Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 11. februar 1998

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 43

Gard Folkvord (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

Vår kraftforedlende industri er verdens reneste. Bransjen har planene klare for milliardinvesteringer, dersom industrien fortsatt beholder sin konkurranseevne. I et intervju med Bergens Tidende 2. januar 1998 antyder nærings- og handelsminister Lars Sponheim at prisen på industrikraft over tid nesten kan fordobles.

Er statsråden enig i dette?

Statsråd Marit Arnstad: Industrien dekker det meste av sitt kraftbehov gjennom langsiktige kontrakter og egenkraft. Kontraktene med Statkraft utgjør over halvparten av kraftforbruket i den kraftkrevende industrien og i treforedlingsindustrien. Disse kontraktene vil utløpe i årene 2004 til 2011. Det er bred politisk enighet om, og Regjeringen har det nedfelt i Voksenåsen-erklæringen, at industrien fortsatt skal sikres forutsigbare rammebetingelser for kraften. Det vil si langsiktige kontrakter på konkurransedyktige og rimelige vilkår. Regjeringen vil i løpet av året komme tilbake til Stortinget med et forslag om vilkårene for videre statskraftleveranser. Utformingen av disse vilkårene, og hvilket prisnivå de vil ligge på, vil det sjølsagt være for tidlig å si noe om.

Gard Folkvord (A): Jeg takker statsråden for svaret. Det nåværende industrikraftregimet skal om få år erstattes av et nytt. Arbeiderpartiet har slått fast både i partiprogram og langtidsmelding at industrien skal sikres kraft til konkurransedyktige vilkår.

Når Regjeringen i dette spørsmålet ved handelsministerens uttalelse i Bergens Tidende sender ulike signaler, skaper dette usikkerhet ikke minst hos de 13.000 ansatte i kraftforedlende industri.

Prisnivået for industrikraft ligger internasjonalt i snitt på ca 14 øre/kWh. Det er om lag 40 % over snittprisen i Norge, men på linje med prisen for tildeling av ny kraft. Norge har meget gode forutsetninger for å kunne fornye industrikraften til vilkår noe under snittprisen internasjonalt.

Departementet har i lang tid jobbet med det nye industrikraftregimet. Har departementet i dette arbeidet tatt hensyn til det faktum at prisen på industrikraft internasjonalt har gått ned?

Statsråd Marit Arnstad: Når representanten her refererer til Arbeiderpartiets programformuleringer, opplever jeg at det i stor grad er samsvar mellom Arbeiderpartiets holdning og det Regjeringen har nedfelt som holdning i Voksenåsen-erklæringen.

Jeg er kanskje litt forundret over måten Sponheims uttalelse til Bergens Tidende tolkes på. Så vidt jeg kan se, er ikke Sponheims uttalelser til Bergens Tidende så dramatiske som en her ønsker å gjøre dem til. Prisen på nytildeling av kraft etter det såkalte 104-regimet ligger ikke så langt unna det Sponheim har antydet. Faktum er jo at Sponheims antydning om pris er ganske godt i samsvar med det arbeiderpartiregjeringen la til grunn som normal pris ved tildeling av denne type kontrakter.

Regjeringens mål omkring fornyelse er klart i den forstand at vi ønsker at det fortsatt skal være mulighet for langsiktige kontrakter til konkurransedyktige priser. For øvrig vil jeg ikke foregripe de forslag eller vurderinger som vil ligge i det arbeidet som nå er igangsatt.

: