbrenningsanlegg. Jeg understreket også at det vi stiller som krav til forbrenningsanlegg, er at det kun er restavfallet som skal forbrennes, altså det som ikke kan gjenvinnes på en fornuftig måte.

Men det er dessverre ikke sånn at alt avfall kan gjenvinnes. Noe bør også forbrennes, og da er det viktig at det skjer på en så fornuftig måte som mulig. Et eksempel på det er bark. Og da er vi opptatt av to ting: For det første at disse anleggene skal tilfredsstille fornuftige krav fra SFT når det gjelder rensing av utslipp, og for det andre at energien skal utnyttes så effektivt som mulig.

Det jeg tror er det viktige signalet fra denne regjeringen, er at vi ønsker en fornuftig balanse mellom gjenvinning og forbrenningsanlegg, og at vi ønsker at forbrenningsanleggene skal dimensjoneres slik at de ikke slår beina under planlagte og etablerte gjenvinningsløsninger.

Hallgeir H Langeland (SV): Eg takkar igjen for svaret, og eg er for så vidt einig i at me nok i utgangspunktet har same mål. Men eg er redd for at dersom det ikkje frå Regjeringa si side kjem ein del føringar, vil likevel ein del kommunar velja den enklaste løysinga, nemleg å brenna mest mogleg.

Spørsmåla mine er, for å konkretisera det endå meir: Kan ein tenkja seg ei avgift for brenning, slik som Rønbeck har foreslått tidlegare? Kan ein ha minstekrav og heilt klare vilkår for sortering? Og kan ein bli strengare i forhold til utslepp? Dette er viktige poeng fordi det vil gje dei incitamenta som kommunane treng for å gjera det riktige.

Og berre for å slenga på eit siste spørsmål sidan eg har ti sekund igjen: Har ein frå Regjeringa si side tenkt å koma med ei avfallsmelding, som fleire i desse dagar har kravt?

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg får se om jeg på min tilmålte taletid rekker like mange svar som representanten rakk spørsmål.

Jeg er usikker på om det er fornuftig å stille et landsomfattende minstekrav til hvor mye avfall som skal sorteres, fordi det er store variasjoner i lokale forhold, bl.a i avstand i kommunene. Jeg synes det er et paradoks at det faktisk viser seg at det har vært større vilje og større evne til å få på plass en del sorteringsløsninger i områder som er mer spredt befolket. Men at det må være et visst rom for lokalt skjønn, tror jeg er viktig.

Jeg mener at vi har lagt viktige føringer på forbrenningsanlegg i forhold til å stille krav om at det bare er restavfall som skal brennes. Jeg mener også at det stilles relativt strenge krav til utslipp. Det vil også bli satt i verk tiltak for å sørge for at disse anleggene blir så energieffektive som mulig, men jeg vil ikke forskuttere de meldingene som kommer fra Regjeringen, i større grad enn som så.

Når det gjelder spørsmålet om vi trenger egen avfallsmelding, er det min mening at det vi i første rekke trenger, er en gjennomgang av hvordan de virkemidlene vi har satt i verk, fungerer. Det tar Regjeringen sikte på å legge fram i forbindelse med en melding om rikets miljøtilstand som kommer i høst.

Presidenten: Spørsmål 40 er besvart tidligere.