Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Behovet for IT-utdannelse for bevegelseshemmede er skrikende. På oppdrag fra KUF i mai 1995 utredet Høgskolen i Hedmark rammefaktorer, opplegg og kostnad for et slikt studium på Rena. Blant annet sentralstyret i NHFU og Hedmark fylkeskommune går enstemmig inn for forslaget. Studiet er ikke kommet inn i budsjettene fra noen regjeringer.

Hva er statsrådens vurdering av mulighetene for at studiet kan bli operativt fra 1999?

Statsråd Jon Lilletun: Forslaget om å etablere eit studietilbod i informatikk tilpassa rørslehemma studentar ved Høgskulen i Hedmark gjeld eit treårig heiltidsstudium for totalt 60 studentar, basert på avanserte pedagogiske og teknologiske løysingar. Studiet føreset nytt undervisningsbygg og innreiing av elektronisk klasserom. Forslaget har òg løysingar når det gjeld tilpassa bustad, pleietilbod og praktisk og teknisk hjelp som sterkt funksjonshemma studentar vil ha behov for.

Dette vil vere eit svært kostnadskrevjande studium med langt høgare pris pr. studieplass enn normalt. Saka inneheld òg problemstillingar knytte til ordninga for trygd og attføring for den aktuelle målgruppa. Mellom anna desse spørsmåla har det vore arbeidd med i samråd med Sosial- og helsedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Som svar på spørsmål om same sak i spørjetimen 17. desember 1997 sa eg at eg rekna med at dei tre departementa ville ha eit grunnlag for å vurdere saka i samband med førebuinga av 1999-budsjettet. Det svaret står framleis ved lag.

Eg vil såleis avklara mitt og Regjeringas endelege standpunkt i St.prp.nr.1 (1998-1999) .

Bjørn Hernæs (H): Dette spørsmålet gjelder et studium for funksjonshemmede, og i den saken har vi nå i snart tre år stått overfor statsråder med beslutningshemning.

Jeg takker for svaret. Det var ikke mye innhold i det, og spørsmålet blir: Dette gjelder en gruppe mennesker som har en alvorlig funksjonshemning, bevegelseshemning, som kan gjøre en fullverdig jobb hvis de får en relevant, adekvat utdannelse, og hvor særlig informasjonsteknologi åpner mulighetene for å kunne gjøre dette arbeidet. Og det er en gruppe i samfunnet som sannelig ikke har stått først i køen når det gjelder tildeling av ressurser for å kunne klare seg på egne ben.

Jeg hadde håpet at statsråden kunne ha gitt litt mer føringer om hva han selv synes. Det er tross alt en utredning fra det departement som han nå selv leder. Når det henvises til at dette er et kostnadskrevende studium, har jeg lyst til å spørre om statsråden er enig i at det også er kostnadskrevende for samfunnet og moralsk ganske belastende for dem det gjelder at de ikke kan få tatt en utdannelse som gjør dem i stand til å yte en innsats for samfunnet istedenfor å belaste det. Det er også en kostnadskrevende del av det vi nå snakker om.

Statsråd Jon Lilletun: Eg deler mange av representanten Hernæs sine vurderingar av verdien av eit slikt studium. Men når representanten Hernæs etterlyser handlekraft, må eg få lov å minne om at grunnen til at eg nemnde at det er kostnadskrevjande og må avklårast i forhold til ei rekkje ordningar, er at det faktisk må arbeidast inn i samband med eit budsjett. Det er ikkje mogleg å ta eit slikt standpunkt i lause lufta, utan at det samtidig er ein del av ein budsjettprosess. Det ber eg om respekt for. Då ville det òg vere feil å kome med konklusjonane no, før dette arbeidet er avslutta. Men eg er glad for representanten Hernæs sitt engasjement for den gruppa som dette gjeld, og det er opplagt at det vil vere svært positivt for den gruppa han omtalar.