Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

En fersk rapport fra Høgskolen i Molde viser at 74 % av skiftarbeidende kvinner og 80 % av kvinner som arbeider halv tid eller mindre, vil ta imot kontantstøtte i stedet for å jobbe.

Hvordan ser ministeren på en slik utvikling, og har Regjeringen noen planer for å fylle de hullene i arbeidsmarkedet som disse kvinnene vil etterlate seg?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Kontantstøtten innføres som en velferdsreform, ikke som en arbeidsmarkedsreform. Etter departementets vurderinger vil kontantstøtten ha relativt moderate effekter på arbeidsmarkedet, og på usikkert grunnlag kan vi anslå en reduksjon på 5.000 - 10.000 årsverk når kontantstøtten er innarbeidet for 1- og 2-åringer. Disse anslagene er på nivå med anslagene fra Statistisk sentralbyrå, som har anslått at ca 5.000 personer kan komme til å trekke seg ut av arbeidsmarkedet.

Sylvia Brustad refererer til en undersøkelse fra Molde som har forutsatt at foreldre som mottar kontantstøtte, selv må være hjemme. Denne undersøkelsen kan derfor ikke belyse virkningen av Regjeringens forslag til kontantstøtte. Dessuten er svarene basert på hypotetiske valg, og det er ikke sikkert at folk faktisk tilpasser seg slik de oppgir i undersøkelser av denne typen.

Den kraftige økningen i etterspørselen etter arbeidskraft vi har hatt de siste årene, har ført til at mange arbeidsgivere nå har problemer med å skaffe seg kvalifisert arbeidskraft. Knapphet på arbeidskraft er bekymringsfullt fordi det kan føre til økt lønns- og prispress. Det er Regjeringens mål at presset i økonomien og i arbeidsmarkedet ikke skal slå ut i økt inflasjon. Med økt inflasjon og svekket konkurranseevne står vi i fare for større arbeidsledighet.

En god og effektiv formidling vil fortsatt være et viktig virkemiddel i Regjeringens politikk for å unngå flaskehalser i arbeidsmarkedet. På denne måten vil vi bl.a legge til rette for økt mobilitet i Norge og over landegrenser. Kvalifiseringstiltak er et viktig virkemiddel for å utnytte arbeidsstyrken best mulig, bl.a gjennom å arrangere kurs på fagområder som etterspørres i bedriftene. Arbeidsmarkedstiltak kan også hindre at arbeidsledige på varig basis blir støtt ut av arbeidsstyrken.

Flere av de som i dag arbeider deltid, bør stimuleres til å øke sin stillingsandel. Dette kan bl.a gjøres ved å legge arbeidet bedre til rette for den enkelte gjennom f.eks en mer fleksibel arbeidstid. Det er mange som står utenfor arbeidsstyrken som kan stimuleres til å bli yrkesaktive. I tillegg er det fortsatt mange ledige, bl.a innvandrere, som ønsker arbeid.

Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret, men syns vel egentlig ikke at jeg fikk svar på det jeg spurte om. Jeg er jo glad for at statsråden i hvert fall et stykke på vei deler min bekymring for virkningene i forhold til arbeidsmarkedet. Og nettopp derfor er jeg overrasket over at Regjeringa lager en ordning som riktignok markedsføres som en velferdsordning, men som faktisk vil føre til at mange deltidsansatte med lav lønn vil gå tilbake til hjemmet fordi det blir mest økonomisk lønnsomt. Jeg syns det er rart at en lager en ordning som stimulerer folk til gå tilbake til hjemmet istedenfor å jobbe mer, slik arbeids- og administrasjonsministeren her tar til orde for. Vi vet at det er stor mangel på arbeidskraft i mange næringer, f.eks innenfor helse- og eldreomsorgen, der vi nå faktisk trenger mange, og hvor vi vet mange kvinner jobber. Så jeg skulle ønske at statsråden kunne svare på hvordan en har tenkt å fylle de hullene som vil komme. Etter statsrådens egne beregninger skjønner jeg det kan bli en reduksjon på mellom 5.000 og 10.000 årsverk på grunn av denne ordninga - hvordan vil en da fylle dette opp igjen, slik at vi også greier utfordringene spesielt innenfor eldre- og helseomsorgen i tida framover?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Enhver regjering, eller for så vidt ethvert parti, som ønsker å innføre en velferdsreform hvor poenget er at barn og foreldre skal få mer tid sammen, vil måtte komme til å innføre en reform som gir virkninger på arbeidsmarkedet i større eller mindre grad.

Når det gjelder kontantstøtten, har vi lite underlag å bygge på. Hvilken virkning dette vil ha på arbeidsmarkedet, vil være helt avhengig av hvordan foreldrene velger. Og det er viktig at vi innfører sånne reformer gradvis, for nettopp å kunne se virkninger og eventuelt gjøre det som trengs for å forebygge utslag f.eks på arbeidsmarkedet.

I min kommune, Kongsberg, er det gjort en forespørsel liknende den de gjorde i Molde, og her er utslagene langt mindre. Slik det ser ut i dag, antar man at kanskje 5 av 550 og kanskje 45 når kontantstøtteordningen er fullt utbygd, vil bruke denne ordningen. Så utslagene er veldig usikre, og vi må følge reformen nøye.