Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

I Hove asylmottak på Tromøy ved Arendal er rundt 100 asylsøkere innkvartert i påvente av å få avgjort sine søknader om opphold i Norge. Enkelte har oppholdt seg i Norge i over 4 år, og fått behandlet inntil flere anker med påfølgende avslag. Allikevel blir de boende ved mottaket i lengre tid. Lang saksbehandlingstid og sendrektighet er blitt et alvorlig problem ved mottaket.

Hva vil justisministeren gjøre for å nedkorte behandlingstiden og raskere hjemsende de som har fått/får avslag?

Statsråd Aud-Inger Aure: For asylsakene er målsettingen at søkerne skal ha mottatt endelig vedtak fra utlendingsmyndighetene innen seks måneder. I en del saker har det vist seg at dette ikke er tilstrekkelig. Utlendingsmyndighetene har arbeidet med ulike effektiviseringstiltak gjennom lang tid, et arbeid som også vil bli videreført. Lang saksbehandlingstid i asylsaker vil ofte føles som en tilleggsbelastning for asylsøkere, men i enkelte saker er ikke dette til å unngå. Det kan bl.a ha vært behov for tidkrevende undersøkelser i asylsøkernes hjemland.

Når noen har oppholdt seg her i landet så lenge som representanten Andersen viser til i sitt spørsmål, er imidlertid utgangspunktet at dette ikke har sin årsak i utlendingsmyndighetenes behandling av søknadene. Årsaken er i mange tilfeller en følge av at hjemlandets myndigheter nekter å ta tilbake egne borgere. I andre tilfeller skjuler den enkelte asylsøker sin identitet. Dersom myndighetene ikke greier å bringe riktig identitet og nasjonalitet på det rene, lar det seg heller ikke gjøre å returnere de det gjelder.

Jeg kan forsikre at utlendingsmyndighetene gjør store anstrengelser for å fastslå identiteten til dem som skjuler denne, eller som det er grunn til å anta oppgir falsk identitet. Vi forholder oss heller ikke passive til land som ikke tar imot egne borgere. Vi deltar aktivt i internasjonale fora der disse spørsmålene tas opp, og forsøker også å komme i dialog med myndighetene i de land det gjelder for på generelt grunnlag å få åpnet for at hjemsendelse av personer med avslag kan skje i henhold til internasjonale forpliktelser.

Når noen har oppholdt seg lenge i Norge uten at utsendelse har latt seg gjennomføre, og det heller ikke er utsikter til at det vil kunne la seg gjøre, vil vi måtte vurdere situasjonen for disse. Dette gjelder særlig barnefamilier. Departementet arbeider for tiden med disse spørsmålene og vil gi dem prioritet.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker for svaret. Jeg reagerer noe på at statsråden ikke synes å inneha den nødvendige kraft og vilje til virkelig å ville gjøre noe med disse alvorlige problemene. Som ansvarlig statsråd har justisministeren allerede sett at hennes signaler om en oppmykning av asylpolitikken er tolket dit hen ute i verden at Norge nå er åpent på vidt gap for asylsøkere, og trolig vil dette bare være en begynnelse.

Asylstrømmen har økt dramatisk over natten, og det vil ytterligere bidra til å belaste behandlingskapasiteten for asylsøknader. Det er derfor å anta at behandlingstiden for asylsøknader bare vil øke i tiden framover. Det blir aldeles feilslått når asylsøkere får innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag ved at lang oppholdstid i Norge blir et vesentlig kriterium.

Jeg vil stille tre spørsmål: Mener statsråden at i den situasjon hun nå har brakt landet inn i, gjennom sin markedsføringskampanje av Norge som de åpne grensers land, er mulig å unngå at det fortsatt vil ta inntil fem år for å få unnagjort enkelte asylsøknader? (Presidenten klubber.) Skal treg saksbehandling være et kriterium for å få opphold på humanitært grunnlag i Norge? Og til slutt: Vil statsråden vektlegge folkeflertallets meninger i disse spørsmål?

Presidenten: Presidenten vil minna om at tilleggsspørsmålet skal vera innanfor 1 minutt.

Statsråd Aud-Inger Aure: Svaret på det første spørsmålet fra representanten Andersen er at jeg tar avstand fra problemstillingen at den tilstrømming vi har av flyktninger fra Kroatia i dag, er et resultat av en markedsføring. Det er et resultat av uro i det landet man flykter fra, og markedsføring er overhodet ikke brukt fra Regjeringens side.

Treg saksbehandling gir selvfølgelig ingen grunn til at man skal få være i landet, og det er heller ikke riktig. De fleste asylsaker er avgjort innen to-tre måneder, og så kommer kravene om ny behandling, anke, og den type vurderinger. Og dette er et rettssikkerhetsspørsmål: Ønsker man at de skal ha muligheten til å få komme med opplysninger man kanskje har glemt? Ønsker man at de skal ha muligheten til å få vurdert sine saker i lys av en senere utvikling? Her er det veldig mange ting som spiller inn.

Dette er påstander som faller på sin egen urimelighet. Jeg får ikke tid til å svare på det siste spørsmålet, og får vel akseptere det.