Gunnar Breimo (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

Statoil Norge AS, markedsføringsselskapet til Statoil, sentraliserer store deler av sin virksomhet. Dette innebærer reduksjon i antall ansatte med ca 20 % tilsvarende ca 140 ansatte. Denne sentraliseringen vil i første rekke ramme arbeidsplasser i distriktene.

Er det nødvendig at statens eget selskap leder an i tappingen av verdifulle arbeidsplasser i distriktene?

Statsråd Marit Arnstad: For å kunne møte sterk konkurranse og lave fortjenestemarginer i detaljmarkedsføringen av drivstoff og oljeprodukter har Statoil funnet det nødvendig å samordne sin virksomhet i Skandinavia. Ved å samordne virksomhetene i Norge, Sverige og Danmark vil selskapet spare 400 mill. kr. Det vil dessverre også medføre en redusert bemanning som en del av en større omstillingsprosess. Omstillingsprosessen er også satt i gang for å sikre en mer langsiktig og landsdekkende virksomhet på markedsføringssiden.

Nedbemanning synes uunngåelig, og den vil bli fordelt med ca en tredjedel i hvert land. Den vil søkes løst ved overgang til andre stillinger i konsernet, naturlig avgang eller frivillige løsninger. En vil så langt som mulig unngå oppsigelser.

Virksomheten i distriktene, med salgsrepresentasjon og anleggsstruktur, vil stort sett bli opprettholdt som før, slik at tjenestetilbudet til folk flest i liten grad blir berørt. I Statoil vil nedbemanningen antakelig omfatte ulike stillingstyper og -nivåer, men vil kun i begrenset omfang berøre arbeidsplasser i distriktene. Det er derfor ikke riktig, slik representanten antyder i sitt spørsmål, at samordningen i første rekke vil ramme arbeidsplasser i distriktene.

Gunnar Breimo (A): Jeg takker for svaret.

Ofte framstilles det som det settes likhetstegn mellom effektivisering og sentralisering. Det er det etter mitt skjønn ikke lenger dekning for, med den teknologien vi i dag rår over. Derfor bør svaret på det konkrete spørsmålet være et klart nei. Det er ikke nødvendig at statlige selskap fører an i sentraliseringen, og for så vidt fikk jeg positivt svar fra statsråden.

Det bildet statsråden tegnet, stemmer imidlertid ikke helt med de opplysninger jeg har fått gjennom media. Her framstilles det som om prosessen nettopp vil gå ut over distriktene, at distriktene rammes hardest, og at overflødige vil få tilbud om alternativt arbeid, men da sentralt. Kommunalministeren har nå kalt inn Statoil, Telenor, Statkraft m.fl. til møte for å diskutere hva de kan bidra med for å stanse flyttestrømmen. Den aktuelle fagforeningen har utarbeidet alternative forslag som viser at man kan oppnå samme lønnsomhet med samme antall arbeidsplasser. Kan statsråden tenke seg å be Statoil kikke nærmere på de planene?

Statsråd Marit Arnstad: Ut fra de opplysningene jeg er gjort kjent med, er en slik nedbemanning ikke tenkt å ramme distriktene spesielt. Den skal i liten grad berøre arbeidsplassene i distriktene. Men jeg må si meg enig med representanten Breimo i at det i enhver situasjon er uheldig å måtte nedbemanne, men i dette tilfellet er det altså konsernets forretningsmessige vurdering at det er den muligheten en har til å sikre langsiktig og solid drift, og også sikre et landsdekkende nett av bensinstasjoner.

Jeg tror det er positivt å være i dialog med store konsern i Norge når det gjelder hva de kan bidra med i distriktspolitisk sammenheng. Men jeg må få legge til at dette er konsernets forretningsmessige vurdering, og representanten og hans parti har sjøl i Stortinget vært med på å nedfelle at Statoil skal operere på et forretningsmessig grunnlag.