Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 18. mars 1998

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 11

Gunnar Halvorsen (A):

Ledelsen ved Hunsfos Fabrikker har varslet at celluloseproduksjonen kan bli lagt ned. Fabrikken tar i dag imot alt av flis og mindreverdig materiale fra tømmernæringen i begge Agderfylkene. I tillegg til at 150 arbeidere ved fabrikken står i fare for å bli oppsagt, kan en nedleggelse av produksjonen få alvorlige følger for skogbruksnæringen i de to fylkene.

Vil landbruksministeren, for å sikre skogbruk og avsetning, bidra til at celluloseproduksjonen ved Hunsfos kan opprettholdes?

Statsråd Kåre Gjønnes: Representanten Halvorsens spørsmål er meget vidt og omfatter flere politiske områder, men som landbruksminister deler jeg hans bekymring for framtidige avsetningsforhold for skogbruket på Sørlandet. Som han påpeker, er celluloseproduksjonen ved Hunsfos viktig for avsetningen av flis og massevirke fra skogbruk og trelastindustri i regionen.

Norsk skogbruk og skogbasert industri er en del av et internasjonalt marked. Utviklingen i dette påvirker det norske tilbudet av skogprodukter i sterk grad. Basert på norsk råstoff har imidlertid skognæringen alle muligheter til å være konkurransedyktig både på verdensmarkedet og her hjemme - også i framtiden.

Ved å øke produktspekteret og foredlingsgraden og ved å gi gode utviklingsmuligheter for små og mellomstore bedrifter for lokal videreforedling kan det skapes nye muligheter for trevirke, ikke minst i distriktene. Regjeringen vil i forbindelse med arbeidet med den varslede stortingsmeldingen om skogpolitikken drøfte hvordan eksisterende virkemidler kan brukes for å oppnå dette.

Det ligger store utfordringer i å sørge for samsvar mellom produksjon og avsetning av trevirke på lang sikt, og samtidig sikre skogbasert industri jevn tilgang på virke produsert i Norge. Jeg ser det som viktig at samspillet mellom skogbruk og eksisterende industri opprettholdes og videreutvikles, men det er også viktig å stimulere til å utvikle alternative anvendelsesområder for trevirke.

Til representantenes spørsmål vil jeg påpeke at det her må være en viktig oppgave for alle berørte parter å finne fram til tjenlige løsninger på situasjonen, først og fremst gjennom i fellesskap å bidra til å finne ut av det aktuelle problemet på Hunsfos. Men kanskje like viktig er det på lang sikt å utvikle et bredt spekter av skogbasert næringsliv i regionen tilpasset den samlede virkestilgangen. Dette som et ledd i arbeidet for sysselsetting og verdiskaping, men også for å unngå ensidighet i avsetningsmulighetene for skogbruk og trelastindustri. Regjeringen vil støtte opp om slike målrettede satsinger framover.

Gunnar Halvorsen (A): Jeg takker landbruksministeren for svaret.

Det er to problemer som er knyttet til denne saken. Det ene er forurensningskravene knyttet opp til år 2000, som kommer som et spørsmål seinere. Det andre er lønnsomheten i denne celluloseproduksjonen. Her har bedriften laget et rent bedriftsøkonomisk regnestykke som etter hvert kan vise seg å være i det minste tvetydig - det er iallfall flere regnestykker ute og går. Jeg vil spørre statsråden om han vil love å gjennomgå det, slik at det ikke fattes vedtak den 27. denne måned på feil premisser. Og jeg vil be statsråden om å vurdere et helhetssamfunnsbilde. Det er ikke bare nedleggelse av denne cellulosefabrikken og bortfall av de 150 arbeidsplassene som i og for seg er svært alvorlig, men sagbruk i distriktet, både i Bygland og Åmli, vil i prinsippet måtte legges ned - iallfall i kortere perioder. Vil statsråden vurdere dette og ta det opp med Hunsfos Fabrikker?

Statsråd Kåre Gjønnes: Når det gjelder spørsmålet om miljø, vil jeg bare vise til spørsmålet senere i spørretimen.

Når det gjelder spørsmålet om lønnsomhet, er det klart at enhver bedrift er nødt til å vurdere sin produksjon innenfor det som har med lønnsomhet å gjøre, og at det blir gitt en bedriftsøkonomisk analyse av det, er en plikt som enhver bedrift har. Nå kjenner jeg til at det er tatt et initiativ til et møte mellom kommunen og andre interesserte og statsråder, og jeg regner med at disse problemstillingene vil bli reist og drøftet i slike samtaler.

Det jeg som landbruksminister forsøker å sette søkelyset på, er at en fra skogbruksnæringens side ikke ensidig retter blikket bare mot én bedrift. Vi må bygge opp større muligheter for å utnytte det trevirket som er. Dette vil bli helt sentrale temaer under utarbeidelsen av den skogmeldingen som Stortinget vil få til behandling i løpet av dette året.

Gunnar Halvorsen (A): Jeg fikk for så vidt ikke svar på det ene spørsmålet. Det kom kanskje ikke tydelig nok fram, og jeg vil da stille spørsmålet på en litt annen måte: Vil statsråden gjennom de konsesjonsvilkårene Hunsfos Fabrikker har, styre den avgjørelsen som skal tas den 27. denne måned, slik at den tas på et riktig grunnlag og blir et bedriftsøkonomisk riktig regnestykke? Det opereres nå i lokalmediene med at det er 500 mill. kr feil i det regnestykket som nå legges fram. Vil statsråden bruke de midler og muligheter han har?

Statsråd Kåre Gjønnes: Til det siste spørsmålet tror jeg bare jeg vil si det på den måten at statsråden har vel ingen kapasitet til å gå inn i den typen analyser som representanten her spør om. Jeg går ut fra at bedriften også har en egeninteresse her, at den vil opprettholde produksjonen hvis dette kan skje på en lønnsom basis, og at det ikke er noe absolutt ønske om å nedlegge det som eventuelt måtte være av lønnsomme arbeidsplasser. Jeg har derfor tillit til bedriften i den forstand at det er riktige analyser og beregninger som er lagt i det som til slutt vil være beslutningsgrunnlaget. Og jeg håper naturligvis at de andre spørsmålene som reises om dette, blir ivaretatt innenfor de konsesjonsvilkårene som bedriften i dag har.

: