Tomas Norvoll (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Guds Menighet har i dag en privatskole på Vikten i Flakstad. De har søkt om støtte til enda en skole på Ørsnes i Vågan. Avisen Nordlands Framtid har avslørt at menigheten nekter personer som er utstøtt, å følge slektningene sine til graven. Flere personer har også stått fram og fortalt om overgrep.

Mener statsråden at det er riktig med statlig støtte til Guds Menighet, gjennom overføringer til skolen, og vil slike forhold som her er avslørt, bli tatt med i vurderingen av den nye søknaden?

Statsråd Jon Lilletun: Eit av dei formåla som gir grunn til godkjenning etter privatskulelova, er at skulen er « Skipa av religiøse og/eller etiske grunnar », jf. lova § 3 bokstav a. Etter lova § 25 nr. 2 skal vertskommunen og statens utdanningskontor i fylket uttale seg. Etter privatskulelova § 25 nr. 3 avgjer så departementet « i kvart einskilde tilfelle om skulen tilfredsstiller krava etter denne lova, og om skulen etter ei samla vurdering skal godkjennast med rett til tilskot ».

Når det gjeld denne konkrete saka, må vi sjå om søknaden held mål fagleg og med omsyn til dei rammevilkåra som elles gjeld. Private skular må såleis fylle dei same faglege kvalitetskrava som tilsvarande offentlege skular. I den samla vurderinga etter privatskulelova § 25 nr. 3 kan ein leggje vekt på skulepolitiske omsyn.

Eg viser i den samanhengen til at det skal vere eit skilje mellom skulen og trussamfunnet. Dette vil òg gjelde for Guds Menighets skole på Ørsnes. Det er såleis skuledrifta og ikkje trussamfunnet som får tilskot etter privatskulelova.

Departementet vil starte sluttbehandling av denne saka når alle dokument ligg føre.

Tomas Norvoll (A): Jeg takker statsråden for svaret, og er glad for at skolepolitiske hensyn også kan tas med i vurderingen her. Da kan man jo nevne at Napp skole i Flakstad er truet av nedlegging. Ørsnes skole vil uansett bli nedlagt, hvis det blir gitt tillatelse til en ny privatskole i bygda der. Så det håper jeg det blir lagt vekt på.

Men mitt hovedanliggende er at vi gjennom privatskoleloven nå er med på å finansiere isolasjon av elever. To tidligere medlemmer i sekten uttaler at man benytter « streng tukt, sjikane, vilkårligheter, hets og trusler, gjerne ikledd vakre formuleringer med bibelhenvisninger, for å tvinge til lydighet og lojalitet i flokken. » Det er dette barn blir lært opp til i privatskolen. Og spørsmålet er: Bør ikke vi som politikere være skeptisk til å bruke offentlige midler til å finansiere den type utdanning og oppdragelse? Og hvis det ikke er mulig med dagens lov å ta slike hensyn, håper jeg at statsråden tar det med i vurderingen når det kommer et nytt forslag til privatskolelov nå i vår.

Statsråd Jon Lilletun: Grunngjevinga for offentleg tilskott til private skular ligg fyrst og fremst i foreldreretten. Det skal vere mogleg for foreldre å etablere alternativ til den offentlege skulen, ut frå at det er foreldra som har hovudansvaret for oppsedinga av barna sine. Men sjølvsagt skal desse skulane òg drive etter norsk lov, og det skal vere eit tilsyn som syter for at føremåla med lova vert tekne vare på.

Eg har ikkje dokumentasjon på at dét ikkje er tilfellet ved den grunnskulen som representanten Norvoll her viser til. Samstundes er det klart at denne statsråden ikkje har noko ynske om at det skal kunne drivast skule på ein måte som gjer at barn ikkje får den opplæringa og det tilsynet dei skal ha. Men eg er nøydd til å byggje på saklege tilsynsrapportar, og ikkje på tilfeldige avisoppslag.